– Jeg håper flere kollegaer tør kreve og forvente gode digitale verktøy fra arbeidsgiver i tiden framover, sier lektor Helle Nyhuus ved Drammen videregående skole.
– Jeg håper flere kollegaer tør kreve og forvente gode digitale verktøy fra arbeidsgiver i tiden framover, sier lektor Helle Nyhuus ved Drammen videregående skole.

Digitale ettervirkninger

Pandemien har ført til et digitalt kvantesprang i skolen. Titusener av lærere diskuterer og deler undervisningsopplegg på sosiale medier. Men hva skjer etter korona?

Publisert Sist oppdatert

– Man skal ikke undervurdere effekten av mengdetrening, sier lektor Anne Bergvad.

Hun sitter i hjørnet av et klasserom på Drammen videregående skole sammen med lektor Helle Nyhuus. Sistnevnte underviser noen spredte elevgrupper i regnskap. Bordet i bakgrunnen er fullt av bærbare pc-er.

– Denne perioden har vært mye mer effektiv enn å gå på kurs. Vi har fått helt konkrete erfaringer med digital undervisning, og vi har også kunnet ha dialog med elevene om hva som er gode løsninger, sier Bergvad.

Nyhuus nikker og gløtter seg over skulderen for å sjekke at elevene er i gang.

– Når pandemien er over, vil jo mye av undervisningen fortsette på samme måte som før. Men flere lærere har helt klart kommet mer med på det å bruke digitale verktøy. Vi har også fått erfaring med flere forskjellige typer verktøy gjennom denne perioden, sier hun.

Digital undervisning

• Ni av ti lærere oppgir at de har fått bedre digital kompetanse etter 12. mars 2020.

• 80 prosent av lærerne på alle nivåer sier de i noen eller stor grad vil endre undervisningspraksis etter erfaringene med digital fjernundervisning.

• En undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet og i videregående skole i Oslo viste at halvparten av elevene var godt fornøyde med undervisningen i nedstengningsperioden, mens en fjerdedel var misfornøyde. Seks av ti elever mente de lærte mindre enn før.

Kilde: Utdanningsspeilet/ Utdanningsdirektoratet.

Det er snart ett år siden Norge stengte ned, og lærerne ble kastet ut i en digital undervisningsverden få var forberedt på. Mange lærere søkte likesinnede for å finne løsninger. For titusener ble en rykende fersk Facebook-gruppe løsningen.

– Alt var ad hoc

11. mars i fjor satt Geir Sand Nilsen og tenkte at nå går verden av hengslene. Så tenkte han at skolene kommer til å bli stengt, slik at alle må undervise på nett.

– Og da visste jeg i så fall et par ting alle burde vite. Jeg følte vel et ansvar for å spre kunnskapen jeg hadde tilegnet meg de siste årene.

Nilsen er ikke lærer, selv om hele familien hans er det. Han en nesten utdannet sivilingeniør som hoppet av studiene for å bli en del av startup-miljøet. Han har jobbet med prosjekter og selskaper innenfor sosiale medier, markedsføring og skole. Blant annet har han forsket på hva som skaper digitalt engasjement blant studenter og elever.

Det var denne kunnskapen han tenkte Skole-Norge hadde akutt bruk for, og derfor startet han Facebook-gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere» samme dag.

– Det var behov for et system hvor folk kunne samhandle og hjelpe hverandre, og det måtte fungere fortest mulig.
Geir Sand Nilsen, grunnlegger av Facebook-gruppa «Korona-dugnad for digitale lærere» og det ideelle selskapet Pålogga

– Det var behov for et system hvor folk kunne samhandle og hjelpe hverandre, og det måtte fungere fortest mulig. Så skjedde det som skjedde. Alt var ad hoc i starten, sier han.

Dagen etter stengte Norge, og lærere strømmet til Facebook-gruppa for å få den digitale hjemmeskolen på beina. Medlemsmassen vokste brattere enn en koronakurve i dårlige tider. Snart var over 60.000 lærere og skolefolk med i gruppa og delte og diskuterte undervisningsopplegg og utfordringer.

– Jeg hadde ikke forventet noe i nærheten av det som skjedde. Det var helt vilt, sier Nilsen.

De hadde daglige livesendinger med fagpersoner og kjente lærerfjes med digital kompetanse. Da kunnskapsminister Guri Melby til slutt stilte i direktesending, tenkte Nilsen at nå var han i mål. Nå kunne dette gå av seg selv.

Men det gikk ikke helt slik. Nå er det opprettet et ideelt selskap, Pålogga, som har en rekke prosjekter på gang og et eget styre som Nilsen selv er en del av.

– Jeg er en type som trives i kaos og endring, og det var det mye av i mars i fjor. Når det blir mer standardisert, mister jeg litt interessen, så jeg er nok avhengig av at andre nå vil drive det videre. Jeg startet dette i en form for frustrasjon over at ingen andre gjorde noe.

