Er det ei slik fagforening vi vil ha?

I mai 2006 fikk skoleverket inn i tariffavtalen en bestemmelse om tidsressurs til byrdefull undervisning. For Rana kommune som helhet utgjorde dette vel 4,5 millioner kroner. Forutsetningen var at denne avtalen skulle følges opp med ”friske” midler. Det skjedde ikke.

Hovedtillitsvalgt tok saken opp med skolesjefen, og i februar 2007 ble det signert en enighetsprotokoll mellom disse to som konkluderte med at skolesjefen ikke hadde fått økt sitt budsjett for å følge opp nevnte avtale. Lokallaget sendte så saken videre oppover i organisasjonen og ba om at den ble fulgt opp, og uttalte samtidig ønske om at fylkesleddet undersøkte hvordan situasjonen var i andre kommuner i fylket.

Tiden gikk, og lokallaget fikk ingen tilbakemelding verken om at saken var mottatt eller at noe ble gjort med henvendelsen. Etter gjentatte purringer til fylkesleddet satt lokallaget igjen med en følelse av at saken hadde liten eller ingen interesse høyere opp i organisasjonen. Senere fikk lokallagsstyret vite at fylkeslederen skulle til Oslo. Hun ville da drøfte saken med ledelsen sentralt for å finne ut hva som eventuelt skulle gjøres. 

Lokallaget fikk så beskjed om at det måtte framskaffes en uenighetsprotokoll – tenk det – en uenighetsprotokoll! På spørsmål om hva en uenighetsprotokoll skulle brukes til, fikk vi ikke noe klart svar. Her sitter lokallaget på en enighetsprotokoll med skolesjefen som bekrefter at skolebudsjettet ikke er tilført friske midler for å oppfylle avtalen!

Å undersøke hvordan situasjonen var i andre kommuner, vakte heller ingen begeistring. Lokallaget ble nærmest oppfordret til å undersøke det selv.
På denne bakgrunn, samt en artikkel i Fylkesinfo 43/2007 om ”Tariffavtalers ufravikelighet”, sendte jeg 17/9-07 en mail til Utdanningsforbundet sentralt. Her skrev jeg følgende: ”Er vi kommet dit hen i Utdanningsforbundet at den sentrale ledelsen har det så bekvemt og godt at den ikke vil forstyrres med slike utidigheter/bagateller som brudd på inngåtte avtaler? Den lever kanskje godt på innbetalt kontingent og vil kanskje helst fortsette å ha det slik uten å bli forstyrret for mye? Hvis dette er tilfellet, ser jeg for meg en organisasjon i stagnasjon og som nærmer seg slutten på sin eksistens/berettigelse. Jeg håper jeg tar feil!”

Den 20/9-07 fikk jeg svar, hvor det blant annet heter at det er uakseptabelt at kommuner bryter inngåtte avtaler, og at jeg tar feil i min påstand om organisasjonen, samt at Utdanningsforbundet er svært opptatt av at avtaleverket følges, og ber om flere opplysninger slik at de kan følge opp saken. Ytterligere opplysninger ble sendt, hvorpå jeg mottok svar hvor det heter at ” dette var ikke lystig lesing”. Avdelingen vil ta opp saken.

Det har nå gått to år siden avtalen om timer til byrdefull undervisning kom i stand, og over ett år siden personer både på fylkesplan og sentralt hold ble gjort kjent med mistanken. Ingen ting har skjedd. Man får den bestemte følelse at ingen lenger opp i organisasjonen ønsker å få saken på sitt bord. Hvor er den sentrale ledelsen – de som har signert avtalen? Dette styrker bare min påstand i henvendelsen den 17/9-07. Er det dette vi betaler flere tusen kroner i fagforeningskontingent per år for? Er det ei slik fagforening vi vil ha? 

På denne bakgrunn vedtok årsmøtet i lokallaget enstemmig følgende resolusjon: ”Utdanningsforbundet Rana, samlet til årsmøte den 24. april 2008, forventer at alle ledd i organisasjonen følger opp at arbeidsgiver etterlever inngåtte avtaler, eksempelvis avtalen om ”tidsressurs til byrdefull undervisning”.

Av dette følger at når lokallagsstyret melder videre til fylkesleddet et mulig brudd på inngått avtale/feil praktisering av samme, så forventes det at dette blir tatt alvorlig og umiddelbart behandlet av styret i det leddet som har fått seg forelagt mistanken, i tråd med god forvaltningsskikk!

Likeså forventer Årsmøtet at det ledd som har meldt saken, raskt får tilbakemelding på at saken er mottatt, samt hva som videre vil skje og innenfor hvilket tidsaspekt.

Årsmøtet forutsetter også at når fylkesleddet får melding om mulig brudd på inngått avtale i en kommune, så tar fylkesstyret initiativ til å få klarlagt hvordan situasjonen er i andre kommuner i eget fylke.
Dersom resultatet av slike undersøkelser tyder på at her er det et mulig avtalebrudd, så forventes det at dette oversendes til og umiddelbart blir fulgt opp av det organisasjonsledd som har signert avtalen på vegne av arbeidstakerne”.

Dette er imidlertid ikke de eneste eksemplene på organisasjonens manglende oppfølging av saker. Høsten 2004 innkalte KS og Utdanningsforbundet Nordland rektorer og tillitsvalgte til felles skolering i avtaleverket. KS uteble på grunn av sykdomsforfall, men fylkesleddet stilte med én person. På spørsmål fra meg om hvordan et par punkter i særavtalen for undervisningspersonale skulle forstås, fikk vi ingen svar fordi vedkommende var usikker. Greit nok. Derfor ble jeg bedt om å maile spørsmålene mine til vedkommende, så skulle han svare meg direkte.

Problemstillingene ble sendt, men svaret uteble. Etter noen måneder purret jeg uten å få noe svar på problemstillingene. Vel ett år senere ble jeg i organisasjonssammenheng innkalt til møte i Bodø, og etterlyste da de nevnte svar, men nei! Det har nå gått ca. fire år siden jeg etterlyste en fortolkning av disse to punktene, men har pr. dato ikke mottatt noe svar

Denne vinteren og våren har vi gjennom media opplevd den største ”mobbekampanje” av den norske læreren på lange tider. Og læreren står igjen som den store syndebukken for at norsk skole er så dårlig.
Jeg gjentar spørsmålet: Er det ei slik fagforening vi vil ha?