Debutant som forfatter og som lærer

Victoria Bø, født i Oslo og vokst opp i Fredrikstad, debuterer i høst på Gyldendal med romanen "Historien om Henrik Wiklunds barnebarn". Samtidig er hun nybakt lærer på et nystartet forfatterstudium ved Danvik folkehøgskole i Drammen.

Hovedpersonen i Bøs roman, Henriette, er fysiker. I bestefarens etterlatte papirer finner hun noen matematiske notater og et julekort påskrevet et kjærlighetsdikt.
 
Henriette setter i gang en jakt på hvilke hemmeligheter som skjuler seg bak notatene og julekortet. Det leder henne til det berømte matematiske problemet som går under navnet Fermats siste teorem, som den franske jurist og amatørmatematiker Pierre de Fermat lanserte omkring 1630
 
Forfatteren forteller at hun leste om dette teoremet da det i 1995 endelig var klart at den engelske matematikeren Andrew Wiles hadde løst dette gamle problemet.
 
- Jeg har også lest Simon Singhs populærbok om veien fram til løsningen. Utover det har jeg ingen dyp kjennskap til problemet, forteller Bø.
 
Da hun hører at vi er fra bladet Utdanning, betror debutanten oss at hun nå for første gang skal i gang som lærer.
 
Norsk polarhistorie
I høst kommer for første gang en samlet norsk polarhistorie. Den er redigert av førsteamanuensis Einar-Arne Drivenes og universitetsstipendiat Harald Dag Jølle, begge ved Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø. Billedredaktør er cand.philol. Ketil Zachariassen, som arbeider ved samme universitet. Trebindsverket omfatter norsk engasjement både i Arktis og Antarktis.
 
Første bind tar for seg "Ekspedisjonene", det neste "Vitenskapene". Det siste bindet, "Rikdommene", forteller om økonomisk utnyttelse av de polare områdene gjennom tidene: gruvedrift, sel- og hvalfangst, moderne masseturisme, fiskerier og overvintringsfangst. Miljøutfordringene framover er heller ikke glemt, ikke minst i forhold til utnyttelse av oljeforekomster.
 
Kolloen avslutter Hamsun-biografien
I fjor høst kom første bind av Ingar Sletten Kolloens biografi om Knut Hamsun, et prosjekt Kolloen har arbeidet med i fire år. 21. oktober lanseres siste bind, og det har fått tittelen "Erobreren". Biografen har i arbeidet med årets bok bl.a. hatt tilgang til seks tusen dokumenter som inntil ganske nylig har ligget gjemt bort på et loft på Hamsuns gård Nørholm ved Grimstad.
 
Kolloen sa at han underveis i prosessen med denne biografien hadde utviklet seg fra forteller til "geigerteller". Han er blitt mer og mer opptatt av Hamsun som en "atomreaktor" som strålte ut uvanlig mye energi. Kolloen så det som sin oppgave å "måle" hvordan denne energiutladningen påvirket omgivelsene.
 
Han hadde også vært opptatt av å finne ut hvorfor Hamsuns høyrearm ble løftet høyere og høyere i beundring for Tyskland.
 
Vi nevner også at Atle Næss, som tidligere har skrevet kritikerroste bøker, i år kommer med en bok om Edvard Munch. "En biografi" setter Munch inn i hans europeiske samtid, og boka forteller om malerens dramatiske liv. Dette er den første moderne biografi om den berømte maleren.
 
Grensehistorie
Morten Jentoft, kjent fra sine innsiktsfulle reportasjer i NRK, forteller i boka "Mennesker ved en grense" om hvordan forholdet mellom Norge og Russland/Sovjet har skiftet siden 1905, da Norge ble selvstendig stat. Første verdenskrig med den russiske revolusjonen splittet folkene ved Ishavet, med mange tragiske menneskeskjebner som resultat. Med adgang til nytt kildemateriale, bl.a. fra Overvåkingspolitiet, bringer Jentoft fram ny kunnskap om hva som har foregått i dette grenseområdet.
 
Mens vi er i nord - fra forlaget ble det hevdet at den nordlige landsdelen ofte har vært lite synlig i de nasjonale historieverkene. Derfor ga det journalist Asbjørn Jaklin i oppdrag å skrive "Historien om Nord-Norge". Her har Jaklin skrevet om landsdelens historie og om nordlendingenes liv og levnet, og han knytter for en stor del beretningen til vanlige menneskers erfaring.