Den kuriøse hijabdebatten

Debatten om bruken av hijab i norsk skole har gått høyt de siste ukene, og meningene er mange og sterke. Kunnskapsminister og SV-leder Kristin Halvorsen fikk flere reaksjoner da hun ga uttrykk for at det ikke er i tråd med sentrale, liberale frihetsverdier at småjenter går med hijab. Statsråden vil ikke ha noe forbud – som flere i både SV og ikke minst Fremskrittspartiet ønsker – men det er en «grunnleggende verdi at barn skal få være barn og at de skal rustes til å ta egne valg».

Det er det vanskelig å være uenig i, men hva så? Det verste vi hittil har hørt i denne debatten, er Fremskrittspartiets Christian Tybring Gjedde som sammenligner det å kle på barna hijab med å sette på dem en Ku Klux Klan-hette. Mange av oss lurer på hva som blir det neste, hvis det i det hele tatt er mulig å synke lavere i debattnivå.

Det er etter vår oppfatning lett å være enig med Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti som i et intervju med Dagsavisen sier følgende: – Jeg lurer på hva de jentene tenker nå, når de opplever at det politiske Norge er etter dem på grunn av det de har på hodet. Jeg trodde SV kjempet for minoritetene. Nå synes jeg de roter det til og lager en total avsporing i integreringsdebatten.

Tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae fra Høyre, sier han sjelden er blitt så provosert, og at debatten om hijabforbud må være ett av de dummeste utslag av dobbeltmoral og snerpete formynderholdning på lenge. – Kunnskapsministeren burde være mer opptatt av lærdommen inne i hodet enn klesplagget oppå, sier Lae til avisen.

Lærere og skoleledere som har uttalt seg, kjenner seg ikke igjen i alle problemene som blir trukket fram om bruken av hijab. Det oppleves ikke slik i den norske skolehverdagen, i et land hvor svært mange nasjonaliteter og ulike religioner er representert, og hvor det hele tiden understrekes hvor viktig det er med både respekt og toleranse.

Første nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, sier i et intervju med Utdanning at for henne handler debatten om hvordan vi håndterer at vi er flerkulturelt samfunn som har ulike uttrykk for vår identitet i samme rom. Bruken av hijab hindrer ikke læringsprosessen, slår Holst fast, og karakteriserer debatten som kuriøs.

Det er vi helt enig i, og det er fristende å ta enda sterkere karakteristikker i bruk. Vi lar imidlertid det ligge i håp om at både SV og andre partier snart kommer på noe bedre og langt viktigere å diskutere enn hijab. Noen tror tydeligvis det kan være stemmer å hente ved å kjøre en «tøff linje» i dette spørsmålet, vi tror det bare fører til større avstand, mer segregering og flere konflikter i det norske samfunnet. Det har vi ikke råd til.