Copyright Adobe Stock
Copyright Adobe Stock

Tverrfaglig demokratilæring gjennom EU-prosjekt

Fagartikkel: Et Erasmus+-prosjekt ga elever i videregående skole nye erfaringer med og et mer nyansert syn på sosial inkludering og demokratisk deltagelse. En viktig del av prosjektet er elevutvekslingen mellom skoler i Romania, Polen og Norge.

Publisert Sist oppdatert

Høsten 2020 skjedde det en faglig fornyelse innenfor den norske skolen. En sentral del av denne fornyelsen var innføringen av tre tverrfaglige temaer, henholdsvis livsmestring og folkehelse, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Et viktig spørsmål for praktiserende lærere er derfor hvordan man kan arbeide med disse emnene, både innenfor rammene av det enkelte fag og på tvers av dem. Denne artikkelen handler om å arbeide tverrfaglig med temaet demokrati og medborgerskap gjennom Erasmus+-prosjektet #IncluDem [Se note 1], der sosial inkludering og demokratisk deltagelse er hovedtemaer.

I ny overordnet del av læreplanen står det at demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal «gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser». Videre heter det også at «Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Skolen er med andre ord gitt et tydelig og eksplisitt normativt mandat, som går ut på å fremme demokrati og aktivt medborgerskap. Dette mandatet var utgangspunktet for #IncluDem. I denne teksten undersøker vi hvilke læringserfaringer ti videregåendeelever gjorde seg i løpet av prosjektet, samt hvorvidt disse erfaringene kan bidra til demokratilæring.

Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap er typiske eksempler på begreper som mange deler en intuitiv, hverdagslig forståelse av, men som blir mer kompliserte når man undersøker dem mer i dybden. De er begge omstridte begreper, i den forstand at vi ikke har definisjoner av dem som er allment anerkjent.

#IncluDem

  • Tema: sosial inkludering og demokrati
  • Koordinator: Mysen videregående skole
  • Deltagerskoler fra Latvia, Spania, Romania, Polen og Norge
  • Finansiert av EUs Erasmus+-program
  • Følg prosjektet på Instagram: erasmus_includem

En måte å nærme seg demokrati-begrepet på, er å skille mellom ulike fortolkningstradisjoner. Østerud, Engelstad og Selle (2003) skiller mellom fire slike tradisjoner: demokrati som folkestyre, demokrati som rettigheter, demokrati som deltagelse og demokrati som verdigrunnlag. De to første tradisjonene er dominerende i statsvitenskapelige tilnærminger til demokrati, og er sentrert rundt det representative demokratiet og de politiske institusjonene som inngår der, samt hvordan lover og rettsvern utgjør grunnleggende elementer i et liberalt demokrati. De to siste fortolkningstradisjonene, demokrati som deltagelse og som verdigrunnlag, tilhører det Stray (2011, s. 27) kaller for deltagerdemokratiet. Sentralt i en deltagerdemokratisk forståelse av demokratibegrepet er den betydningen borgernes demokratiske verdier og aktive deltagelse spiller.

I likhet med demokrati-begrepet er medborgerskap et begrep med ulike dimensjoner og konkurrerende definisjoner. I en oversiktsartikkel peker Stokke (2017) på i alt fire dimensjoner. Medborgerskap kan forstås som

  • medlemskap – basert på en distinksjon mellom de som er innenfor og utenfor et politisk fellesskap
  • legal status – forstått som juridisk medlemskap i et nasjonalt fellesskap
  • rettigheter – et sett med rettigheter forbundet med juridisk medlemskap i et nasjonalt fellesskap
  • deltagelse – som omhandler de forpliktelser og rolleforventningene som følger med rollen som medborger innenfor rammen av et politisk fellesskap

Når det er snakk om medborgerskap i skolen, er det særlig den siste dimensjonen som blir vektlagt. Medborgerskap forstås her som en rolle som kan læres (Stray, 2011). En fremtredende begrunnelse for at skolen blir gitt i oppgave å lære elevene medborgerskap, er gjerne at demokratiet er avhengig av borgernes aktive deltagelse for at det skal kunne opprettholdes og videreutvikles (Kymlicka, 2002). I så måte sammenfaller medborgerskapstankegangen med det som over ble kalt for deltagerdemokratiet i en vektlegging av borgernes felles praksiser og medborgerdyder.

Om prosjektet

Prosjektet #IncluDem er et toårig Erasmus+-prosjekt som har sosial inkludering og demokratisk deltagelse som hovedtemaer. Gjennom europeisk samarbeid og utveksling skal elevene øke sin kunnskap om demokratiske prosesser og lære hvordan de kan forandre samfunnet med demokratiske midler og aktiv deltagelse.

