En historie fra en lærers hverdag

Jeg tror ikke forhandlingsutvalget til KS er inneforstått med hvordan en lærers hverdag ser ut siden de stiller slike krav.

Jeg registrerer at i forhandlingene av ny arbeidstidsavtale for lærene har KS gått ut med krav om å binde opp 40 timer mer av lærernes årsverk, utvide arbeidsåret med inntil 10 dager og øke leseplikten med 4 prosent, noe som utgjør i overkant av en undervisningstime mer pr uke.

Jeg tror ikke forhandlingsutvalget til KS er inneforstått med hvordan en lærers hverdag ser ut siden de stiller slike krav. Jeg har derfor valgt å ta pc-en fatt og gi en beskrivelse av en lærers hverdag.

Jeg er kontaktlærer for 22 håpefulle førsteklassinger og mandagen min starter på jobb kl 7.30. Inne på arbeidsrommet, som jeg deler med 14 andre lærere, finner jeg frem til mine tilmålte 1,5 kvadratmeter. Jeg leter frem pc-en og slår den på. Dagen starter med å sjekke e-posten. Som regel ligger det noe post der som venter på å bli besvart. Denne dagen er det en e-post fra en far om at sønnen har fått omgangssyke og blir hjemme, og en fra rektor om at møtet med PPT angående en av mine elever blir allerede i morgen kl 12 og jeg må få gitt foreldrene beskjed om dette. Jeg sjekker klokka og ser at den nå er blitt kvart på åtte. Jeg prøver å ringe disse foreldrene for å få gitt dem beskjed tidligst mulig. Ingen tar telefon der og jeg lager meg en huskelapp på at jeg må ringe på nytt i et ledig øyeblikk i løpet av dagen. Jeg leter frem bøkene for den første arbeidsøkta, vi skal ha matematikk de to første timene. Disse legger jeg klar på arbeidspulten min for nå er klokka blitt 8.15 og vi skal ha informasjonsmøte med rektor.

På møtet får jeg beskjed om at læreren jeg har inne i styrking i matematikktimene er syk og vikar er ikke å få tak i, så jeg må klare meg alene. Det betyr at opplegget som var tenkt, med å gi de elevene som sårt har behov for den ekstra hjelpen må gå ut, og jeg må kjapt legge en ny plan som omfatter alle elevene. Jeg haster fra møtet og bort til garderoben for å være der før elevene kommer inn. Jeg vet hvor viktig det er at vi voksne er der og ser hvert enkelt barn og ikke minst er det forebyggende for konflikter som kan oppstå i den trange garderoben. Lederen av SFO kommer forbi og stikker en lapp i hånden min, jeg leser raskt at det allerede har vært en konflikt blant 2 av elevene som jeg må følge opp. Timen er starter og jeg tenker at jeg følger opp dette i første ledige friminutt. Matematikktimene er over og elevene skal ut i 15 minutter. Jeg blir stående i garderoben og hjelper til med knyting av sko og glidelås som har satt seg fast. Henter inn de 2 elevene som hadde vært på SFO og snakker med dem. Det er nå 2 minutter igjen til elevene skal inn igjen og jeg henter bøkene som skal brukes i neste time. Timen går fort og elevene finner frem matboks og drikke. Jeg sender ordenselevene ut etter melk og frukt og må hjelpe dem med rett utdeling av dette. Ikke alle elevene skjønner at bare de som har bestilt får utdelt melk og frukt. Elevene spiser mens jeg leser høyt for dem fra ei bok. Når de fleste er ferdig med maten er det tid for lang friminutt. En ny runde med påkledning og hjelp i garderoben før jeg må inn på klasserommet igjen. 2 av elevene sitter ennå og spiser. Jeg registrerer at den ene bare så vidt har rørt maten og må sitte noen minutter sammen med henne slik at hun får i seg litt mer mat. Til slutt er alle elevene ute og et raskt blikk på klokka viser at det bare er 10 minutter til jeg selv skal ut for å ha tilsyn med elvene. Jeg finner frem maten og kaffen på pauserommet og har bare 7 minutter igjen før jeg skal stå i skolegården.

Klokka ringer inn og jeg må ta en siste sjekk ute for å se at alle ungene beveger seg i retning av inngangen. Jeg hiver av egne uteklær og haster til elevenes garderobe. Her er det full krangel om fotballen og jeg må bruke noen minutter på å få klarhet i hva som har skjedd.

4.timen er over og det er klart for siste friminutt for elevene. Når elevene er vel ute i skolegården går jeg for å hente pc-skapet. De 10 minuttene som er igjen av elevenes pause bruker jeg på å koble opp pc-ene som vi skal bruke i siste time og henger opp oversikt over hvilke elever som skal jobbe sammen på disse. Elevene kommer inn og jeg møter dem i garderoben, femte og siste time er klar til å starte.

