En enhetsskole for alle elever

Ole Andreas har fått ett nytt liv etter at han begynte på kunstlinja på Steinerskolen. Jeg er glad for at han har det bra der. Men bakgrunnen er tragisk: "Mobbet i årevis" i norsk grunnskole. Han "var sliten". Brukte "all energi på å holde seg oppreist".

Jeg uttaler meg verken om hans opprinnelige lærere på Sten Tærud eller "Norges beste lærere" som overtok klasse 10 B. Men vi har et system i norsk skole som ble innført med partiet Høyres "Kunnskapsløfte", hvor vi har fått felles faglige mål for alle elevene. Er alle elever like? I tillegg ble det innført et test- og konkurranse–velde i de teoretiske fag. Alle får gjentatte ganger de samme prøver i hovedfagene, igjen som om alle er like.

På ungdomstrinnet fjernet man muligheten til å velge fag. Dette gikk ut over de praktisk-estetiske fagene. De som ikke vil ha et annet fremmedspråk, må ta engelsk fordypning. Det er ikke et alternativ for en ungdom som er praktisk eller estetisk orientert.

Lærerne blir med på dette teoretiske kjøret. Får å få bedre faglige resultater, bruker de mer tid på faget enn på hovedoppgavene: utvikle alle elevene, tilpasse undervisningen, arbeide med klassemiljøet, hjelpe elevene med å løse konflikter og lede klassen slik at det ikke oppstår mobbing. Da får vi skoletapere som kreative Ole Andreas.

Han led også under problemet at lærerne "brukte mest tid på de som bråkte". Sammenhengen er at "de som bråkte" selv er offer for den teoretiske skolen. Når man føler at man ikke mestrer noe, begynner man enten å bråke, eller å trekke seg vekk.

Den gode, norske enhetsskolen har muligheter for valgfag og respekt for de praktiske-estetiske fagene, uten et teoretisk konkurransepress mellom elever, skoler, kommuner og land. Men med testresultater som viser at elevene trives, liker lærerne, har tro på seg selv og egne muligheter og evne til å samarbeide.