Partnerskapet består av fem skoler fra Romania, Spania, Latvia, Polen og Norge, og deltagerskolene er delt i to grupper i utvekslingene. Spania og Latvia utveksler med hverandre, og Romania, Norge og Polen gjør det samme. Mysen videregående skole i Norge er koordinator for prosjektet. Hver utveksling består av ti elever som bor hos vertsfamilier i partnerlandet, og det er totalt ti utvekslinger i løpet av prosjektets levetid. Det vil si to for hver partnerskole.

I prosjektperioden skal deltagerelevene undersøke sosiale forhold og ekskludering i sine lokalsamfunn, og de skal sette i gang et tiltak for å bedre forholdene. Det er som en del av dette arbeidet at elevene er på utveksling for å dele sine erfaringer fra sitt lokalsamfunn med hverandre. I prosjektets sluttfase skal elevene undersøke om deres lokale tiltak har ført til endring og sosial inkludering.

Prosjektmålene er å øke deltagernes forståelse av og deltagelse i demokratiet. I tillegg er prosjektet også et viktig ledd i implementeringen av de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring, som kom høsten 2020. Målene skal nås ved at deltagerelevene samarbeider for å bruke demokratiets ulike påvirkningskanaler for å forebygge sosial ekskludering, polarisering og ekstremisme i lokalsamfunnene sine og i Europa. I tillegg sikter prosjektet mot å gi elevene livsmestringskompetanse gjennom å bo hos vertsfamilier, lære om andre kulturer og bruke engelsk som arbeidsspråk i kommunikasjon med ungdommer i partnerlandene. Prosjektets første runde med utvekslinger ble gjennomført vinteren 2020, og det forventes at prosjektaktivitetene vil fortsette utover i 2021, men formen disse aktivitetene vil ta, avhenger av korona-situasjonen i Norge og Europa.

Metode

Denne undersøkelsen er basert på et empirisk materiale samlet inn i forbindelse med en masteroppgave (Utgård & Eikaas, 2020). Som nevnt innledningsvis utforsker undersøkelsen hvilke læringserfaringer ti videregåendeelever gjorde seg i forbindelse med Erasmus+-prosjektet #IncluDem, og drøfter hvorvidt disse erfaringene kan bidra til demokratilæring. Denne problemstillingen ble videre operasjonalisert i form av tre forskningsspørsmål:

  1. Hva slags forståelse av og forhold til demokrati som fenomen har elevene?
  2. Hva slags mening legger elevene i det å være demokratisk medborger?
  3. Hva slags forhold har elevene til politisk engasjement og deltagelse?

For å besvare disse spørsmålene ble det i perioden høst 2019 til vår 2020 gjennomført flere observasjoner og fire semistrukturerte gruppeintervjuer med fem og fem elever. I denne perioden ble det gjennomført flere læringsaktiviteter, og de norske elevene reiste på besøk til partnerskolen i Romania. Med henblikk på denne studien hadde observasjonene som ble gjort, en sekundær rolle, i den forstand at disse ikke ble gjenstand for analyse. Allikevel var de viktige for å få en forståelse av hva som foregikk i prosjektet. Intervjuene utgjør det primære empiriske materialet og vil bli analysert nedenfor. To av gruppeinter­vjuene ble gjennomført tidlig i prosjektet og hadde som formål å kartlegge elevenes forståelse av og forhold til demokrati, hva slags mening elevene la i å være demokratisk medborger, og hva slags forhold elevene hadde til politisk engasjement og deltagelse da de gikk inn i prosjektet. Det to siste intervjuene ble gjort i mars 2020 og hadde som formål å kartlegge hvordan elevene forholdt seg til de samme spørsmålene etter å ha deltatt i flere av prosjektets læringsaktiviteter.

Analysestrategien som benyttes, er tematisk analyse. Tematisk analyse er en måte å identifisere, analysere og rapportere mønstre innenfor et datamateriale på (Braun & Clarke, 2006, s. 79). I denne undersøkelsen ble temaer identifisert, kodet og kategorisert primært på bakgrunn av deres evne til å kaste lys over problemstillingen. Med andre ord var de valgene som ble gjort, drevet av det analytiske spørsmålet.

