I e-posten som læreren fikk, stod det at Utdanningsforbundets sentrale varslingnemnnd hadde fått et varsel om mulig kritikkverdige forhold knyttet til kommentarer i sosiale medier. Utdanningsforbundet opprettet i 2023 en ny varslingnemnd. Den skal behandle kritikkverdige forhold i tillitsmannsapparatet.

I mailen stod det: «Utdanningsforbundets sentrale varslingsnemnd har hatt varselet oppe til vurdering og besluttet at saken skal følges opp av sentralt nivå i organisasjonen». I brevet stod det videre at undersøkelser ville bli gjennomført, og at en sentral del av disse ville være samtale med henne som omvarslet. Brevet var underskrevet av sekreteriatssjef Lars Erik Wærstad og sekretæren i varslingsnemnda.

– Kritikkverdige forhold, sentral varslingnemnd og undersøkelser. Jeg tenkte at det jeg blir beskyldt for å ha gjort, må være noe veldig alvorlig. Jeg ble både forvirra, redd og kvalm, sier hun.

I slutten av mai ble nemlig læreren kalt inn til et møte hos firmaet Raugland Advokatene i Utdanningsforbundets lokaler i Oslo. Med seg hadde hun en tillitsvalgt fra fylket.

– Der ble jeg møtt av sjefen på kontoret og advokaten jeg fikk innkalling av. De hadde mange spørsmål til meg. Jeg forsøkte å svare, men jeg tror ikke jeg fikk det til. Jeg følte at jeg var i et avhør og at jeg var mistenkt for noe jeg ikke visste hva var, sier hun.

For heller ikke nå fikk hun vite hva hun skulle ha skrevet i den diskusjonstråden i starten av januar.

– Jeg listet opp det jeg kanskje trodde jeg hadde gjort galt. På det tidspunktet hadde jeg grublet og lett etter kritikkverdige uttalelser fra meg på Facebook, og fant en som jeg tenkte det kanskje kunne være, sier hun.

I en diskusjon om et tema varsleren hadde sterke meninger om, skrev læreren; «ikke bruke mer tid og krefter på å mate Lille-Trump.»

– Jeg skrev ikke navnet hans, men det var ham jeg tenkte på, og det skjønte nok han også. Men når jeg kom med denne innrømmelsen, eller andre mulige forklaringer på varselet, fikk jeg bare høre fra advokatene at vi må holde oss til det «juridiske», sier hun.

Hva som var juridisk i saken, skjønte hun ikke og fikk heller ingen forklaring på.

– Det opplevdes som en maktdemonstrasjon. Jeg følte meg nesten som en kriminell der jeg satt, sier hun.

20. juni, en måned etter at hun fikk varselet, kom konklusjonen:

«Med bakgrunn i rapport fra advokatfirmaet Raugland, har varslingsnemnda konkludert med at det ikke er grunnlag for å anse forholdene det er varslet om som kritikkverdige ...» Det samme gjaldt for den andre personen som det ble varslet på i saken. I rapporten fra Raugland står det blant annet:

«Det er en styrke for organisasjonen at man både har medlemmer og tillitsvalgte med ulike standpunkt i store og mindre verdispørsmål.»

Advokatfirmaet skriver også at denne saken kunne vært løst bedre fra kommunikasjonsseksjonens side ved at de informerte læreren og den tillitsvalgte om retningslinjene for debatt på Facebook-siden.

«Dette kan f.eks. løses ved at det automatisk gis direkte særskilt skriftlig varsel om rutinebrudd direkte til den det gjelder.»

– Konklusjonen og «frifinnelsen» av meg veide ikke opp for det jeg ble utsatt for. Jeg har fortsatt mange ubesvarte spørsmål, både til selve saken og behandlingen nemnda og advokatene gjorde, sier læreren.

Etter konklusjonen spurte læreren nemnda igjen om hva det egentlig var hun konkret skulle ha skrevet i logo-diskusjonen.

Etter at saken var ferdig behandlet, kom nemnda med et litt annet svar enn det som stod i varselet.

«Som du har sett av varslingen, ble ikke varselet mot deg knyttet til en konkret uttalelse, men en opplevelse av angrep på enkeltperson. For å finne ut om dette kunne være tilfelle eller ikke, måtte det undersøkes hva som lå bak denne opplevelsen.»

