Debatten om Darwin og evolusjonsteorien - nok en kommentar

Når det gjelder evolusjonsteorien, så er jeg åpen for at den kanskje ennå ikke dekker alle forhold ved evolusjonen, men mener teorien i hovedsak er riktig.

Jeg har med interesse lest innleggene til Trond Baugen, Ulf Benonisen og Sigve Brekke angående Darwin og synene på evolusjonsteorien. Takk til Trond Baugen som startet debatten. Mitt eget syn på hva som bør være grunnlaget når evolusjonsteorien diskuteres, står nok helst på linje med det de to sistnevnte herrer hevder, altså at en teori bør bygges på vitenskapelig metode, slik Ulf Benonisen redegjorde for, heller enn på hva som står skrevet i Bibelen.

Sigve Brekke nevner TV-serien ”Darwins verden”, som tar for seg evolusjonsteorien, og det uheldige i at denne serien får preg av å være en misjonering for ateisme. Det er klart en svakhet ved serien. Biologen Richard Dawkins som loser oss gjennom de tre episodene, står fram som overbevist (les ’troende’) ateist.

Sigve Brekkes innspill om verdien av selvstendig tenkning basert på kunnskap støtter jeg fullt ut. Jeg har imidlertid lyst til å gi en liten kommentar angående begrepet ”Intelligent design” som Brekke bringer inn i sin artikkel, og som han sier er en teori som baseres på vitenskapelige metoder, i motsetning til kreasjonismen som bygger sin forklaringsmodell på Bibelen. Det tør være kjent at kreasjonistene i USA ville ha undervisning i skolene der borte i sitt Bibel-baserte syn. Det ble rettssak, og kreasjonistene tapte, da kreasjonisme etter rettens mening er religion og ikke vitenskap, og religion skal det jo ikke undervises i i den amerikanske skolen.

Det er da begrepet ”Intelligent design” dukker opp, med tilhørende lærebok. Erik Tunstad tar i sin bok ”Darwins teori – evolusjon gjennom 400 år” (Humanist Forlag 2009) fatt i dette begrepet, og viser til at det ble oppdaget at nevnte lærebok så å si er identisk med en tidligere bok utgitt av kreasjonister, men med den forskjell at ordet ”kreasjonisme” alle steder der det forekommer, er byttet ut med termen ”intelligent design”.

Jeg har ikke noe annet enn Tunstads ord for dette, men hvis teorien om ”intelligent design” er vitenskapelig fundert, så vet kanskje Brekke om offentlige skoler der borte hvor det nå blir undervist i ”intelligent design”.

Når det gjelder evolusjonsteorien, så er jeg åpen for at den kanskje ennå ikke dekker alle forhold ved evolusjonen, men mener teorien i hovedsak er riktig. Å basere seg på gammel mytologi, som skapelsesberetningen(e) i Bibelen vel må sies å være, kan i hvert fall ikke være noe alternativ. Etter å ha levd et relativt langt liv (66 år) har jeg omsider kommet til følgende erkjennelse:

1) Det er en hensikt med universet og med livene våre.

2) Religion er noe menneskene har funnet på.

Det er de som sier at religionen er menneskets aller første, og primitive, form for vitenskap. Det kan de ha rett i da den jo i likhet med vitenskapen prøver å forklare den verden vi ser rundt oss, og menneskets plass i det hele. Det kjedelige med religioner, er at de så fort stivner i ritualer, dogmer og fastlåste syn som ikke fører menneskeheten fremover i innsikt og utvikling, men snarere splitter og så lett fører til ufred og fordømmelse av annerledes tenkende.

 

Jeg savner undervisning i skolen om Bibelens tilblivelseshistorie. Her er kunnskapen hos folk flest ganske dårlig. Hvis man f. eks. spør en tilfeldig person hvem som har skrevet Mosebøkene, får man helst til svar ”Er det ikke Moses?” Jeg lærte allerede på lærerskolen i 1964 at denne delen av Det gamle testamentet kalles Mosebøkene fordi de for en stor del handler om Moses, at de er skrevet av mange forskjellige personer og har en innviklet tilbliveleshistorie som strekker seg over et tidsrom av et halvt tusen år (ca. 950 – 400 f.Kr.). Skapelsesberetningen i 1. Mosebok har i hvert fall minst to forskjellige forfattere.

Nå sier jeg ikke med dette at jeg mener det ikke finnes det man kan kalle universelle sannheter i Bibelen. Jesu hovedbudskap da han vandret rundt med sine disipler, ser ut til å ha vært todelt: Kjærlighetsbudskapet, det å elske sin neste og at alle er elsket av Gud, og det at Guds rike var umiddelbart forestående her på jorden. Det sistnevnte viste seg ikke å stemme, men kjærlighetsbudskapet hans tror jeg på.