Exit sidemålsstil
Universitetene på ’70 tallet var stappfulle av norskstuderende som tok sine mellomfag og hovedfag for deretter å bli adjunkter og lektorer i skoleverket. For det var jo lærer man skulle bli, må vite.
Men det var ikke nok bare å studere på ’70 tallet. Man var jo selvfølgelig et politisk menneske. Og da fortrinnsvis progressiv: USA ut av Vietnam, Nei til EEC, Støtt Palestina, kvinnefrontere, studiesirkler, miljøbevegelser osv. Var man ikke progressiv, kunne man risikere å bli sett på som det motsatte: reaksjonær.
Og i språkkampen var man så klart for nynorsk og dialekter: tal dialekt, skriv nynorsk. Aldri har vel universitetene fostret flere nynorsksympatiserende filologer enn i førnevnte tiår. Nå skulle "dansk-norsken" få sitt endelikt.
Tretti år og vel så det, har passert. Og hvordan gikk det så da? Jo, vi er fremdeles utenfor EU, amerikanerne måtte trekke seg ut, likestillingen har nådd ut til det brede lag av folket, palestinerne har økende støtte osv. Dette ser ut til å være en fin oppsummering fra en progressivs ståsted.
Men så var det nynorsken. Tallenes tale er begredelig: antall nynorskbrukere er stadig synkende. Grunnskolen 13%, vgs 7%, universitet og høgskoler 3%. Kommuner etter kommuner blir rene bokmålskommuner. Færre og færre ser på nynorsk som sitt daglige skriftspråk, under 10%.
Her var det altså noe som glapp. Men hva? Lite motiverte lærere? Neppe. Dårlige lærebøker? Absolutt ikke. Fantasiløse undervisningsopplegg? Neida, vi har brukt alt mulig fra Hårek den hardbalne til Facebook. Kom ikke der.
Svaret er enkelt. Vi kjører beinhardt på med en sidemålsstil som ikke gjør noen eller noen ting noe som helst godt. Elevene oppfatter det å skulle måtte forholde seg skriftlig til to nesten identiske varianter av norsk som meningsløst. Sidemålsstilen kveler ethvert forsøk på å presentere nynorsk som positivt. Sidemålsstilen er den mest effektive "nynorskdødaren" man kan tenke seg. De progressive lærene retter stiler til de blir blå (ikke politisk, da), men elevene lærer det bare ikke.
Hør, gutter og jenter fra det progressive ’70 tallet. Senk skuldrene. Innse at vi gjør elevene, nynorsken og norskundervisningen ellers en bjørnetjeneste ved å tviholde på sidemålsstilen. Det er faktisk ikke progressivt å sette det store flertallet av ungdommer i en opplæringssituasjon som er umulig for andre enn et lite mindretall spesielt interesserte. Det er ikke progressivt å insistere på en skriftlig sidemålsopplæring som til de grader har vist seg å virke mot sin hensikt. Det er ikke progressivt å holde fast på et ideologisk kart som ikke stemmer med terrenget. Snarere det motsatte.
Til slutt litt latin: «Ceterum censeo Carthaginem esse delendam.» Bytt ut Charhtaginem med sidemålsstilen, hva nå det måtte hete på latin, og jeg er helt enig.
