En søk sammenlikning om barn og lekser

Barn, særlig i barneskolen tenker ikke i de baner - før de eventuelt blir fortalt det av voksne.
Som lærer gjennom over 30 år har jeg bestandig gitt lekser, og jeg mener fortsatt at de har sin verdi. Ikke masse lekser, men en eller to oppgaver som skal løses hjemme for å trene på det de har lært på skolen, og for at elevenes tanker skal kretse omkring ny lærdom slik at den blir repetert og fester seg bedre.
Fra tid til annen opplevde jeg at foreldre ønsket en bedre oversikt over hva barna lærte på skolen, og mange foreldre ønsket også å kunne hjelpe barna sine med fag/emner de slet med. Dette skjedde særlig etter at vi på den skolen der jeg jobbet innførte uke- og arbeidsplaner med mulighet for elevene til å gjøre seg ferdig med ukas arbeidsmengde før fristen. Foreldrene fikk da lite greie på skolearbeidet fordi bøkene nesten alltid befant seg på skolen. Sånn sett var dette ikke noen god løsning for et godt skole/hjem-samarbeid. Dessuten så vi at mye av arbeidet som ble gjort i løpet av skoledagen ikke alltid var av god kvalitet. Mye var hastverksarbeid og slurv, avskrift fra andre elever forekom ofte. Vi måtte innføre spesielle oppgaver som elevene skulle utføre hjemme. Det kunne være leseleksa, la foreldrene høre seg i engelske gloser, et intervju med noen hjemme eller i nabolaget, finne noe i dagens avis, en praktisk oppgave fra et av de praktiske fagene, for eksempel to runder i stedets lysløype, lage middag for familien på en spesiell dag osv.  Det var aldri snakk om masse lekser, men noe som de kunne ta med hjem og vise eller gjøre, slik at elevene fikk trent enda en gang på det aktuelle emnet og foreldrene fikk følge med på hva de hadde lært. Jeg hadde, og har fremdeles, kontakt med en del innvandrerfamilier, og jeg så ofte hvor stolte særlig deres døtre var når de kom hjem med en oppskrift fra skolekjøkkenet eller noe fra håndarbeidstimene som de kunne vise sine mødre og som de fikk stor ros for. Likedan fortalte de om hvordan de kunne hjelpe til med å snakke engelsk når de var på reise.
Jeg tror dessverre at leksenes dager kan være talte, men jeg håper man tenker seg godt om. Det er ikke leksemengden jeg vil forsvare, men de relativt korte, greie oppgavene som de må gjøre hjemme hos, og helst sammen med, foreldrene slik at skolen i samarbeid med hjemmet kan hjelpe elevene til å bli "gagns mennesker".