Spesialpedagogikkens plass i den fremtidige masterutdanningen

Ved innføringen av grunnskolelærerutdanningen i 2010 var det utarbeidet et nytt og utvidet pedagogikkfag: Pedagogikk og elevkunnskap. I dette faget inngikk tema som tradisjonelt var lagt til spesialpedagogikken, slik at de nye grunnskolelærerne både skulle fange opp og følge opp elever med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen.

De nye grunnskolelærerutdanningene skulle altså gjøre lærerne forberedt til å møte mangfoldet av elever (Nordahl og Hausstätter, 2013). Vi opplever ikke å ha blitt forberedt på det og har derfor valgt spesialpedagogikk som er et valgfag 4. studieåret.

Vi studerer spesialpedagogikk 30 studiepoeng som valgfag 4. år, som også er et videreutdanningsstudium ved Høyskolen i Innlandet, campus Hamar og finner dette studiet veldig interessant. Vi har stilt oss spørsmålet om vi ville vært foruten dette studiet før vi skulle ut i arbeidslivet. Svaret er et rungende nei.

Gjennom spesialpedagogikken får vi kompetanse om høyfrekvente lærevansker og spesialpedagogiske arbeidsmåter som blant annet kartlegginger, samarbeid med foresatte og tverrfaglig samarbeid. I tillegg til dette har vi undervisning og opplæring om hvordan vi skal utforme, gjennomføre og revidere en individuell opplæringsplan (IOP).

Heidi har gått grunnskolelærerutdanningen fra 1–7. trinn og Bergit fra 5.–10. trinn. Vi har begge hatt det obligatoriske faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) gjennom våre utdanningsløp, men har aldri fått ordentlig opplæring i utforming av elevers IOP, som ofte blir kontaktlærerens ansvar når elever har vedtak om spesialundervisning. Dette gjelder både når det gjelder utforming, gjennomføring og revidering av en IOP.

Vi vil ikke møte en IOP for første gang i arbeidslivet. Vi vil møte den mens vi er i utdanning og kan teste og feile. For vi har ikke råd til å teste og feile på barnet når det allerede trenger spesialundervisning. Vi vil være der med best mulig utgangspunkt.

Det er ikke krav om å ha spesialpedagogikk for å være kontaktlærer i grunnskolen. Det ses selvfølgelig som en positiv tilleggskunnskap, men faget PEL skal dekke de viktigste arbeidsoppgavene en lærer har og vil møte i arbeidslivet. Nå med den nye masterutdanningen som trer i kraft fra høsten 2017, vil faget PEL med dets innhold være uendret. Det vil være en mulighet til å ta master i profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk, men det vil altså kun være et valg.

Vi mener at utdanningene som utdanner oss til å bli lærere, må ha søkelys på innhold og se dette sammenlignet med skolehverdagen vi får som lærer. Hvilke arbeidsområder er felles for lærerne med unntak av å undervise i skolefag? Vi arbeider med barn med forskjellige behov, og vi vil være klare for å møte dem med best mulig utgangspunkt. Idet et barn har fått vedtak om spesialundervisning, vil vi ha kunnskap om hvordan en IOP skal utformes, hvilket innhold som øker læringsutbyttet og evaluere den slik at spesialundervisningen blir god nok. Barneombudets lanserte fagrapporten «Uten mål og mening» 6. mars, der de blant annet anbefaler at vi må utvikle spesialpedagogisk kompetanse gjennom lærerutdanningen.

Vi er bekymret for spesialpedagogikkens plass i den fremtidige masterutdanningen. Våre forelesere i spesialpedagogikk på Hamar er også opptatt av at vår spesialpedagogiske kompetanse må anvendes i det ordinære opplæringstilbudet, ikke bare for barn som har vedtak om spesialundervisning.

Vi vil ha mer spesialpedagogiske temaer inn i PEL-faget som er obligatorisk for alle som utdanner seg til å bli lærere. Spørsmålet blir alltid hva man skal fjerne.

* Heidi Merete Wangen Larsen og Bergit Vatland Karlsen er studenter ved Høyskolen i Innlandet, campus Hamar.