Rektor på Ole Vig, Arild Ofstad.
Rektor på Ole Vig, Arild Ofstad.

Mens Norge stengte, jobbet denne rektoren og resten av hans skole med å fornye fagene

Midt oppi nasjonal nedstengning, sto videregående skole oppi en av de største omveltningene på mange år. Samtidig som de organiserte digital undervisning, skulle de planlegge fagfornyelsen. Yrke har hørt med ledelsen på Ole Vig i Stjørdal, om hvordan de gjorde det.

Publisert

Yrke har tatt pulsen på hvordan Ole Vig videregående skole i Stjørdal løste arbeidet med å innføre nye læreplaner og ny struktur på opplæringen, samtidig med omfattende arbeid med på smittevern.

Ledelsen på Ole Vig, en av de virkelig store skolene i Trøndelag, oppsummerer med at mye har fungert. Da Norge stengte ned 13. mars, var de allerede godt i gang med arbeidet, sier rektor Arild Ofstad og assisterende rektor Berit Selbæk.

Før nedstengingen hadde skolen gjennomført flere utvidede møteøkter i tillegg til personalseminar med fagfornyelsen som tema. Det mener de var en nøkkel til at Fagfornyelsen har fått en god start ved skolen.

Det mener de var en nøkkel til at gjennomføringen foregikk forholdsvis smidig.

Det hjalp også at skolen fikk en litt stillere periode da eksamen ble avlyst på vårparten, beskriver ledergruppa på Ole Vig.

— Vi hadde en plan

Vi treffer rektor, assisterende rektor og tre av avdelingslederne på Teams, og alle beskriver en bratt læringskurve for hvordan hele skolemiljøet måtte tilegne seg digital kompetanse på rekordkort tid. Parallelt med dette fortsatte skolemiljøet å jobbe med innføringen av nye læreplaner og nye fag og ny måte å drive undervisning på.

– Vi hadde en plan for hvordan vi ønsket å legge opp arbeidet med fagfornyelsen. Vi startet med å jobbe målrettet med dette på nyåret i 2020. Da var partssamarbeidet med organisasjonene viktig, i tillegg til at områdeansvarlige og fagteamansvarlige ble involvert i planarbeidet, beskriver Selbæk.

Hun sier at skolen startet med overordnet del, og delte det pedagogiske personalet i grupper på tvers av fag og programområder.

– Vi hadde faste grupper som møttes i to utvidede møteøkter før det stengte ned, og vi rakk også å gjennomføre personalseminar der personalet jobbet i de samme gruppene. Vi hadde gode runder på overordnet del og arbeidet helt uavhengig av fag- og programområder, beskriver hun.

– Deretter jobbet vi med fagplanene i de ulike fagteamene, fortsetter rektor Ofstad, og beskriver at det ble gjennomført møter med områdeansvarlige og fagteamansvarlige der de deltok aktivt i planleggingen av arbeidet videre for sine fag.

Lagt på is

Og så rammet koronakrisen alle, også norsk skolesektor.

– Da vi stengte ned, la vi alt om fagfornyelsen på is. Da vi så at det ville vare en stund, måtte vi ta tak i tråden på nytt, beskriver skoleledelsen.

Her pleier det å vrimle av elever . Under koronanedstengningen var området nesten tomt.
Her pleier det å vrimle av elever . Under koronanedstengningen var området nesten tomt.

– De nye læreplanene i programfag både på studieforberedende og yrkesfag kom veldig sent, men vi fikk brukt en del tid på dem rett før sommerferien. Avlysingen av eksamen for elevene ga oss litt ekstra tid til å kunne jobbe med innhold og planer for neste år, sier rektor og assisterende rektor.

Nå måtte skolen bokstavelig sette alle kluter til.

De fem ler godt av at det samtidig med jobbing med vasking av pulter og smittevern, også ble tid til å sette ut i live en reform som har vært planlagt av skolemyndigheter i flere år.

For Ole Vigs vedkommende har fagfornyelsen blant annet fått stor innvirkning på programområdet design og håndverk, som nå er blitt til frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.

Frisørfag uten frisører

– Jeg vil si at for elevene våre har fagfornyelsen betydd store endringer i hva vi lærer dem, sier Rune Hanger, avdelingsleder for bygg- og anleggsfag, frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, elektro- og datateknologi og teknologi og industrifag.

– På hvilken måte?

– Vi har jo fått inn flere fag allerede i vg1, sier Hanger, som viser til at elevene på vg1 faktisk skal igjennom frisør og blomster som er helt nytt.

Ole Vig utdanner blant annet yrkessjåfører
Ole Vig utdanner blant annet yrkessjåfører

– Der er vår kompetanse litt vaklende, men dyktige lærere holder på å kurse seg opp, vi har ingen frisører eller blomsterdekoratører blant lærerne, men vi har kjøpt inn utstyr både i frisørfaget og blomsterfaget. Vi trenger nok året til å finne vår måte å drive dette på, men vi henter krefter utenfra, og veien blir litt til mens vi går, beskriver han, noe resten av lederteamet nikker og sier seg enige i.

Hanger sier det på skolen er elever som vil bli frisører. Skolen tilbyr ikke frisør på vg2, men må likevel tilby frisør- og blomsterfaget på vg1, slik fagfornyelsen legger opp til.

Også for teknologi og industrifag er det endringer.

– Jeg vil si at teknologi og programmering har kommet mye sterkere inn allerede på det første året, sier avdelingslederen.

– Er elevene som startet i høst, en slags forsøkskaniner, som det første kullet som begynte etter fagfornyelsen?