Elevenes forståelse av og forhold til demokrati

Som nevnt over ble alle elevene intervjuet én gang i forkant av prosjektet. I dette intervjuet ble det kartlagt hva slags forståelse av og forhold til demokrati elevene hadde før prosjektet startet. Det var to gjennomgående tendenser i måten elevene svarte på. For det første var mange litt usikre og vegret seg for å ta ordet. For det andre vektla de svarene som ble gitt, i stor grad det representative demokratiet i form av partipolitikk, stemmerett og lov og orden. Én elev uttrykte det slik: «Et demokrati har mange partier som vi kan stemme på. Og vi må følge de lovene som har blitt valgt.»

I de seneste intervjuene, som ble gjort cirka et halvt år senere og etter deltagelse i flere av prosjektets læringsaktiviteter, var denne forståelsen til en viss grad utvidet og nyansert. Denne utvidelsen og nyanseringen manifesterte seg særlig på to måter. For det første reflekterte informantene nå mer eksplisitt over og la større vekt på verdier som kjennetegner demokratiske samfunn. Det kunne være ytringsfrihet, likestilling, inkludering og et kritisk og informert borgerskap. For det andre hadde informantene tilegnet seg hva vi velger å kalle en mer «erfart» tilnærming til demokratiet, og vektla hvordan demokratiet ikke bare var forbundet med partipolitikk og stemmerett, men også med vanlige folks dagligliv. Felles for disse refleksjonene og erfaringene er at de i stor grad springer ut av utvekslingen til Romania. Elevene syntes det var både spennende og tankevekkende å oppleve at annet samfunn på nært hold.

Hva er en demokratisk medborger?

I det første intervjuet kartla vi også hva slags mening informantene la i det å være demokratisk medborger. Her ble medborgerskap i hovedsak knyttet til nasjonalstaten og juridisk status. En nordmann er med andre ord typisk en som bor i Norge eller har norsk pass. Én elev uttrykte det slik: «Jeg er en norsk medborger. Det er fordi jeg bor i Norge og har norsk pass». Videre er dette en forståelse av medborgerskap som ikke anser rase, etnisitet eller religion som relevant for gruppemedlemskap. Den samme eleven fortsatte: «Det hadde ikke spilt noen rolle om jeg hadde hatt en annen hudfarge, om jeg var født i et annet land og flyttet hit som barn, eller om jeg var buddhist eller muslim. Så lenge jeg bor her. Det er det som teller.» Elevenes fremstilling av medborgerrollen dreide seg i stor grad om personlig ansvar. Blant annet har borgerne et ansvar for å følge lov og orden, og for å oppføre seg skikkelig ute blant andre folk. Ifølge én elev er «hovedoppgaven til alle som bor i et land […] å følge lovene, og for eksempel ikke kjøre over fartsgrensen, og ikke stjele eller drepe».

I likhet med elevenes forståelse av og forhold til demokrati fikk medborgerskap en utvidet og nyansert mening i kraft av erfaringene som ble gjort i løpet av prosjektet. Igjen var utvekslingen til Romania – og her særlig situasjonen til romanifolket – utslagsgivende. Elevene erfarte hvordan skillelinjene mellom hvem som var en del av og hvem som sto på utsiden av det rumenske samfunnet, i stor grad var basert på etnisitet, hvilket de opplevde som urettferdig og provoserende. Denne erfaringen ble også et springbrett til et nytt blikk på Norge og på medborgerrollen. En felles erkjennelse som vokste frem, var at medborgerskap ikke bare er juridisk og formelt. Selv om man bor i Norge og har norsk statsborgerskap, kan man like fullt føle seg utenfor samfunnet. Når det gjelder medborgerrollen, opplevde elevene et økt ansvar for å delta og bidra til fellesskapet. Et utsagn fra en av elevene fanger inn denne læringserfaringen i konsentrert form:

"Når man ser hvordan ting fungerer der nede, så innser man at det ikke er nok å bare følge lover og regler. Da må man gå et steg videre. Det samme gjelder jo for Norge. Hvis det sitter folk rundt omkring og føler seg utenfor og ekskludert, med en stemme som ikke blir hørt, så er det ikke nok å plukke opp søpla si på McDonald’s."

Politisk engasjement og deltagelse

I det innledende intervjuet ble elevene spurt om hvorfor de hadde søkt om å få bli med på prosjektet. Det de fleste vektla, var mulighet til å reise, oppleve en ny kultur og stifte nye bekjentskaper. Selv om elevene var nysgjerrige på å lære, var det ikke de faglige begrunnelsene som var mest fremtredende. Og selv om elevene fulgte litt med på politikk og var enige om at det var en samfunnsplikt å benytte stemmeretten, opplevde de det heller ikke som spesielt viktig å være politisk engasjert. Slik elevene så det, fungerer demokratiet i Norge uansett ganske godt. Ifølge en av elevene er «grunnen til at mange i Norge ikke engasjerer seg politisk, at nordmenn har det for godt. De trenger liksom ikke å bry seg. Det gjelder i alle fall for meg».

