Elevperspektivet: Hvilke faktorer påvirker en elevs skolehverdag?

Spørsmålet er nok mer komplekst enn det lyder, og det avkreves nok et mer komplisert svar enn at eleven "har det greit".

For at en elev skal ha et optimalt sosialt og faglig utbytte av hver eneste skoledag, er det mange relevante faktorer som spiller en avgjørende rolle. Elevperspektivet er vanskelig å sette seg inn i, og det kreves erfaring og empati for å gjenspeile en elevs hverdag ut fra de erfaringer en har høstet, den innlevelsen en har eller har oppnådd, og sist, men ikke minst, egne erfaringer.

For å svare på dette, må man forsøksvis se på hva som utgjør en elevs karakter, væremåte og mentale og fysiske tilstand. En elev er til stede med hele seg hver eneste skoledag, så det er mange faktorer både på og utenfor skolen som spiller inn. Hjemmeforhold har utvilsomt stor innvirkning på hvordan eleven oppfatter skolen og dens innhold, og hvilken innstilling eleven har til skolering. Kommer eleven fra et hjem med såkalt ressurssterke foreldre beregnet ut fra sosioøkonomiske faktorer som utdanning og yrke? Dr.philos. Erling Roland er innom mange av disse aspektene i sin bok "Elevkollektivet". Han skriver at sosial status har en tendens til å gå sammen med verdier, normer og væremåter i familiene, og at funn i forskningen viser at problematiske relasjoner i familien går sammen med psykososiale vansker på skolen. Hovedtanken er at eleven er mest motivert, interessert og har høyest læringseffekt dersom hjemmeforholdene er harmoniske og foreldrene/familien har et positivt syn på skolering og signaliserer dette overfor barnet eller ungdommen. Viktigst er det at foreldre eller foresatte formidler et positivt og konstruktivt syn på læring, og støtter opp om skolens målrettede arbeid i forhold til sosial og faglig utvikling for eleven. Eleven har til enhver tid med seg verdier og holdninger hjemmefra i sitt møte med skolesamfunnet, medelever og lærere. Læringsoptimalisering har best grobunn dersom eleven har en mental og fysisk stabilitet, og er motivert, interessert, respektfull og opptrer høflig overfor sine omgivelser. Eleven skal samtidig selvfølgelig bruke sin kritiske fornuft i møte med de ulike sosiale og faglige aspekter hun møter i undervisningssituasjonen.

Samarbeidet mellom skolen og hjemmet er så klart også av høyeste viktighet. Dette foregår ofte som en samtale mellom foreldre/foresatte og kontaktlærer/lærere. Som også Roland nevner i sin bok, så kan informasjonen foreldrene gir om sin pode tas med inn i skolehverdagen og kanskje forklare og belyse en elevs faglige og mentale innstilling til skolen. Samtalen bør preges av gjensidighet og likeverdighet mellom partene, og ha en positiv grunntone med omsorgen for eleven som utgangspunkt. Fra et elevperspektiv kan man forestille seg at dette er viktig slik at man ser eleven med de "riktige brillene". Eleven blir da behandlet med utgangspunkt i den gitte informasjonen, og læreren vil ha lettere for å tilpasse opplæringa som også er i tråd med Opplæringsloven og Læreplanverket. Hverdagen til eleven blir derfor sosialt og faglig bedre ettersom eleven blir sett ut fra sine egne forutsetninger, bakgrunn og behov, og ikke ut fra et sett med regler og forutsetninger som skal gjelde for hele klassen som om elevmassen var uniform og enstenkende. Som Thomas Nordahl nevner i sin bok ved navn "Eleven som aktør", forventes det at eleven tilpasser seg den lærerstyrte, formidlende og fagsentrerte undervisninga. Videre nevner han at dette forsterker hegemoniet som læreren har i klasserommet, og at denne implisitte materiale danningsteorien kan betegnes som en offentlig reproduksjonsteori. Resultatet av dette vil være at fyndordene elevdemokrati og elevmedvirkning blir vanskelig å gjennomføre, selv om dette er eksplisitt formulert i Opplæringslov og Læreplanverk. I generell del av læreplanverket er det formulert at undervisningens mål er å trene elevene til å analysere og kombinere, og til å øve fantasien og den kritiske sansen slik at erfaringene deres kan omsettes til innsikt. I Læringsplakaten for Kunnskapsløftet er det også fokus på at elevene skal øves i læringsstrategier og kritisk tenkning. Fra en elevs perspektiv vil det være viktig å bygge på elevens verdier og interesser, og det er når elevens og lærerens erfaringer møtes at forutsetningene ligger til rette for læring og trivsel. Undervisning og læring er to sider av samme sak, men læring finner kun sted i en undervisning som tar utgangspunkt i elevens erfaring, kunnskap og forståelseshorisont.

For at en elev skal erverve mest mulig erfaring, ferdigheter og kunnskap, kan man sette søkelys på hvilke læringsteorier som bør ligge til grunn for undervisningsmetodikken. Skal man aktivisere en elev bør Vygotsky, Piaget, Bruner og Dewey være kjente pedagogiske størrelser. De har alle et elevaktivt utgangspunkt for sine didaktiske læringsteorier. I løpet av en skoledag er det viktig at eleven blir aktivisert på sitt faglige nivå, og utfordret i forhold til sin proksimale eller nærmeste utviklingssone. Dette nevner Gunn Imsen i sin bok "Elevens verden", hvor hun gir en innføring i pedagogisk psykologi. En slik kommunikasjonsorientert pedagogikk er en forutsetning for at en elev føler at hun er med på å bygge opp sin forståelse av verden rundt seg og endre sin egen forståelseshorisont. Dette aspektet er viktig fordi det gir eleven en følelse av å gjøre og være med på noe meningsfullt, og i så henseende kan det være interessant å se på Hans Georg Gadamers teorier. Ved å ha fokus på forståelse og læring som en hermeneutisk prosess, respekterer man at eleven bringer med seg sine erfaringer inn i oppbygginga av en stadig ny persepsjon av verden.

I den tilpassede og differensierte opplæringa som skal finne sted i undervisningssituasjonen, har eleven med seg sin forståelseshorisont bestående av de fordommer, holdninger og oppfatninger de til enhver tid har, både bevisst og ubevisst. Ved å respektere og ta hensyn til det kan opplæringssituasjonen få større faglig og pedagogisk verdi for eleven.

Powered by Labrador CMS