Emosjonell støtte - et redskap for sosial utjevning

Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) ”…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring” ble lagt fram 15. desember 2006. Meldingen fokuserer på skolen som en arena for å utjevne sosiale forskjeller.

Det pekes på at alle elever må møtes med høye læringsforventninger og inkluderes i gode læringsprosesser tidlig i livet. Hovedtiltakene i meldingen er tidlig innsats og flere skoletimer for de yngste. Viktigheten av økt samhandling mellom alle involverte understrekes. At skolen bør legge vekt på samarbeid med alle foreldre nevnes. Stortingsmelding 16 påpeker flere steder at gode skoler ikke er kjennetegnet ved en spesiell pedagogisk modell, men av ambisjoner, verdier og systematisk innsats. Det påpekes også at gode skoler har tydelige ledere som lytter til lærere. Meldingen mangler tiltak som ivaretar følelser som en viktig komponent i skoleutviklingen.

W. Gunnesdal (2006) skriver at lærere har et av de mest [LENKE]. L. Glasø (2006) viser at vi har blitt bevisst på at følelsene spiller en mye større rolle enn det som tidligere har vært antatt. Julian Weissglass (1991) har utviklet en modell som gir konkret veiledning for hvordan følelser kan tas hensyn til i praktisk skoleutvikling. Weissglass er amerikansk professor i matematikk og leder for National Coalition for Equity in Education.

T. Nordahl og M-L. Skelbrei,(2002) viser at lærerne samarbeider best med foreldre som er mest lik dem selv. Dette gir barn ulike forutsetninger for å lykkes i skolen. Vi må ha en skole som samarbeider godt med alle foreldrene. Skolen må ha en åpen og spørrende holdning og ønske om dialog med alle foreldre uansett bakgrunn. Modellen som Weissglass har utviklet, er konkret på hvordan slike skoler effektivt kan utvikles. Dersom skolen tar inn over seg at foreldre kjenner sine barn best, så vil de oppdage at det er mye kunnskap å hente om hvordan barn lærer.

En god dialog med foreldrene er nødvendig for å få til dette. Peder Haugs forskning (2003) viser at foreldrenes relasjon til skolen er viktig for barnas læring. Det å se elevene og foreldrene i et ressursperspektiv og ikke i et mangelperspektiv, betyr en vesentlig holdningsendring. De lærere som betrakter foreldre som en ressurs for barnets læring, ser at samarbeidet med foreldrene gjør egen jobb mye enklere.

”Like barn leker best”
I utgangspunktet gjør alle lærere så godt de kan i forhold til det å se hver enkelt elev og samarbeide med foreldrene. Hvorfor er det da så vanskelig å samarbeide med de foreldrene som er forskjellig fra læreren selv? Det er holdningene læreren har med seg i bagasjen som ofte er hindringen.

Da læreren vokste opp, ble han, i likhet med alle oss andre, presentert for noen holdninger fra sine egne foreldre. ”De som er slik som oss, det er slik man skal være. De som er annerledes enn oss, er vi litt mer usikre på”. Gjennom livet har denne reduserte evne til å takle annerledeshet blitt gradvis mer og mer forsterket i møte med personer som er annerledes enn han selv. Denne reserverte holdningen fra læreren blir oftest ubevisst plukket opp av den andre og situasjonen blir litt ubehagelig. Når den andre føler ubehaget, resulterer det ofte i en atferd som ikke er hensiktsmessig, og læreren får bekreftet at holdningene han har med seg fra egne foreldre var de riktige.

Forskning viser at 95 prosent av de beslutningene vi tar, skjer i det ubevisste; G. Zaltman,(2003), M. Szegedy-Maszak, (2005). I de ubevisste beslutningene er det følelsene som styrer. I en hektisk skolehverdag er det så mye som skjer at det ikke er tid for lærerne å forholde seg til sine egne ubevisste prosesser. Er det da umulig å gjøre noe med dette? Nei det er ikke det, men for å lykkes er det nødvendig å ta inn over seg at lærere har følelser. Skoleutviklingen framover må ta opp i seg metoder for refleksjon og emosjonell støtte. Det vil gjøre lærerne i bedre stand til å håndtere egne følelser og endringer som skjer.

