Vi trenger en revolusjon for å redde barnehagesektorens verdier og mangfold

Utad er disse politikerne tilsynelatende opptatt av å verne om ildsjeler og kvinnelige gründere og at disse må få lov til å tjene penger for jobben de legger ned. For de fleste høres kanskje ikke det så galt ut, men hvordan er egentlig virkeligheten? Som daglig leder i en ideell foreldreeid privat barnehage opplever jeg nemlig noe helt annet, og jeg er langt fra alene om å føle meg misbrukt i et ideologisk spill.

Uten annen egeninteresse enn å gi barn og foreldre det beste barnehagetilbudet vi makter innenfor våre rammevilkår, har jeg behov for å fortelle hvordan det føles å bli satt i samme bås som alle private barnehager uansett driftsform. Jeg kan nemlig love at det er milevis forskjell på en enkeltstående privat barnehage som driftes ideelt, og et konsern med fullt av underselskaper som eier og drifter 100 eller 200 barnehager. I tillegg har jeg lyst til å belyse noen problemstillinger og avkrefte noen myter.

Brukertilfredsheten hos foreldrene blir stadig vekk dratt fram når privat og offentlig barnehagedrift sammenlignes, og det ender ofte opp i en diskusjon der private og offentlige barnehager blir opp mot hverandre. Private barnehager (som en samlebetegnelse for alle typer private barnehager) har de siste årene scoret marginalt bedre enn de offentlige, og da brukes det for alt det er verdt av dem som har ideologiske eller økonomiske interesser av privatisering i barnehagesektoren. I virkeligheten spriker tilfredshet og opplevd kvalitet like mye på privat som på offentlig side, men det snakkes det ikke om. Spør du meg, hadde det vært minst like interessant å se om det finnes forskjeller mellom enkeltstående private barnehager og konsernbarnehager, eller mellom barnehager i de ulike konsernene. Gode og mindre gode barnehager finnes uansett eierform, og derfor blir det uinteressant, useriøst og kunnskapsløst å dra alle barnehager over en kam på bakgrunn av eierskap, for å fremme en sannhet som ikke eksisterer. For min egen del føler jeg nesten at vår driftsform har mer til felles med offentlige barnehager enn med konserndrevne barnehager. Privat er ikke privat, akkurat som ost ikke er ost!

Kvinnelige gründere på vei ut

Majoriteten av de idealistiske private gründerne, hovedsakelig kvinner, som faktisk hjalp til med å skaffe full barnehagedekning på 2000-tallet, blir nå skviset ut av sektoren av store kommersielle aktører. Mer presist, mange enkeltstående eiere syns det blir for vanskelig å stå alene, med en uforutsigbar tilskuddsordning som varierer helt vilt fra kommune til kommune, fordi kommunene har selvråderett. Og hvem vinner på dette? Jo, de store kommersielle barnehageeierne. De står parat til å kjøpe opp barnehager fra dem som ikke lenger orker å stå alene med ansvaret under rådende forhold. Og konserneiernes motiver for å drifte barnehager er økonomisk vinning. Så, de "kvinnelige gründerne" i mindre private enheter, som en del politikere utad ønsker å verne om, er en utdøende rase. Men dette kommer ikke fram i lyset når privat barnehagedrift, eierform og profitt diskuteres. De store selskapene har drevet med oppkjøp i flere år, deretter tjener de penger på arbeidet andre har lagt ned.

I en artikkel som ble publisert på VG Nett, den 20.10. 2010, kommer det frem at 11 av 15 navn på lista over dem som eier de største barnehagekjedene, faktisk er menn. Ikke kvinnelige gründere, som Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande hevder må få lov til å tjene penger på barnehagene sine. Bare de tre siste årene har over 300 offentlige og private barnehager blitt lagt ned. Samtidig har de fire største kommersielle barnehageselskapene gått fra å eie 375 til 486 barnehager. Dette er Læringsverkstedet, FUS, Espira og Norlandia. I den samme perioden har disse aktørene nesten doblet sin samlede omsetning fra rundt 3 milliarder til 5,8 milliarder kroner. Alt indikerer at vi som drifter ideelle barnehager må akseptere å bli eliminert ut av barnehagemarkedet, uten at flertallet av politikerne løfter en finger for å hindre det.  

De stores makt øker

Politiske partier som heier frem kommersielle aktører som er i sektoren kun for å tjene penger på barnehagedrift, håner samtidig oss som er i sektoren uten annet formål enn å arbeide med barn. Rundt 600 foreldreeide barnehager, og en mengde barnehager som blir driftet av foreninger, stiftelser, trossamfunn, bedrifter og enkeltpersoner, bestående av over 1000 barnehager blir totalt oversett ved å la de store konsernene valse frem som damplokomotiver. De kommersielle aktørene vokser seg større og større, samtidig som de får stadig mer innflytelse og makt inn mot politikerne, kunnskapsdepartementet og innad i Private Barnehagers Landsforbund.