Tidlig å ha en fasit

– For elevene er jo alt nytt uansett. Men det er klart at fagfornyelsen har virket inn på hele skolen - vi må jo finne veien litt mens vi går. Vi gjør oss hele tiden nyttige erfaringer, men vi driver i tråd med læreplanene, sier de fem.

– Det går på dybdelæring og tverrfaglighet – vi har jobbet med en felles forståelse av den overordnede delen av læreplanen gjennom arbeid i tverrfaglige grupper. I tillegg er det endringer i fellesfagstrukturen, for eksempel at yrkesfagelevene ikke skal ha noe norsk første året, men på vg2, sier Ofstad.

– Jeg tenker at en av de tøffeste endringene for elevene, er at all engelsken kjøres på vg1. Vi er spente på eksamenstrekket i engelsk på yrkesfag det første året, sier Ragnhild Moe som er avdelingsleder for anleggsteknikk, transport og logistikk og yrkessjåfør på skolested Sutterøy.

Også for elevene som skal gå videre på transport og logistikk, er det endringer i forbindelse med fagfornyelsen. Før gikk veien dit gjennom service og samferdsel, nå går den dit gjennom teknologi og industrifag.

Nå ut i koronatiden

– Veien inn til vg2 transport og logistikk går nå via vg1 teknologi og industrifag. Vi bruker mye tid på å informere, og det er ikke like lett å nå ut til ungdomsskoleelevene nå på grunn av smittevernhensyn, sier de fem.

Ole Morten Hammer er opptatt av å nå nye elever.
Ole Morten Hammer er opptatt av å nå nye elever.

Mens de før har brukt tid på å presentere seg for ungdomsskoleelevene og åpne opp for avgangselevene som skal bestemme seg for hva de skal søke, er dette ikke mulig i år på grunn av pandemien. Det gir utfordringer.

– Det er spesielt viktig for oss både å få med elevene og lærerne i ungdomsskolen, vi må vise dem de nye muligheter vi har. Vi opplever hvert år at vi får folk fra ungdomsskolen som sier at de ikke visste at dette tilbudet fantes, derfor er jobben ut mot ungdomsskolene kjempeviktig. Å delta på messer, kunne tilby åpen skole, og å få informasjon ut er mye tyngre for oss nå, sier Ole Morten Hammer som er avdelingsleder for alternativ opplæring, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og service og samferdsel. Han er blant annet opptatt av at skolen planlegger å starte tilbud for baker og konditor på vg2, noe bransjen sier det er etterspørsel etter.

– Her håper vi å rekruttere elever som går vg1 hos oss, og fra skoler i området, sier han.

Læreplaner for neste skoleår

Skolen er aktiv i arbeidet med høringsuttalelser til nye læreplaner for vg2, som innføres neste skoleår.

Ragnhild Moe sier at lærerne har vært aktive i arbeidet med høringsinnspill til læreplanene for vg2, blant annet læreplanene for anleggsteknikk. Oppi dette arbeidet, er det også behov for at lærere tar etterutdanning for å henge med i utviklingen.

– Vi opplever at skoleeier er med på å støtte oppunder småkurs og skoleutdanning. Vi har fått støtte til krankurs, blant annet. Fins det søkbare midler, så gjør vi alt vi kan for å få til at vi lærerne får kurs, sier hun.

Ole Vig-skolen er også opptatt av å hente inn folk fra bransjen når det trengs.

– Flere programområder har vært aktive med å bruke fagfolk fra bransjen som kan supplere den kompetansen vi har i lærerpersonalet samtidig som det også er mulig å hente inn fagfolk som representerer andre sluttkompetanser enn vi har lærere i selv. Vi kan søke midler hos skoleeier til slike undervisningsformål. Vi må bruke de ressursene som fins, sier assisterende rektor.

– Er det mulig å hente inn folk utenfra i den smittesituasjonen vi nå er i?

– Så lenge vi er på gult smittevernnivå, er det fullt mulig å hente inn en ressursperson til en klasse, sier Selbæk.

Næringslivet sliter

En annen utfordring i dagens situasjon, er at det er vanskeligere å skaffe læreplasser og praksisplasser i et næringsliv som sliter.

– Det er flere av våre elever som skulle vært ute i praksis, som kommer tilbake nå, det er ganske dramatisk, ikke alle får lærekontrakter. Det er en utvikling som vi må passe på, sier Rune Hanger som frykter dramatiske konsekvenser dersom koronasituasjonen fortsetter lenge.

Samtidig sier avdelingslederne at de har et svært godt samarbeid med lokalt næringsliv.

– Vi har god erfaring med samarbeider med andre skoler og med næringsliv og offentlig sektor om lærlingplasser i lærlingring, sier Ole Morten Hammer.

– Det var bedrifter som åpnet dørene for oss etter nedstengningen i mars, og som var pådrivere for å få inn elever. Bedriftene skal ha honnør for at de var så på og hjalp oss, sier Ragnhild Moe.

Rektor Arild Ofstad sier at skolen hadde flere elever ute i bedrifter mens mye var stengt – og at det var en vinn-vinn for alle parter. Bedriftene trengte arbeidsfolk siden ansatte var hjemme med egne barn, og da var mange av våre elever glade for å kunne stille opp for bedriftene, sier han.

Da det var på det verste, planla imidlertid skolen å utvide med en påbyggingsklasse, fordi de var bekymret for at flere måtte velge skole fremfor læreplass.

– Hadde vi måttet holde stengt helt fram til sommeren, så tror jeg historien ville blitt annerledes. Vi kom i gang igjen akkurat tidsnok til at de aller fleste elevene fikk seg læreplass, mener rektor Ofstad.

Ole Vig videregående skole måtte ikke utvide med en påbyggingsklasse da skolen startet igjen etter sommeren 2020.

– Det ble ikke nødvendig, sier Stjørdalsrektoren.