Døves identitet i endring

Breivik har også tatt i bruk ordet fonosentrisme om den undertrykkingen som den døve opplever fra majoritetssamfunnet, den er ofte skjult og trenger ikke å være ondsinnet. Han mener den kan sammenliknes med etnosentrisme.

Sosialantropolog Breivik har i mange år forsket på døve som minoritet og på deres identitetsbevegelse. Nå har han samlet sine funn i boka ”Døv identitet i endring, Lokale liv – globale bevegelser”. I Norge er det om lag fire tusen døve.

I et foredrag under vignetten ”Prosalong” på Litteraturhuset i Oslo fortalte Breivik om den tilnærmingen han hadde gjort til de døves spesielle livssituasjon. Mange døve var møtt fram for å få del i Breiviks tanker. Han er ansatt på Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen.

Språkbruk
I dagliglivet bruker vi mange hørselsmetaforer, som brukes ureflektert og som virker diskriminerende overfor døve. Vi snakker om tilhørighet, som et uttrykk for identifikasjon. Tidligere brukte en ordet kyrkjelyd om menneskene som bodde i kirkesognet – og det forteller oss at det er de menneskene som bor så nært kirka at de hører kirkeklokkene. Noe som er uhørt, oppfattes som negativt. Det latinske ordet absurdus betyr at noe er døvt (og for egen del legger vi til at det plattyske ordet doof betyr dum).

Døve søker sammen
Det er en klar tendens at døve på små steder, der det oftest er få døve, søker inn mot mer folketette områder, til det som Breivik kaller translokale møtesteder. Her kan de lettere komme i kontakt med et døvemiljø, for eksempel døveforening, kulturarrangementer for døve, og for de unge kan det også dreie seg om opphold på en døveskole.

Men det stopper ikke der for mange. De søker transnasjonale møtesteder, der de innlemmes i et globalt døvefellesskap. Hvis en døv har særinteresser, for eksempel innen sport, vil et internasjonalt miljø være aktuelt. Det samme kan være tilfelle hvis en døv er homofil, da er det ofte lettere å finne likesinnede utenfor landets grenser.

Identiteter
Som en minoritet i minoriteten er de som er barn av døve foreldre. Det gjelder ca. ti prosent av de døve. Nå er det større interesse og vilje hos de hørende voksne i et døvt barns miljø til å lære seg tegnspråk. Tegnspråk har i dag fått økt status. Skolen her egen læreplan for opplæring i norsk tegnspråk.

En spesiell gruppe døve er de som har mistet hørselen i mer voksen alder.
Det skapte en revolusjon da det for en del år siden ble mulig å operere inn teknisk utstyr, cochleaimplantat (CI), som gjør at en døv får mulighet til å høre, om enn ikke så godt som en normalt hørende. Man snakker da om at de døve kan få et normalt liv. Nok en gang stigmatiserer språket – for implisitt betyr at en døv ikke lever et normalt liv.
En mor fortalte etter Breiviks foredrag at hun hadde to barn som var døve. Det ene barnet brukte innimellom å kople ut sitt CI – det levde med to identiteter.

Døve-OL
I Paris i 1924 ble de første gang arrangert sommer-OL for døve. I 1949 kom Vinter-OL med. En av Breiviks informanter til boka hans forteller at under Deaflympics (det skal ikke være o foran l) i Roma i 2001 deltok fire tusen døve fra åtti land.

Et nasjonalt møtested er Døves kulturdager, som har vært arrangert siden 1967. De har samlet mellom fire og tolv hundre døve. Årets arrangement skal være i Stavanger.

Middelklasseverdier
Breivik var opptatt av at kriminalitet i tilknytning til døve blir stort sett presentert i døves medier, et unntak er Fritz Moen-saken. Ulovlige handlinger utført av døve blir underkommunisert fordi de ikke passer inn i det bildet de døve selv vil presentere av seg, nemlig som bærere av middelklasseverdier, for slik å bli akseptert av majoriteten. Dette ble også bekreftet av generalsekretæren i Norges Døveforbund, Paal Richard Peterson.

Breivik har utført feltarbeid på ulike transnasjonale møtesteder. I 2003 var Deaflympics’ vinterleker i Sundsvall i Sverige. En av byens restauranter ble fylt opp av døve, og de kommuniserte ivrig på tegnspråk. Stedets ungdom ble stående i kø utenfor. En av dem spurte dørvakten om han ikke kunne gå inn og klage på noen for at de bråkte, for slik å få påskudd til å jage dem ut. Vakten svarte: ”Dom er ju tysta som faen. Det e inget bråk med dom.”

En stor del av nevnte bok består av ti ulike livshistorier til døve. Mange har uttrykt seg positivt om det arbeidet som Breivik har gjort ut fra hans faglige ståsted som antropolog.