Klokka halv 2 er det tid for å pakke sammen og sende barna hjem eller på SFO. Det har begynt å regne og jeg må passe på at regnklærne er på plass før de får dra ut skoledøra. Når døra lukkes og siste elevene har dratt er klokka blitt kvart på 2. Det gikk egentlig kjapt i dag på tross av regnklærne som skulle på. Jeg går inn på klasserommet for å pakke sammen pc-ene og rydde for dagen. En av pc-ene fungerer ikke som den skal og jeg lager en lapp som skal til IT ansvarlig. Før jeg er ferdig med det er klokka blitt 2.

Dagen har gått i et til nå og jeg trenger 5 minutter før jeg setter meg med arbeidspulten min. Her finner jeg lappen fra morgenen av og ringer på nytt foreldrene om PPT møte, heldigvis får jeg tak i dem og avtalen er i boks. Jeg finner frem notatene mine på eleven og leser gjennom disse slik at jeg er forberedt til dagen etter. Elevene skal ha nye lesekonvolutter og jeg ordner til det også. Klokka er nå blitt kvart på 4 og jeg pakker sammen for å dra hjem. I sekken min pakker jeg mattebøkene til elevene for jeg må få sett gjennom dem. På tur ut døra kommer rektor og forteller at støttelæreren min blir borte resten av uka og jeg må nok planlegge ut fra at jeg blir alene, for hun har fortsatt ikke funnet vikar. Jeg setter meg inn i bilen og ser at klokka er blitt 4. Denne arbeidsdagen har til nå vart i 8,5 timer.

Ettermiddagen til en lærer er nok lik mange andres ettermiddager.  Det er lekser for egne barn, middagslaging og oppfølging på aktiviteter. Først kl 20 på kvelden kan jeg ta frem mattebøkene til elevene og se gjennom arbeidet som er gjort der. Jeg ser at noen av elevene sliter med mengder og tenker at jeg må finne frem heftet der det står om diagnostisk undervisning i matematikk for å se om jeg kan lage oppgaver som kan avdekke bedre hva de sliter med. Jeg lager meg også et notat på jenta som ikke vil spise, jeg er nødt til å ta kontakt med foreldrene og snakke med helsesøster, for det er ikke første gang at hun bare pusker med maten. Før jeg kan avslutte denne arbeidsdagen så har jeg jobbet med skoleoppgaver 10 timer til sammen, og denne mandagen er ikke unik. Jeg underviser like mye hver dag, så slik er de fleste av mine arbeidsdager. De dagene vi har samarbeidstid etter jobb skyves den individuelle jobbingen enda lengre ut i tid og det er ikke uvanlig med arbeidsdager som er 11 timer. Denne uken har jeg ingen foreldremøter eller kontaktmøter, hadde jeg hatt det kunne jeg lagt på enda noen timer denne uka.

KS skriver i sitt krav at det må legges til rette for at mer av lærerens tid skal brukes sammen med elevene. Skal jeg bruke mer tid sammen med mine elever må jeg nødvendigvis velge bort noe av de andre arbeidsoppgavene og da lurer jeg på hvilke? Skal jeg la være å rette bøker? Nei det kan jeg ikke for det forventes at jeg skal gi elevene individuelle oppgaver og vurdering ut fra hvor de er i forhold til læringsmålene. Nye retningslinjer for vurdering stiller store krav til dokumentasjon og oppfølging. Skal jeg bruke mindre tid på å finne frem materiellet til timene vi allerede har? Det vil gå ut over kvaliteten på dagens undervisning, og det kan da ikke være meningen? Skal jeg la være å ringe hjem til foreldrene når ting dukker opp? Det er heller ikke mulig å velge vekk, vi skal ha en god dialog med de foresatte og jobbe sammen til beste for barnet. Å velge vekk samarbeidstid er heller ikke et alternativ, denne tiden trengs for å snakke om egen praksis og legge til rette for samhandling oss lærere i mellom. Elevene kan heller ikke overlates til seg selv i friminuttene, noen må ha tilsyn med dem, så det kan heller ikke velges vekk.

Så til forhandlingsutvalget i KS vil jeg si at den veien dere har valgt når ikke frem til målet om en god norsk enhetsskole. Lærernes underviser mer en nok slik det er i dag og det er ikke mulig å putte mer i undervisningsglasset, for det er allerede fullt. Dette er min hverdag og jeg er ikke unik, så dette er også hverdagen til 100 000 lærere i den norske skole.