Den vet best hvor sko(l)en trykker, som har den på!

I tillegg vil KS gjøre det umulig for meg å gjøre jobben min på en tilfredsstillende måte. Hvorfor går jeg da med ryggen rak og er stolt av jobben jeg gjør?

Jeg gjør som et mobbeoffer, som vet at det de sier, ikke er sant. Jeg reiser meg og retter opp ryggen. Innimellom gjør det vondt å se det svart på hvitt eller få det i TV- og radiodebatter. Men jeg med rak rygg ser for meg klasserommet mitt. Da tenker jeg: Jeg har verdens beste jobb. I det klasserommet sitter en gjeng med fantastiske ungdommer – unge mennesker i utvikling.

Da jeg i en alder av 43 gikk med åpne øyne inn i utdanningen som adjunkt, visste jeg hva jeg gikk til. Jeg var fullt klar over at det måtte kvelds- og helgejobbing til for å gi elevene det de fortjener å få. En undervisning som er godt planlagt, forankret i læreplanen og som vil gi dem mulighet til utvikling på det nivå den enkelte er. Innerst inne tror jeg alle som tar en lærerutdanning vet dette. I alle yrker er det fordeler og ulemper. Slik er det i alle profesjoner – den perfekte jobben finnes ikke for noen, er min påstand. Jeg vet at de som jobber med regnskap, pålegges overtid i en periode fra januar til årsregnskapet er avsluttet. Da får de en påtvunget avspasering for alle de ekstra timene de har jobbet. Mange må ta det på sommeren eller andre tider på året når det ikke er så mye å gjøre på regnskapskontoret. De har en mer intens overtidsperiode enn meg som jobber i skolen.

Vi kan vel si vi var tidlig ute med aktivitetsbasert bemanning. Noe som er blitt veldig aktuelt for andre arbeidsgrupper også i det siste. Vårt arbeidsår er satt til 39 uker. I snitt vil det si 43,5 timer hver uke i de aktive ukene. Noen uker er mindre belastet enn andre, men jeg gikk inn i dette med åpne øyne. Jeg visste jo at november, desember, mai og juni er mer fylt av store og tunge rettinger og vurderinger enn i andre deler av skoleåret. Men hele året består – heldigvis – av mange uforutsette utfordringer. Noe som gjør at jeg aldri vet hva dagen vil bringe, når jeg kjører til jobb om morgenen. Men jeg ser på det som noe av det spennende med denne jobben. Dette uforutsette gjør at jeg har utfordringer med å planlegge hva jeg skal gjøre i den enkelte time lang tid i forveien. Jeg vet ikke hva som vil komme ut av en time – tar elevene stoffet så lett at jeg kan gå lenger enn jeg hadde tenkt, eller må jeg stoppe opp og sette av mer tid. Vurderinger enhver lærer gjør mange ganger hver dag. Planlegging for neste time må gjøres etter at undervisningstimene er ferdige.

Jeg føler selv at jeg er i en utviklingsprosess hele tiden. Det kommer stadig noe nytt. Det siste alle lærere skal gjennom er «Vurdering for læring». Et flott prosjekt syns jeg og mange med meg. Det er godt å få lære mer om hvordan jeg kan hjelpe elevene enda mer. For deg som ikke har elever i skolen, betyr dette at elevene får mange umiddelbare tilbakemeldinger om hvor de står i læringsprosessen. De vurderer seg selv, hverandre og får framovermeldinger fra hverandre og fra læreren. Det viser seg ifølge forskning, at de får mest ut av disse vurderingene når de kommer så nært opp til læringsaktiviteten som mulig. Jeg erfarer at det er nyttig og viktig. Det gir meg mulighet til å endre kurs umiddelbart hvis jeg ser at elevene trenger mer tid, mindre tid eller enda mer tilpasning. Tilpasset undervisning blir også lettere å få til ved å jobbe på denne måten. Elevene blir mer bevisste hvor de er, og hva de må gjøre for å bli bedre.

Det er dette KS nå vil at jeg skal la være. Hvis jeg skal undervise mer, jobbe 37,5 timer i uka, har jeg ikke mulighet til å gjøre jobben min på det nivået jeg ønsker. Jeg kan vel si det slik: Jeg rekker ikke oppfylle endringen i forskrift til opplæringslova.

Mine kolleger og jeg ønsker å kunne gjøre jobben vår ordentlig. Vi vil gjøre det beste for våre elever. Vi bryr oss om dem. Vi vil videre! Men KS vil nå at vi skal være på jobb på skolen i et normalarbeidsår. Det vil si at vi skal gå mot strømmen – vekk fra en aktivitetsbasert bemanning.
Det vil også si at vi skal ha noen ferieuker – som alle andre – i løpet av skoleåret. Da vil elevene mangle sin faglærer i en uke eller to i løpet av et skoleår. Det vet vi at ikke er veldig bra. Med en lærerstab på 30 (liten skole) vil det si at minst en lærer er borte på ferie hver uke! Jeg spør KS – hvem skal ta den ekstrabelastningen det er når en eller flere lærer er borte hver uke? Bare tenk hva som skjedde da læreren din var syk over en lengre periode. Det var ikke heldig. Med ironi i stemmen kan jo også jeg si: «Men da kan jeg få fri når det er billige tur til Syden jeg også.»

Som jeg sa, jeg gikk inn i dette med åpne øyne. Jeg veide fordeler opp mot ulemper. For min egen del var det fleksibiliteten med å kunne jobbe når jeg følte at hodet var mest med, som talte mest. Jeg tenker da på rettinger, vurderinger og planlegging. Et slitent hode er for min del ikke veldig kreativt eller konsentrert. At jeg da jobber mye hver uke enten på kvelden eller i helgen, for å få avspasert når elevene ikke er på skolen, ser jeg som rett og riktig. I løpet av et arbeidsår har jeg jobbet mine 1687,5 timer i likhet med alle andre arbeidstagere om enn noe mer komprimert enn mange andre.

Derfor til KS – dere som sitter der: Dere er hjertelig velkommen til å følge meg i min jobb et halvt år. Da skal jeg gi deg rett til å si noe om hvordan min jobb best utføres. Det samme gjelder politikere som stadig sier jeg gjør en dårlig jobb og har for dårlig faglig kompetanse. Alle har dere en stående invitasjon til å følge meg over lengre tid. Det er nemlig et paradoks at dere sier at dere ønsker kompetente, nye lærere inn mens dere snakker læreryrket ned i møkka. Hvorfor skulle noen ønske å ta min jobb?

Til tross for dette retter jeg opp ryggen og forteller alle jeg at jeg har verdens beste jobb. Jeg er stolt av å være lærer. Lærere har store ambisjoner om å gjøre sitt beste hver skoledag for alle elever. I tillegg vil vi planlegge godt, gjøre gode rettinger og vurderinger når hodet er best i stand til det. Jobben min vil jeg gjøre – enn så lenge. For dersom KS nekter meg å gjøre jobben min godt, ja, da finner jeg meg noe annet å jobbe med! Det er vi, som har skoene på, som vet hvor de trykker!