– På lærernes premisser

En av dem som tidlig engasjerte seg i initiativet Pålogga, var lektor Anne Bergvad ved Drammen videregående skole. Hennes skole hadde så smått begynt med Teams et par måneder før det nye koronaviruset kom til landet. Brått ble Teams essensielt for i det hele tatt å drive skole.

– Vi har hatt en bratt læringskurve, og vi har nedlagt mye tid og arbeid gjennom perioden, men det har også vært svært spennende, sier hun.

Kollega Helle Nyhuus peker på at de manglet mange digitale verktøy da de skulle over til hjemmeundervisning, for eksempel trådløse headset. Når hun skal undervise elever i klasserommet og hjemme samtidig, gir det henne mulighet til fortsatt å bevege seg mens hun underviser. Det kjentes som en «revolusjon» da hun fikk et digitalt tavleverktøy som enkelt gjorde det mulig å skrive på skjermen som hun delte med elevene som satt hjemme.

– Ulike fag kan kreve ulike digitale verktøy. Dette må skje på lærernes premisser. Det kan ikke være politikere som bestemmer en felles ordning hvor alle lærere får det samme og ingenting annet. Jeg håper flere kollegaer tør å kreve og forvente gode digitale verktøy fra arbeidsgiver i tiden framover, sier hun.

De gleder seg imidlertid til å få elevene tilbake i en normal hverdag.

– Elevene verdsetter det fysiske møtet på skolen. Mye læring skjer i samspill med andre, og det digitale skal bare være hjelpemidler i undervisningen. Det sier elevene, og det mener vi lærere også. Slik ting har vært, har det handlet om å gjøre det beste ut av en spesiell situasjon, sier Nyhuus.

Korona-dugnaden i skolen var et fyrverkeri av et startskudd for digital kompetanseheving. Men hva når pandemien en gang er historie? Nyhuus og Bergvad mener det er verdt å ta med seg noen av de digitale erfaringene inn i skolehverdagen også etter pandemien.

– Det er ikke lærerne det står på for å skape en fremtidsrettet skole. Men det er viktig at politikerne følger opp og sikrer de økonomiske rammene for dette. Det gjelder å få tilgang til nye digitale verktøy og ha muligheten for å oppdatere seg med relevant faglig kunnskap, sier Bergvad.

Elever savner diskusjonene i klasserommet

Emily og Tiril synes periodene med hjemmeskole har gått greit, men de savner å ha klassekameratene rundt seg.

– Hvordan har de siste månedene på skolen fungert, når mye av undervisningen har foregått digitalt?

– Det har vært annerledes, for det er noe verken vi eller lærerne er vant til. Jeg synes allikevel det har gått ganske fint. Men selve læringen vet jeg ikke om er like effektiv som når vi er på skolen, sier Emily Ingebretsen Williams som går første året på studiespesialisering ved Drammen videregående skole.

Ansvar for egen læring

Tiril Marie Wigdahl Karlsnes, som går første året på linjen som heter International, er enig i at det har fungert greit med mye digital hjemmeundervisning.

– Mange lærer godt også med hjemmeskole, men man må være flinkere til å ta ansvar for egen læring, sier hun.

Enkelte ting fra den digitale hjemmeundervisningen håper de skolene også tar med seg videre etter pandemien er over. For eksempel at det er mulig for elever å være med i timen, selv om man er småsyk og må være hjemme.

– Hvis man kanskje har litt feber og er slapp en dag, er det mulig å være med i timen digitalt og dermed unngå fravær. Mange i klassen min synes det har vært en fin ting, sier Tiril.

Men de mener også det er flere utfordringer med digital hjemmeundervisning, som nærheten til læreren og klassen.

– Med tavleundervisning i klasserommet diskuterer vi mer, og det er enklere å stille spørsmål underveis og få forklart ting vi ikke forstår. Når vi sitter på Teams, har man ikke så lyst til å avbryte, sier Emily.

Mister motivasjon

Nå lengter de tilbake til en mer normal skolehverdag.

– Det blir ikke det samme miljøet av å sitte hjemme uten å ha klassekameratene rundt deg. Jeg må innrømme at jeg mister litt motivasjonen av og til. Det kan være deilig med hjemmeskole innimellom, men ikke når det blir så mye som nå, sier Emily.

De tror mange elever nå kjenner på følelsen av å være innestengt og alene etter flere måneder med pandemi og en langt ifra normal skolehverdag.

– Hva er det første dere vil gjøre når pandemien er over?

– Møte så mange som mulig og bare klemme, sier Emily og ler.

Hva som har livets rett

Initiativet Pålogga ruller i alle fall videre og har fått pengestøtte fra Utdanningsdirektoratet og samarbeid med Matematikksenteret og Statped. Nå søker de ansatte til flere nybrottsprosjekter for å skape digitale fellesskap for lærere og skoler. De vil bygge en katalog over digitale verktøy, finne ut hvordan man best drifter digitale samfunn innen utdanningsfeltet og se på mulighet for gjenbruk av digitale dingser.