– Nå er det altså ikke en konkret diskusjon som var grunnlaget for varselet lenger. Jeg skjønner fortsatt ingenting, sier hun og rister på hodet.

Læreren mente helt fra starten av at hun ikke hadde gjort noe kritikkverdig. Hun tenker nå at hun skulle ha nektet å delta i undersøkelsene.

– Har de egentlig mandat til å tvinge meg til å delta i disse undersøkelsene? Jeg tror ikke det. Men de ordla seg som om de hadde det, sier hun.

Nemnda bruker formuleringer som: «Du vil bli kontaktet for å gjøre en avtale om samtale ...», og advokatfirmaet Raugland skriver i flere av henvendelsene: «Vi ber om at ...».

– På et tidspunkt spurte jeg faktisk om hva de hadde tenkt å gjøre med meg om jeg ble «dømt». Da fikk jeg et skriv hvor det stod hvilke sanksjonsmuligheter de har. En av dem var å bli fratatt et verv, men jeg har jo ingen, så da gjenstod det siste: å bli ekskludert fra Utdanningsforbundet, sier hun.

– Jeg tror ikke nemnda forstår hvordan det oppleves å bli utsatt for disse undersøkelsene. Jeg deltar sjeldnere i debatter på nett, og hvis jeg gjør det, er jeg så redd for å virke provoserende at det jeg skriver, egentlig blir helt meningsløst. Jeg går egentlig rundt og er redd for at dette skal skje igjen, sier hun.

Hun regner med at årsaken til at hun ble varslet på og utsatt for undersøkelsene er at hun er medlem av Utdanningsforbundet.

– Jeg har vurdert å melde meg ut, men det er så viktig for meg å være medlem av en organisasjon og være en del av fellesskapet på jobb, sier hun.

Læreren frykter at det hun har opplevd kommer til å prege henne i lang tid framover.

– Det opplevdes som et maktovergrep. Jeg synes nemnda gjorde en feil da de behandlet beskyldningene mot meg som et varsel. For hvis de står fast ved at en vanlig lærer som diskuterer på Facebook kan bli dratt inn i en varslingssak, ja da er det mange som risikerer å bli utsatt for det samme som meg, sier hun.

Verken Utdanningsforbundet eller advokatkontoret Raugland Advokatene vil kommentere denne saken og viser til taushetsplikten. At læreren har fritatt dem fra plikten, hjelper ikke.

– Vi er bundet av taushetsplikten, og det er uaktuelt å gå inn i enkeltsaker. Blant annet fordi det er flere parter i en sak, dem må vi ta hensyn til, sier Sissel Havre.

Hun er leder i seksjon for organisasjonsutvikling i Utdanningsforbundet og er ett av tre medlemmer i nemnda. Hun svarer på generelle spørsmål om nemnda og saksbehandlingen deres.

I nemndas mandat står det at det er forskjell på å varsle, klage og å si fra.

Når nemnda mottar et varsel, skal det omhandle et kritikkverdig forhold, og det kan enten være rettet mot organisasjonen eller enkeltpersoner. Eksempler på det er: «mobbing, trakassering, seksuell trakassering, diskriminering mm.»

I år har nemnda fått sju saker, og de har valgt å behandle alle. Havre vil ikke gå inn på hvilke typer saker dette er.

– Hva er grunnen til at dere ikke har avvist noen saker?

– Det skal være lav terskel for å varsle, og noen mener kanskje at terskelen for å varsle er for lav, men vi forholder oss til retningslinjene som er vedtatt og er utarbeidet med bakgrunn i varslingsrutiner i arbeidsmiljøloven.

Havre mener at det ligger i mandatet til nemnda å ta sakene som kommer til dem alvorlig.

– Utgangspunktet er å løse saker. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan blant annet gå i dialog med varsleren og høre om saken kan løses på en annen måte. For eksempel kan det heller behandles som en klage som da følges opp etter våre saksbehandlingsrutiner. Dersom det ikke lar seg gjøre, undersøker vi saken, sier Havre.

Hun mener det er viktig at den omvarslede får mulighet til å svare sånn at det er mulig å vurdere om det har funnet sted noe kritikkverdig.

– Dersom en omvarslet ikke ønsker å bidra med informasjon, kan de la være. Vi har ikke mange sanksjonsmuligheter dersom vi kommer fram til at forholdene er kritikkverdige, men suspensjon fra et tillitsverv eller eksklusjon fra Utdanningsforbundet er eksempler på muligheter man har, sier Havre.

