Drepende god barnelitteratur

Lyseblå bøker henvender seg til den andre halvparten. Burde ikke barnelitteratur henvende seg til alle, inkludert voksne? Men det er ikke nødvendigvis det som selger best.

Kvalitetslitteratur utvikler oss. En kan få se verden med annerledes briller. For verden kan faktisk fortone seg på annet vis etter bare én bok. Men da må den være god. De beste bøkene kan leses om og om igjen. Helt til det ikke er noe igjen av dem. Og de bøkene er det mange av!

Det finnes mange fantastisk gode barnebøker som handler om å være menneske, men da må man lete seg fram til dem. Jeg kan nevne forfattere som Arild Nyquist,  Svein Nyhus, Inger og Lasse Sandberg, Melanie Watt (”Engtelige Eddie”) og Ragnar Aalbus . Gode bøker gir næring til voksne og barn. Kvinner og menn kan skrive godt om det å være voksen og om det å være barn og om hva livet kan by på av utfordringer og eventyr utenom den virtuelle verden, eller i den.

Etter utallige gode barnebøker får vi nye bilder på livet. Alle får verdifulle erfaringer som gir rom for glede og galskap, humor og alvor, samt den gode samtalen. Barn  og voksne kan bli foret med komprimert livserfaring innpakket i morsomme, poetiske bilder som kan avsløre livets tabubelagte sider på underfundig vis.  Men det finnes  også litteratur som opprettholder kjønnsstereotypier eller litteratur som bare tar for seg overnaturlige fenomener og annet kommersielt svada. Det er ikke slik at jo flere bøker en leser, jo smartere en blir. Da kan en også hevde at det er viktigere å snakke mye til barn, istedenfor å fokusere på hva en faktisk sier.

I mange barnebøker forteller tegningene så veldig mye om det å være barn og voksne på godt og ondt, eller bare om det å være et menneske i alle de mulige nyansene det kan foregå i. I Emma AdBåges bok ”Hente Joel” tar forfatteren opp noe så komplisert som det å være adoptert eller det å adoptere et barn. Tegningene er til å le seg i hjel av. Det vi vanligvis vil skjule som hårete legger, fregner og andre alderstrekk er synlig tilstede. Det samme er de andre små tingene i livet,  som man mange ganger  kanskje glemmer eksisterer.

Som lærer og pedagog bør vi hjelpe barn å finne bøker som handler om å være menneske gjerne på en måte som setter i gang både lattermuskler og tårekanaler. I den type litteratur ligger det en uunnværlig kilde til fritenkning hvis det kan sies å være et mål.

Dessverre kan for mye kjønnsdelt barnelitteratur få uheldige konsekvenser. Gutter og jenter har vanskelig for å leke sammen når jentene bare vil leke prinsesser og guttene bare vil være sjørøvere.

Når jenter og gutter ikke opplever at de har et fellesskap tidlig i livet, kan det skape forestillinger vi ikke trenger.  Men barnebøker kan drepe. De kan avlive myter og andre stereotype forestillinger.  Den gode barnelitteraturen kan faktisk avlive det som trengs å avlives. Barnebøker har uante muligheter. Barnebøker kan ha superkrefter! Men da må bøkene være av god kvalitet. Da er det ikke omslagets farge som avgjør saken. Kanskje burde barnebøker for alle fått kvalitetsstempel?

Elisabeth Klette Lauritzen

Pedagog og mor