Få lærlinger i salg og service

Elstad har ikke greid å finne det totale antall lærlinger i studieretningen, men tallet er lite.
 
- På grunn av næringslivets manglende interesse for å ta inn lærlinger, ryktes det at myndighetene har planer om å innføre en ordning der elevene kan gå tre år i skole, istedenfor det ordinære forløpet med to år i skole og to år i lære. Sett i lys av at vi har 300.000 som arbeider innen handel og service, har denne nye studieretningen marginal betydning som utdanning for slike yrker.
 
- Skal denne studieretningen ha en sjanse, må forholdene legges til rette slik at det blir mulig å føre elevene fram til studiekompetanse, sa Elstad i en forelesning under den faglig-pedagogiske dagen i Oslo sist fredag.
 
Fagbrev ikke mye verdt
Elstad hevdet at et fagbrev innen salg og service ikke gir særlig fordel på arbeidsmarkedet. En viktig grunn til det er at de store kjedene har sine egne livslange utdanningsopplegg. McDonalds har sitt eget universitet i USA, der et stort antall professorer skolerer folk som jobber i hamburgerkjeden.
 
Elstad undret seg over at de økonomisk-administrative fagene ofres så lite offentlig oppmerksomhet, spesielt når man ser på hvordan mangel på realfagkompetanse diskuteres. 
 
Førsteamanuensen gjorde ingen vurderinger av hva som skjer med de økonomiske fagene når den økonomisk og administrative retningen faller bort som mulighet for elever som begynner på den allmenne, økonomiske og administrative studieretningen. Innføringstidspunktet for denne foreslåtte nyordningen er så vidt vites ennå ikke fastsatt.
 
I dag kan elevene velge den ene eller den andre retningen etter det felles grunnkurset. Minimumskravet for å få vitnemål fra den økonomisk og administrative retningen er å ha hatt faget bedriftsøkonomi minimum i ett år.
 
Historien
Elstad arbeider for tiden med ei bok om de økonomiske fagenes over hundreårige historie i Norge. Handelsskolene som begynte å dukke opp for over hundre år siden, var private og profittbasert. I 1907 kom det krav om at man måtte ha handelsbrev for å drive handel - en ordning som varte fram til 1980.
 
I 1929 ble det en godkjenningsordning for handelsskoler, og det ble offentlige eksamener. Bare 15 av de i alt 55 handelsskolene ble da i første omgang godkjent.
 
Bedriftsøkonomi ble ikke akseptert som seriøst fag før vi fikk handelsgymnasene, etter mønster fra de tyske handelsakademiene. Først i 1955 ble eksamen fra handelsgymnas likestilt med eksamen fra det vanlige gymnaset når det gjaldt adgang til universitetet. Forut for dette hadde det foregått en akademisk lutring for å "akademisere" de økonomiske fagene.
 
I 1961 forsøkte man seg med en lærlingordning i tilknytning til handelsutdannelsen, men den ble en fiasko på grunn av manglende interesse fra næringslivet. Handelsskolen ble etter hvert utvidet fra et halvt til ett år.
 
På begynnelsen av 1970-tallet satset man på en treårig utdanning - handel og kontor - innenfor den videregående skolen. Ifølge Elstad er den nye studieretningen "salg og service" på en måte en videreføring av handelsskolene.
 
Reform 94 førte til privatisering
Med innføringen av Reform 94 ble studieretningen for handel og kontor innlemmet i det som ble kalt studieretning for allmenne, administrative og økonomiske fag. Dette resulterte i en oppblomstring av private merkantile utdanningstilbud, som Merkantilt Institutt og NæringsAkademiet.
 
Ifølge Statistisk sentralbyrå skjedde det fra 1996 til 1999 en tredobling av slike private tilbud, slik at det etter hvert befant seg fire tusen elever i sju-åtte slike private utdanningsinstitusjoner.
 
- Når man åpner opp for et fritt marked innen utdanning, er det to klare trekk man ser. Det skjer en devaluering av den faglige standarden, og det oppstår hierarkier - bare se på universitetsstrukturen i USA, sa Elstad.
 
Han trakk fram en annen påfallende utvikling. Etter ekspansjonen av det økonomisk-administrative fagtilbudet på høyskolene på 1970- og 80-tallet, utkonkurrerte høgskolekandidatene på arbeidsmarkedet de som kom fra handel og kontor.