Kommunikasjonsseksjonen i Utdanningsforbundet, som har ansvaret for Facebook-siden, opplyser at de sletter meldinger og kontakter debattanter som bryter retningslinjene. Å anbefale varsling er ikke vanlig.

– Nei, det er ikke et råd vi gir generelt, sier kommunikasjonssjef Pernille Huseby.

Hun sier de har klare rutiner, men at de tar med seg innspillene som er kommet etter varslingsaken.

– Vi forsøker alltid å få til en god moderering av kommentarfeltet i våre kanaler. Det kan være krevende, og vi skal ta med oss rådet om å gi mer direkte tilbakemeldinger til debattanter som bryter retningslinjene. Vi har imidlertid ikke mulighet til å moderere kommentarer som skrives andre steder enn på vår egen Facebook-side. Slik jeg kjenner denne saken, er rådet om varsling gitt etter at diskusjonen er flyttet ut av vår Facebook-side.

Huseby sier at forbundet har et varslingsinstitutt som skal sørge for at deres medlemmers trygghet og rettigheter ivaretas.

– Vi har alltid til hensikt å moderere kommentarfelt på en best mulig måte, men i en situasjon hvor en part opplever seg trakassert, mener jeg at det ikke var feil å opplyse om at muligheten for varsling finnes, sier hun.

– Vi følger debatten i våre sosiale medier, og har retningslinjer for debatten som følges opp av medarbeidere i kommunikasjonsseksjonen. Vi er glade for det store engasjementet i sakene våre, men vi er samtidig opptatt av at folk diskuterer sak og ikke gjør det vanskelig for andre å delta i debatten. Vi svarer i kommentarfeltene, minner om reglene for debatt. Noen ganger tar vi også kontakt med folk som går over streken, eller sletter innlegg som er klare brudd på loven eller våre egne retningslinjer, sier Huseby.

Varsleren ønsker ikke å bli intervjuet om denne saken, men skriver i en mail til Utdanning at han er fornøyd med måten nemnda har behandlet saken:

«Sakene er avsluttet fra Utdanningsforbundets side, og jeg har gitt forbundet tilbakemelding om at jeg har erfart prosessen som veldig god. Utfallet og rapport fra de to varslingssakene er slik jeg ser det noenlunde i tråd med forventningene jeg hadde på forhånd. Jeg er glad for at jeg benyttet muligheten til å varsle og at Utdanningsforbundet har håndtert saken på en så god og etterrettelig måte.»

– Vi er bevisst på at det å varsle og å bli utsatt for et varsel er en stor belastning, og vi har et mål om å ivareta alle. Vi opplever at vi har gode rutiner, men vi evaluerer hver prosess og tilbyr alle samtaler i etterkant, sier Havre.

Læreren føler ikke at nemndas behandling av saken har løst saken.

– Jeg vet ikke hvordan varsleren har det, men jeg føler ikke egentlig at saken er løst. Den har heller eskalert, på grunn av en traumatisk opplevelse av prosessen. Jeg opplever at dette var et maktmiddel for å kneble meg.

Læreren har gitt nemnda tilbakemelding om hvordan hun opplevde å være en del av en varslingssak, men hun klarer likevel ikke å legge saken bak seg.

– Jeg mener at saker som er svakt funderte og grunnløse, ikke bør bli behandlet som varsler. Ingen, heller ikke varsler, har gjennom prosessen klart å fortelle meg hva det er jeg har skrevet som har utløst den opplevelsen av personangrep av en slik art at det ble sendt et varsel i mai, sier hun. Og legger til:

– Og hvis nemnda er enig, og dette var en feil, så må de si det til meg, og si unnskyld. 

Sissel C. Trygstad forsker på arbeidsmiljø og varsling i Fafo. Hun mener Utdanningsforbundets sentrale varslingsnemnd har gjort det vanskelig for seg selv ved å ta denne saken.

– Dette høres ikke ut som en varslingssak. Hvis forbundet har satt opp en ordning der denne type Facebook-diskusjoner skal behandles som et varsel, da er de på ville veier. Dersom lista skal legges så lavt, kan det være med på å utvanne begrepet varsling, sier Sissel C. Trygstad.

Les hele intervjuet med forskeren her.