– Noen av prosjektene vil feile og avsluttes, mens andre forhåpentlig fungerer. Nå må vi finne ut hva som har livets rett, sier Geir Sand Nilsen.

– Kommer noen til å tjene penger på dette?

– I dag er Pålogga non-profit uten kommersielt motiv. Jeg tror det kreves en forretningsmodell som sikrer sunn drift og lønn til flinke folk for at det skal kunne bygges levedyktige, gode tjenester i et internasjonalt marked. Samtidig må det ligge en sterk allmennytte i hvert prosjekt. Disse to tingene må balanseres riktig.

Han tror imidlertid ikke pandemitiden vil revolusjonere Skole-Norge.

– Jeg tror dessverre ikke på de store strukturelle endringene i skolen, men at hver enkelt lærer får bedre mulighet til å utnytte potensialet i det digitale, sier Nilsen.

– Vil se mer fleksibilitet

Inspektør ved Drammen videregående skole, Jørn Ellingsen, tror erfaringene fra pandemitiden vil gi noen endringer ute i skolen.

– Jeg tror vi vil se mer fleksibilitet, hvor ikke alle elever må være på samme sted hele tiden. Vi har fått erfaring med nye måter å drive både undervisning og vurdering. Det gir mulighet til større variasjon framover, noe som er spennende.

Skolen har gjennom flere år også drevet nettskole.

Det digitale gir oss større muligheter for oppfølging av enkeltelever og grupper av elever. Jørn Ellingsen, inspektør ved Drammen videregående skole

– Vi har sett at det har ligget muligheter i det digitale som vi i større grad også kunne ta inn i den ordinære skolen, men vi hadde ikke fått det til på denne måten uten at situasjonen hadde vært som den har vært. Det digitale gir oss større muligheter for oppfølging av enkeltelever og grupper av elever, større grad av fleksibilitet og mer fokus på veiledning, sier han.

Noen elever har også blomstret i periodene med digital undervisning.

– Vi har opplevd å redde noen av elevene som kanskje ellers ville droppet ut.

Samtidig understreker Ellingsen at den digitale skolen ikke må ta helt over, at det handler om å skape en balanse.

– Vi må også skape gode fellesskap for elevene i klasserommet.

– Forteller noe personlig

Lektor Anne Bergvad har satt seg med den bærbare på et lite grupperom i biblioteket, klar for undervisning.

– Jeg starter med å snakke litt med elevene om hvordan de har det, og hva de har gjort siden sist. Jeg forteller også noe personlig om meg selv. Å bygge relasjoner er avgjørende for god kommunikasjon, og spesielt viktig når vi kun møtes digitalt, sier hun.

Elevene popper inn i timen. Noen får beskjed om å lese ut Erlend Loes roman «Doppler», andre skal fortsette med oppgaver. Underveis i timen skal hun ringe noen av dem for fagsamtaler en-til-en, noe hun synes fungerer veldig bra digitalt.

Hun inviterer noen av elevene til en prat om det digitale skolelivet. Snart dukker de opp på skjermen, denne gangen med kamera påslått.

– Hva er bra med den digitale undervisningen? spør Bergvad.

– Vi bruker mindre tid på transport til og fra skolen. Da får vi litt ekstra tid vi kan bruke på skolearbeidet, sier Reno Pape.

Den digitale endringen i skolen har kommet langt. Vi er kunnskapssugne og lærer gjerne mer. Anne Bergvad, lektor ved Drammen videregående skole

– Er man syk en dag, vil også hjemmeundervisning fungere bra. Hvis jeg ble syk for ett år siden, ville jeg bare vært hjemme og ikke gjort noe. Nå ser jeg at det er mulig å være med allikevel selv om jeg ikke er på skolen, sier Fredrik Hanssen Fahlstrøm.

Samtidig er de enige om at distraksjonene er flere, når de sitter hjemme.

– Det kan av og til være vanskelig å følge med, sier Kristoffer Thorgersen Harjo.

Elevene lengter allikevel tilbake til en normal skolehverdag.

– Jeg lærer mer når vi er på skolen. Den digitale undervisningen gjør det vanskeligere å stille spørsmål og å følge like godt med. Jeg må ta igjen mer foran hver prøve, enn jeg måtte tidligere, sier Reno.

– Konkurransefortrinn

Anne Bergvad tror elevene, akkurat som lærerne, vil ha stor nytte av erfaringene fra pandemiperioden i arbeidslivet.

– Mye av arbeidslivet blir flyttet til digitale flater. De som mestrer den digitale muntlige kommunikasjonsformen, har konkurransefortrinn og vil prestere godt i det nye arbeidslivet.

Selv håper hun på flere gode historier framover om hvordan lærerne bruker de nyervervede ferdighetene.

– Den digitale endringen i skolen har kommet langt. Vi er kunnskapssugne og lærer gjerne mer, både om nye digitale verktøy og digital didaktikk. Det er motiverende og spennende, og jeg gleder meg til fortsettelsen.