Vi vet at en endring i skolen er vanskelig å oppnå. Skolen har mange reformer bak seg, og alle har i en eller annen form hatt tilpasset opplæring som et mål. Vi ser at det fortsatt er en lang veg å gå. Når det nå snakkes om sosial utjevning i skolen, må vi ta andre virkemidler i bruk enn de velprøvde som har vist seg å ha begrenset effekt.

Hindringer for skolereformenes ønskede effekt
Verdier som har stått og står sentralt i skolekulturen, er troen på læring, pensum, testing, ferdigheter og troen på at noen vil lykkes og noen mislykkes. For mange er det elevene presterer på tester, det eneste gyldige beviset på læring. Læringsresultater som er vanskeligere å måle så som: konseptuell forståelse, holdninger, selvfølelse, utholdenhet, evne til å bruke kunnskap i nye situasjoner, evne til å samarbeide og kommunisere med andre, blir ikke verdsatt i samme grad.

Undervisningsmetoder som innebærer pugging og mestring av definerte enkeltkompetanser, er basert på troen på at testresultatene er viktigst. Denne forståelsen har uheldige konsekvenser for læringsmiljøet.

Motstand mot endring
Det er også personlig motstand mot endring. En skole som møter framtidens behov og lykkes med sosial utjevning, vil kreve mer enn strukturendringer, forbedring av lærebøker og revisjon av pensum. Det vil kreve at lærerne tar i bruk nye tilnærminger til elever og fagene. Det er ikke lett for lærere å tilegne seg nye holdninger, særlig ikke de som utfordrer kulturen i skolen. Som Montessori skrev (1967) ” ingenting er mer vanskelig for en lærer enn å gi opp sine gamle vaner og fordommer.” Det er lett å falle tilbake på det kjente når man føler seg under press eller er usikker.

Manglende bevissthet om behovet for endring
På konferansen ”Equity in Education” i mai 2006 kom det til uttrykk en tydelig bevissthet om behovene for endring. Gudmund Hernes gjorde det klart at dersom vi handler raskt i Norge nå, så har vi fortsatt muligheten til å unngå situasjonene som vi har sett fra Paris og England der unge arbeidsløse innvandrere gjør opprør mot en situasjon de selv opplever som håpløs. Dersom vi i etterkant av stortingsmelding 16 kan utvikle skoler som ser alle unge som den de er, enten bakgrunnen er lik eller ulik lærerens, så er vi kommet langt.

Lærerens bakgrunn påvirker i stor grad hvordan han forholder seg til elevene. Spindler (1990) viser til en lærer som selv vurderte seg som spesielt rettferdig og med gode evner til å forstå elevenes problemer. Av elevene fra minoritetshjem ble denne læreren vurdert til å være under middels, som vanskelig å få hjelp fra og urettferdig i beslutninger som gjaldt dem. Elevene mente at han ga fordeler til de elevene som hadde bakgrunn lik hans egen. Dette illustrerer at vi selv ofte kan ha problemer med å se at det er et behov for endring.

Lærernes arbeidsforhold
Det er kjent at mange lærere opplever at de er alene om problemene og føler ansvaret for klassen. Det å være isolert er spesielt utfordrende når det er snakk om kontroversielle emner. Når vi snakker om sosial utjevning, så er dette for mange et kontroversielt spørsmål. Dette vil kreve at lærere snakker om sin egen praksis og hvordan egne holdninger påvirker de elevene som er i mindretall i klasserommet. 

Hvordan overvinne hindringene
Det å overvinne hindringene vil kreve vesentlig mer enn øket teknisk kompetanse, bedre kunnskap i det enkelte fag eller å sette i gang med nye strukturelle endringer i skolen.

Vi har lang tradisjon for å snakke om hva som må gjøres. Etter hvert har vi blitt bedre på å forholde oss til hvordan undervisningen kan endres for å bli bedre tilpasset den enkelte elev. Weissglass (1991) hevder at det neste trinnet er å ta hensyn til hvem.

