Årskavalkade 2025
MEST LEST
På naturbruk med dyrekunnskap mener de elevene bør ha minst 4 i matte fra ungdomsskolen
Elevene her kan blant annet bli veterinærer eller dyrepleiere, og skolen mener de bør ha godt realfagsgrunnlag fra ungdomsskolen: Minst 4 i matematikk.
Åh! Så søte de er!
Begeistrede utrop ljomer mellom fjøsveggene idet vg1-elever fra naturbruk med dyrekunnskap for første gang besøker kyrne til Øksnevad videregående skole. Kalvene, med bedårende bambiøyne, klynger seg tett sammen i båsen.
– Dere kan gå inn og klappe dem. Men vær forsiktige, så de får bli vant til dere, sier Roger Høyland, lærer i landbruksfag.
Båsen fylles straks opp med dyrekjære ungdommer som ikke nødvendigvis kommer fra gård selv. Som Iselin Herrem-Smith (16) fra Sola.
– Vi har hund og katt, og tidligere hadde jeg hest. Jeg vil bli veterinær. Læreren min kjente til denne studieretningen. Jeg var en dag på hospitering her, og likte meg, sier hun.
– Dere kan gå inn og klappe dem. Men vær forsiktige, så de får bli vant til dere, sier Roger Høyland, lærer i landbruksfag.
Båsen fylles straks opp med dyrekjære ungdommer som ikke nødvendigvis kommer fra gård selv. Som Iselin Herrem-Smith (16) fra Sola.
– Vi har hund og katt, og tidligere hadde jeg hest. Jeg vil bli veterinær. Læreren min kjente til denne studieretningen. Jeg var en dag på hospitering her, og likte meg, sier hun.
Skreddersydd for wannabee-veterinærer
Øksnevad vgs. i Klepp kommune på Jæren ble etablert i 1940. Den tidligere landbruksskolen, som i dag har 400 elever og 120 årsverk, utdanner fortsatt agronomer, men har nå et bredere programtilbud.
Det seks år gamle tilbudet «naturbruk med dyrekunnskap» er spesielt tilpasset elever som ønsker å studere til å bli veterinær eller dyrepleier. Hvert av de tre klassetrinnene har én klasse med plass til 24 elever.
– Tidligere måtte elevene som planla å bli veterinær, ta realfagene matematikk og kjemi som valgfag med dårlige timeplaner. Timeplanen ga heller ikke mulighet til å gi biologifagene, forteller Linda Renate Johnsen, avdelingsleder for naturbruk, mens hun viser oss rundt.
Fjøs, stall og ridehall er like naturlige deler av skolens undervisningsrom som det tradisjonelle klasserom er. Skolen har grise- og hønsehus, men faren for å bringe med seg smitte inn, gjør at gjester utenfra ikke får besøke verken grisunger eller verpehøns.
Det treårige løpet «naturbruk med dyrekunnskap» gir realfagskompetanse med matematikk, kjemi og biologi. Elevene får praksis med dyr, mye produksjonsdyr, men også hest, hund og smådyr. Mange elever ønsker å gjøre som Iselin Herrem-Smith og dra til NMBU på Ås for å bli veterinær. Der kan man også studere til dyrepleier, et studieprogram som i tillegg tilbys på Nord universitet i Bodø.
Studiekompetansen med realfag gir adgang til de fleste høyere studier, men med noen begrensninger.
– Elevene kan studere så godt som alt. Unntakene jeg vet om, er ingeniørfag og medisin, sier Johnsen.
Dette kan endres. Øksnevad satser på bærekraft. De har solceller på tak, og flisfyringsanlegg basert på brensel fra egen skog. Et planlagt biogassanlegg kan levere ytterligere varme og elektrisitet til skolen.
– Det snakkes om å utvide studietilbudet innen realfag og naturbruk, da gjerne med vekt på grønn energi, bærekraft og agritech. I så fall må vi tilby matematikk R2 og fysikk, sier Johnsen, som understreker at ingenting er vedtatt eller bestemt.
Unikt tilbud
Det er, så vidt Johnsen vet, kun to andre skoler med samme tilbud: Hvam vgs. i Nes kommune på Romerike og Jønsberg vgs. på Stange i Innlandet.