I de seneste intervjuene uttrykte elevene økt motivasjon og engasjement for samfunnsdeltagelse. Dette handlet ikke nødvendigvis om at de ønsket å melde seg inn i partier eller organisasjoner. Først og fremst var de opptatt av å bidra, bry seg og inkludere andre. Én elev sier for eksempel at hun ønsker å delta mer aktivt i prosjektet Skolelyset, et annet prosjekt på skolen der det samles inn penger til utviklingshemmede i Romania. En annen elev sier at: «det finnes sikkert ekskluderte grupper i Norge også, eller mennesker som føler seg utenfor demokratiet på en eller annen måte, selv om de formelt sett er en del av det. Jeg skal prøve å legge merke til dem, og bry meg mer.» Slik vi tolket det, var grunnlaget for denne transformasjonen i stor grad basert på de erfaringene elevene gjorde seg i forbindelse med prosjektet. At elevene fikk en utvidet og mer erfart forståelse av demokratiet og medborgerrollen, bidro således til økt samfunnsengasjement.

Bidro så prosjektet til demokratilæring?

Analysen viser at prosjektet bidro til demokratilæring. Elevene fikk et mer erfart forhold til demokrati og medborgerskap, og uttrykte økt motivasjon for samfunnsdeltagelse. De lærte blant annet

  • at demokratiet ikke bare var forbundet med partipolitikk og stemmerett, men også vanlige folks dagligliv
  • at medborgerskap ikke bare er juridisk og formelt; selv om man bor i Norge og har norsk statsborgerskap, kan man like fullt føle seg utenfor samfunnet
  • at et velfungerende demokrati krever engasjerte borgere

Grunnlaget for mye av læringen som har skjedd i løpet av prosjektet, var utvekslingen til Romania. Som nevnt gjorde særlig situasjonen til romanifolket inntrykk. I denne erfaringen ligger, slik vi tolker det, både en mulighet og en mulig begrensning. Arne Johan Vetlesen (2004) har skrevet at «Opplevelsen av at noe er urettferdig, er nesten uutholdelig. Vi mennesker har et dypt behov for at ting skal gå riktig for seg». Erfaringene fra dette prosjektet støtter utvilsomt opp om denne påstanden. Opplevelsen av diskriminering og urett gjorde inntrykk og skapte engasjement. Det skapte også takknemlighet og et ønske om å verne om mye av det som er bra med Norge. På den annen side er det også en viss tendens blant elevene til å – litt ukritisk – opphøye det norske i lys av erfaringene fra Romania. En nyansering av dette bildet, samt en videre utforskning av potensielt problematiske sider ved det norske samfunnet, kunne i så måte bidratt til ytterligere læring.

NOTE

1 IncluDem: Inclusion Through Democratic Participation

Om forfatterne

  • Ida Eikaas er lektor i samfunnsfag og religion og etikk. Hun bor i Rakkestad, jobber på Mysen skole og har skrevet masteroppgave om #IncluDem.
  • Anne Utgård er lektor i samfunnsfag og religion og etikk. Hun bor i Oslo, jobber på Linderud skole og har skrevet masteroppgave om #IncluDem.
  • Lars Madland Johansson er lektor i norsk, historie og samfunnsfag. Han er en del av Erasmus+-teamet ved Mysen videregående skole.
  • Emil Sætra er stipendiat i pedagogikk ved MF vitenskapelig høyskole. Han skriver doktorgrad om kontroversielle spørsmål i undervisningen og var veileder på masteroppgaven til Ida og Anne.

LITTERATUR

Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, vol. 3, no. 2, s. 77−101, https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Kymlicka, W. (2002). Contemporary Political Philosophy: An introduction. Oxford: Oxford University Press.

Stokke, K. (2017). Politics of citizenship: Towards an analytical framework. Norsk Geografisk Tidsskrift, vol. 7, nr. 4, s. 193−207. https://doi.org/ 10.1080/00291951.2017.1369454

Stray, J.H. (2011). Demokrati på timeplanen. Bergen: Fagbokforlaget.

Utgård, A. & Eikaas, I. (2020). Demokratisk medborgerskap i skolen. En kvalitativ studie av elevers aktive deltagelse i et demokratiskopplæringsprosjekt. Masteroppgave, MF vitenskapelig høyskole.

Vetlesen, A.J. (2004). Hva er etikk? Oslo: Universitetsforlaget.

Østerud, Ø., Engelstad, F. & Selle, P. (2003). Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Powered by Labrador CMS