– Et tankekors at lærertettheten ikke økes

Lied peker på at regjeringen i Soria Moria-erklæringen lovet "en forpliktende og flerårig opptrappingsplan" for å rette opp forvitringen i sektoren etter flere års underfinansiering.

– Når regjeringens mål er å redusere frafallet i videregående opplæring, er det et tankekors at ikke lærertettheten styrkes, mener hun.

Lied viser til at nivået på de frie inntektene i 2009 dekker driftsbehovene, men det er ikke gitt midler som kan dekke opp det mangeårige etterslepet i nyinvesteringer og vedlikehold.

Ungdomskullene vil fortsette å vokse fram til 2011. Dette medfører en sterk økning i behovet for videregående opplæring, mens veksten i de frie inntektene ikke følger opp. I 2006 var det en reell vekst, mens det i 2007 og 2008 var en inntektsutvikling som lå godt under behovet.

– Når fylkeskommunene ikke får dekket utgiftene, vet vi at lærertettheten minsker.

Lied peker også på at reformen med frie læremidler til elevene ikke er fullfinansiert. Fra 2010 skal reformen også gjelde 1. trinn. Regjeringen legger inn midler til det første året, men trekker samtidig ut midlene som i årets budsjett ble gitt for å finansiere 3. trinn. Den statlige finansieringen begrenses med andre ord til å gjelde bare innføringsåret. Dette vil derfor på sikt være noe som vil stjele av det ordinære driftsbudsjettet og vil bidra til ytterligere press over tid, mener hun.

– Sett at fylkeskommunene hadde fått en reell vekst i de frie inntektene og hadde brukt dette til å ansette flere lærere. Ville det vært mulig å få tak i flere kvalifiserte lærere?

– Når det nå blir lavkonjunktur, har vi en mulighet til å gi arbeidsledige håndverkere en pedagogisk utdanning. Det vil være positivt hvis noe av videreutdanningsmidlene kunne gå til dette. Men det må ikke være slik at fylkeskommunens midler blir så strupet at de ikke har midler til å tilsette flere lærere, sier Lied.

Budsjettkutt i 20 år

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, Helge Nøstdahl har opplevd budsjettkutt i videregående opplæring hvert år i 15-20 år.

– Hvert år har lærere blitt oppsagt på grunn av nedskjæringer. Noen lærere er blitt overført fra lærerstillinger til assistentstillinger. Noen blir flyttet over på andre skoler og har fått så lang reisevei at de gir opp og har tatt jobb utenfor skolen.

– De siste fem årene har fylkeskommunen hatt kraftig elevtallsøkning, men bare 58 prosent av de økte utgiftene som det har medført, er blitt dekket. Fylkeskommunen har derfor vært nødt til å kutte for å spare. Men det må også sies at Møre og Romsdal har knallharde samferdselspolitikere som har sørget for at mye penger er gått til veier.

Til tross for økt elevtall er antall skoler redusert fra 47 til 25 siden slutten av 80-tallet.

– Veldig mange av de små videregående skolene i bygdene er forsvunnet, noe som har medført sentralisering og store skoler, ifølge Nøstdahl.

– Samtidig har det vært vanskelig under konjunkturoppgangen å skaffe lærere innenfor innen enkelte yrkesprogram når lønna ligger på doble i næringslivet. Mer penger til skole kunne i alle fall gjort skolen til en mer attraktiv arbeidsplass slik at flere vil arbeide der, mener han.

Det han synes er positivt med budsjettet for 2009 er at regjeringen vil investere i skolebygg gjennom å tilby kommuner og fylkeskommuner rentefrie lån. Mange skoler i Møre og Romsdal trenger oppussing og nybygg på grunn av elevtallsøkningen.