– Vi har hatt dialog med Hvam vgs., og vg3-klassen er årlig på studietur til NMBU på Ås, sier hun.
Skolens studietilbud utvikles i dialog med lokalt næringsliv for å kartlegge deres behov. Det inkluderer møter med Tine, NIBIO, Norsk landbruksrådgivning og Felleskjøpet.
For å kunne gi elevene studiekompetanse har skolen prioritert realfagstimer på bekostning av yrkesfaglig fordypning og fremmedspråk.
– Vi underviser ikke i fremmedspråk. Derfor er naturbruk med dyrekunnskap perfekt for elever som er glade i dyr, sterke i realfag, men svake i språkfagene, sier Johnsen.
Det passer ypperlig for Olea Aanestad (15) fra Varhaug. Hennes plan er å studere ingeniørfag på NTNU.
– Jeg liker naturfag og dyr. Her får jeg matte og kjemi, men slipper språkfagene. Fysikk vil jeg ta som privatist utenom skolen, sier hun.
Yrkesfaglig fordypning samles i en praksisuke, ofte lagt til en dyrlegepraksis.
Lite frafall
Ifølge Johnsen er det få som slutter på naturbruk med dyrekunnskap. En forutsetning er at elevene har gode nok forkunnskaper i realfag fra ungdomsskolen.
– Vi anbefaler 4 i matematikk. Hvis andre skoler vurderer å etablere tilsvarende tilbud, bør man stille høye krav til forkunnskaper i realfag. Det gjorde vi ikke tydelig nok i starten, og fikk flere elever som ikke greide kravene, sier hun.
Det er altså ikke nok å være «glad i dyr».
Naturbruk med dyrekunnskap tilbys kun på et fåtall skoler, så tilbudet er lite kjent. I fjor fikk ikke Øksnevad vgs. nok elever til å fylle vg1-klassen. Derfor er det kun 18 elever på vg2 i år.
– Vi så en nedadgående trend i antall søknader. Derfor inviterte vi elever fra ungdomsskolene i fylket til en besøksdag på dette studiet. Det kom cirka 60 elever. De fulgte en lærer fra fjøs til laboratorium og fikk se hele bredden hos oss, sier hun.
Sjarmoffensiven må ha vært vellykket, for årets søkertall ble langt bedre. I år startet 26 elever på vg1, som er to for mange.
Jentene er i flertall. Kun 3 av 26 elever på vg1 er gutter. Håkon Berge (15) fra Sandnes er en av dem. Han har fulgt sine nye klassevenninner inn i fjøset og klapper varsomt de smånervøse kalvene.
– Jeg visste ikke hva jeg ville bli. Jeg tenkte på TIF før jeg fikk høre om denne linja. Det virket gøy å ha alternative fag. Jeg tar først tre år her, deretter militæret, så får vi se, sier han.
Dyr i timen
Øksnevad vgs. har storfe, griser, sauer, hester og høns. Noen ganger har de geiter på skolen. Dessuten undervises det i hund. Elevene kan ta med sin egen hund, hvis den takler å være «undervisningsmateriell». Ellers er det som oftest de ansattes hunder som stiller opp.
Som Tesla, den ni år gamle bordercollie- tispa som i dag er med matmor Daniela Roxmann Ueland på jobb. Ueland er lærer i dyrefag, med bakgrunn som veterinær.
– Hun heter Tesla, for jeg forsto at dette var den eneste teslaen jeg ville få, ler hun.
Tesla, som svinser fra pult til pult i det lille klasserommet for å bli klappet og klødd bak øret, er samarbeidsvillig også når hun plasseres oppå et bord for å bli brukt i undervisningen. Skal elevene kunne ta godt vare på dyr, må de lære daglig dyrestell, anatomi, sykdomslære og fôringslære for de ulike artene.
– I dag skal dere lære å gjøre en vanlig helsesjekk. Dere skal se på tennene, sjekke fargen på slimhinnene og se om hun har midd i ørene. Hadde jeg hatt med stetoskopet, kunne dere også lyttet til hjertet, sier Ueland mens elevene samles i ring rundt Tesla som lydig legger seg i nye stillinger, med ekstra kos som belønning.
Slik læring i samspill med levende dyr fester kunnskapen sammen med gode opplevelser, slik at den sitter også etter skoledagens slutt.