Weissglass påpeker at det er behov for et skritt videre. Oppmerksomheten må rettes mot behovene til yrkesutøverne. Skoleutviklingen må i større grad ta hensyn til læreren som person. Weissglass har utviklet en modell for endring av skolen som integrerer hvem med hva og hvordan. Han har med godt resultat benyttet modellen til skolebasert utvikling ved flere skoler.

En modell for endring av utdanningen

Modellen er basert på antakelsen om at en likeverdig utdanning krever personlig utvikling hos de involverte og støttende kollegiale relasjoner lærerne imellom. Den har fire komponenter
Modellen forutsetter at ingen komponent er viktigere enn en annen, og at alle komponentene må virke sammen for å oppnå varig likeverdig opplæring i skolene. Komponentene er: Erverv kunnskap, reflekter og planlegg, etabler emosjonell støtte og handle.

Erverv kunnskap
Det er deler av denne komponenten som Kunnskapsløftet har fokus på. Det å erverve kunnskap i denne sammenhengen, innebærer i tillegg at man lærer av samhandlingen med elever, foreldre og administratorer. Det inkluderer kunnskap om hvordan læring påvirkes av forutinntatthet og dårlig behandling. Lærere må lære om den reelle skoleerfaringen for elever med andre bakgrunner enn majoriteten. Han må vite noe om hvordan det oppleves for de elevene som ikke lykkes i skolen. Dersom denne kompetansen styrkes, vil forståelsen av fagene, pedagogikken, læringsprosessene samt endringsprosessene bedres. Lærere skaffer ny kunnskap ved at de
• studerer videre på hel eller deltid
• går på kurs
• leser artikler
• diskuterer
• prøver ut nye metoder selv i praksis
• observerer elever i klasserommet
• ser på video
• lytter til elevers erfaringer
• lytter til andre læreres erfaringer

Reflekter og planlegg
Lærere trenger å reflektere over sin undervisning og ledelse, sin tro og sine teorier. De trenger å planlegge hvordan de skal undervise og hvordan de kan gjøre skolen bedre. Uten denne muligheten blir de avsporet fra sine mål både på kort og lang sikt.

Emosjonell støtte
Gamle følelser som vi ikke har løst opp i, vil ofte påvirke måten vi fungerer på. De kan hindre vår læring og medføre at vi handler basert på gamle, negative følelser istedenfor vår beste tenkning. Enten følelsene er gamle, eller det er noe som har skjedd nylig, vil emosjonell støtte kunne hjelpe oss til å håndtere følelsene på en konstruktiv måte.

Denne komponenten vil hjelpe lærere til å lytte bedre og utvikle emosjonelt støttende forhold seg imellom. Innenfor disse relasjonene kan lærerne gjennomarbeide følelser som hindrer tilnærming til nye ideer og nye metoder.

Emosjonell støtte blir ofte uteglemt i skoleutviklingsprosjekter. Weissglass har tatt i bruk en metode der han drar nytte av den emosjonelle støtten som oppleves når vi føler at vi virkelig blir lyttet til. Metoden forutsetter klare regler som bl.a. innebærer at det lyttes med fullstendig respekt uten at det er noe som likner på råd, fortolkning eller analyse av det som blir sagt. At lyttingen blir gjennomført på den måten som har vist seg effektiv, er et vesentlig suksesskriterium for at metoden skal virke. Det er en treningssak å lære å lytte på denne måten. To kan lytte til hverandre, en om gangen i avtalt tid, eller det kan være flere i en støttegruppe.

Foreldre trenger samme type emosjonell støtte som lærerne. Den mest effektive måten å organisere dette på, er ved hjelp av foreldrestøttegrupper i regi av skolen. Det er klart at elever også trenger emosjonell støtte på samme måte som lærere og foreldre. Det er lettere å etablere dette etter at lærere og foreldre har praktisert i en periode, slik at de er kjent med de utfordringene som vil oppstå og finner gode måter å håndtere dette på.

