Dom om oppsigelse av tillitsvalgt

Sør-Gudbrandsdal tingrett behandlet 14. desember 2004 en sak om gyldigheten av avskjed av en tillitsvalgt i serveringsbransjen. Dommen er publisert i Rettens Gang 2005 s. 668. Selv om dette er en tingrettsdom, og derfor har liten vekt som rettslig kilde, er dommen interessant i og med at den belyser grensene for tillitsvalgtes opptreden i tilspissete situasjoner.

Faktum i saken var at en tillitsvalgt hadde stemplet inn for en kollega som ikke var på jobb. Bakgrunnen var en konflikt mellom ledelsen og de ansatte om blant annet vaktlister. I forbindelse med påsken 2004 ble det gjort endringer i vaktlisten fra ledelsens side for å gi kjøkkensjefen fri på påskeaften.

Disse omrokeringene medførte blant annet at kollegaen måtte jobbe påskeaften og første påskedag på dagen, men ble fratatt vakten påskeaften kveld. For å få lønn for vakten påskeaften kveld ba kollegaen den tillitsvalgte om å stemple inn og ut for henne.

Det var uklart om hun uansett hadde krav på lønn for denne kveldsvakten i henhold til tariffavtalen, og stemplingen var ment for å sikre denne lønnen. Da ledelsen ble kjent med dette, avskjediget de den tillitsvalgte.

Et vesentlig element i denne saken var den svært tilspissete konflikten mellom ledelsen og de tillitsvalgte, og hvor begge sider etter rettens oppfatning hadde medvirket. Blant annet hadde de tillitsvalgte krevd skriftlig fullmakt av daglig leder for at hun kunne representere bedriften, mens daglig leder hadde provosert tilbake med å nekte å møte de tillitsvalgte og skrive at ”det er på tide å skrive siste kapittel i skammens historie over HRAF avd. Gjøvik”.

Arbeidsgiver krevde også at organisasjonen valgte nye tillitsvalgte og skriftlig beklaget det som har skjedd. Etter dette avsto bedriften fra videre kommunikasjon med de tillitsvalgte.

Retten uttrykker at stempling er ment å skulle vise hvem som er på jobb og når, og at lønnskrav som ikke henger sammen med tilstedeværelse skal fremmes på annen måte. Juks med stempling er i utgangspunktet utillatelig.

Imidlertid ser retten at juks med stempling ikke nødvendigvis er grunnlag for avskjed. I dette tilfellet var det for det første usikkert om den urettmessige stemplingen kunne anses som bedrageri, og i så fall om dette var noe den tillitsvalgte burde skjønt.

Retten fremhever at den urettmessige stemplingen i dette tilfellet var ”et klønete og uegnet middel til markering av sin rett”. Det legges også vekt på at det er uklarhet rundt en rekke faktiske forhold i saken, og at arbeidsgiver har bevisbyrden når arbeidstakere blir avskjediget.

Retten finner heller ikke at det var grunnlag for oppsigelse, men at riktig reaksjon hadde vært en skriftlig advarsel til både tillitsvalgte og kollegaen. Retten finner videre at partene må bære sine egne omkostninger i rettssaken, og at erstatningsbeløpet settes lavere enn kravet fra den tillitsvalgte da hun kan sies å være medansvarlig for at bedriften her gikk til avskjed.

Dommen sier således noe om hvilke reaksjoner som godtas i en tilspisset konflikt mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Tillitsvalgte kan ikke ta seg til rette selv om arbeidsgiver opptrer usaklig, samtidig som arbeidsgiver ikke kan si opp eller avskjedige tillitsvalgte eller andre ansatte som opptrer klønete og til og med urettmessig i en konflikt.

(Utdanning nr. 26-2005)