Færre bor i samisk bosettingsområde

Folketallet i dette området har gått ned med 17 prosent siden 1990.

I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes i områder nord for Saltfjellet, opplyser Statistisk sentralbyrå, og nyheten kommer på samenes nasjonaldag.  

Nasjonaldagen er felles for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.

I Norge er 6.februar offisiell flaggdag og dagen markeres på ulike i måter rundt om i hele Sápmi.

Sametingspresident Egil Olli befinner seg i Bjerkvik på samenes nasjonaldag i anledning deres markering av kulturdagene der.

Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøte ble avholdt i Trondheim, 6.februar 1917. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere fra nesten hele det samiske bosetningsområdet. Til minne om dette møtet vedtok Samekonferansen i 1992 at denne datoen skal være nasjonaldagen for alle samer.

Det foretas ikke en offisiell registrering av hvem som har samisk identitet eller bakgrunn, og det er derfor ingen som vet nøyaktig hvor stor andel av befolkningen som er samer.

Forventet levealder er noe lavere for begge kjønn i de samiske bosettingsområdene sammenlignet med hele landet. En jente kan forvente å bli 81,6 år og en gutt 77 år. Tilsvarende tall for Norge som helhet er henholdsvis 83,2 år og 78,9 år.

Om lag fire av fem personer i det samiske området har utdanning tilsvarende grunnskole eller videregående nivå. Utdanningsnivået her er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i resten av landet.

Mens tallet på elever med samisk som førstespråk i grunnskolen holder seg stabilt i Norge, er antall elever med samisk som andrespråk kraftig redusert de siste årene. Nedgangen har vært på hele 38 prosent siden 2005.