Handle
De tre komponentene fører til handling i form av endringene som læreren gjør i klasserommet. De påvirker også samhandlingen med administrasjonen, foreldrene og kollegaene. Å endre skolesystemet krever aksjon på en bred front. Å handle er en forutsetning, men det er ikke tilstrekkelig for å forbedre undervisningen.

Komponentene må sees i sammenheng
Alle disse komponentene henger sammen. Refleksjon og planleggingsaktivitet kan avdekke at en lærer trenger mer kunnskap, eller trenger å bearbeide noen følelser for å bli i stand til å gjennomføre egne planer. Når følelsene blir gjennomarbeidet, kan det lede til endret handling og at ny informasjon blir forstått på en dypere måte. Når en gjør noe annet enn det en vanligvis gjør, vil det ofte resultere i følelser som trenger bearbeiding. Å uttrykke disse følelsene vil igjen kunne avdekke at det er behov for ny refleksjon og planlegging. Å motta ny informasjon vil ofte stimulere til refleksjon som i sin tur igjen genererer nye følelser.
 
Hvilke fordeler er det for skolen og lærerne?
Erfaring med bruk av Weissglass-modellen viser at lærerne opplever at de lettere når fram til elevene og føler at de lykkes. Modellen setter skolen i stand til bedre å takle elever og foreldre som er ulike dem selv. Den vil være et redskap for å gi tilpasset opplæring og tilpasset samarbeid som igjen er en nøkkel til å lykkes med sosial utjevning.

Det å få emosjonell støtte i skolehverdagen ved å bli virkelig lyttet til, vil resultere i at lærerne slipper å ta med seg de krevende opplevelsene hjem. Hvis lærerne i tillegg tar imot de ressursene foreldrene kan bidra med, vil de få en enklere hverdag.

Hva kan vi gjøre i Norge?
For å kunne endre skolene slik at alle elever når sitt fulle potensial, er det nødvendig at skolene etablerer en kultur der de respekterer alle elevers tenkning og den kulturbakgrunnen de har. Fokus på annerledeshet er lite fruktbart. Elevene må bli gitt mer kontroll over egen læring, forholdene mellom lærere og administratorer må bedres. Foreldre må bli tatt på alvor, og settes i stand til å ha innflytelse. Det er nødvendig med en erkjennelse av at følelsene styrer mange handlinger også i skolehverdagen.

Min anbefaling er at det som en oppfølging av Stortingsmelding 16 satses på et skoleutviklingsprosjekt etter Weissglass-modellen. Start med å invitere Julian Weissglass  hit for å fortelle om de erfaringene han har. 

Det er mye mer å si om dette tema enn det som har plass her. Dersom noen har kommentarer eller spørsmål er det bare å ta kontakt.

Litteraturliste
Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) 15 desember 2006 ”…og ingen sto igjen; Tidlig innsats for livslang læring”.
Weissglass, J (1991). Teachers Have Feelings: What Can We Do About It? Journal of Staff Development Winter 1991, Vol. 12, No. 1
Lars Glasø (2006) Ledelse er en emosjonell prosess. Bedre skole nr. 4 2006.
William Gunnesdal (2006) Læreryrket psykisk utmattende. www.utdanning.ws 20.12.2006
Haug, Peder (2003): Evaluering av Reform 97 Norsk Forskningsråd
Nordal, T. og Skilbrei M-L (2002): Det vanskelige samarbeidet – Evaluering av et utviklingsprosjekt om samarbeidet mellom hjem og skole. NOVA Rapport 13/02
Szegedy-Maszak, M (2005). Mysteries of the Mind. U.S. News & World Report, Feb., 2005¸ Zaltman, G. (2003) How customers think, essential insights into the mind of the markets; Boston:“Harvard Business School Press”.
Montessori, M.(1967). The discovery of the child. New York: Ballantine Books.
Spindler, G & Spindler, L (1990) The American Cultural dialogue and its transmission. London: The Falmer Press.

Artikkelforfatteren er sivilingeniør og medlem av Foreldreutvalget for grunnskolen og Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring. Hun er leder av det kommunale foreldreutvalget i Porsgrunn.