Resultatet er at de derfor også kan påvirke barnehagens innhold og hvilken retning barnehagesektoren skal bevege seg. Med egne lobbyister ansatt til å påvirke politikere, klarer de å fremme sitt syn og sine interesser, noe som kan være fullstendig på kollisjonskurs med profesjonens faglige tanker om hva som er riktig for barn og utførelse av arbeidet vårt. I forbindelse med høringskonferansen for ny rammeplan, i Vestfold den 11. november 2016, uttalte Kunnskapsdepartementets representant følgende; "I lov om barnehager er eier juridisk ansvarlig for kvaliteten og innholdet. Det er derfor behov for å sikre at eierne kan ta i bruk de systemer og metoder som de mener er viktig for nettopp å sikre dette. Men en klok eier vil selvfølgelig søke råd hos sitt personale. Store barnehageeiere har felles innkjøp av systemer og programmer som de i dag har full rett til å benytte seg av jf. loven. Derfor er metodefriheten bevisst tatt ut i høringsforslaget."

 Dette kan dreie seg om skolelignende opplegg, verktøy og metoder som de ansatte blir pålagt å bruke i arbeidet sitt. Så er spørsmålet om politikerne virkelig ønsker en framtidig barnehagesektor som blir styrt av en håndfull store barnehageaktører, som tilfeldigvis har gjort noen lure investeringer i sektoren, og der profesjonen blir redusert til marionetter? Ikke fordi eierne nødvendigvis kan mest om barnehage eller har de beste intensjonene, men fordi de har kjøpt seg makt og innflytelse. For hvor enkelt er det å tale en mektig eier midt imot, selv om du som profesjonsutøver vet at metodene du er pålagt å bruke ikke nødvendigvis er det beste for alle barn? En eier som skal tjene penger på egne pedagogiske opplegg eller metoder. Samtidig som profesjonen i stor grad blir omgjort til statister som utfører det han eller hun får beskjed om, der fagautonomi, spontanitet og arbeidsglede gradvis svinner hen og barna blir en skadelidende tredjepart. 

Kjedene tjener på ustabile forhold

Hvor ofte opplever vi at de store kommersielle aktørene klager på dagens tilskuddsordning og ønsker en nasjonal sats? Svaret er ytterst sjelden. De store barnehagekjedene klarer seg fint som det er i dag, med ustabile forhold, for de har mulighet til å drifte på en utjevnende måte på tvers av kommunegrensene, noe enkeltstående barnehager ikke har. Og hvem nyter godt av dette? Jo, igjen de kommersielle aktørene, for uforutsigbare rammer fører til salg av enkeltstående barnehager. Og jeg vil gjenta, det er ildsjelene og gründerne som står igjen som taperne. I tillegg blir mangfoldet i barnehagesektoren stadig mindre og snevrere.

Så hva ønsker dere som er politikere, for dere har fremdeles en mulighet til å ta grep og redde mangfoldet og verdiene som har kjennetegnet norsk barnehagetradisjon. Skal dere fortsette å lukke øynene for det som skjer og ofre de ekte ildsjelene og gründerne, samtidig som profesjonen blir umyndiggjort? Eller skal dere vise at dere har guts til å ta grep for å ivareta og sikre mangfold og barnehagelærerens autonomi også i framtida? Det er helt opp til dere.

Barnehagedrift skal handle om barna

For å komme med noen velmenende innspill til slutt, mener jeg at vi er nødt til å skille mellom barn og produkter eller varer. Barnehagedrift handler ikke om å produsere en vare, det handler om å investere i framtida gjennom å gi barna et trygt, utviklende og godt barnehagetilbud, der pengene som er ment til personaltetthet, vikarer, kompetanseheving, leker, vedlikehold, framtidige investeringer, mat, renhold og andre driftsposter, faktisk blir værende i barnehagen. Det kan ikke handle om effektiv drift når det er snakk om å skape et best mulig barnehagetilbud! Det er klart det får direkte konsekvenser for barna og personalet når det spares på antall ansatte, kuttes i vikarbruk eller gis dårligere pensjonsavtaler. Jeg ønsker så veldig at politikerne kunne forstå at å satse på barna og en god barndom også er å investere i og satse på framtida.

Barnehagedrift skal handle om barna og hva som er best for dem; lek, sosial kompetanse, bygging av selvfølelse, tilknytning, samspill og sosialisering, styrking av barns psykisk helse, voksnes tilstedeværelse for barna og det at vi ser hvert enkelt barns behov. Fins det noe viktigere enn dette? Neste generasjons skjebne ligger godt plassert hos barnehagens ansatte. Legg derfor forholdene til rette for en sunn sektor, der det de gode intensjonene er styrende, ikke personlig vinning. Vi trenger derfor en nasjonal tilskuddssats, en lov om antall barn per ansatt og en lovregel som hindrer enkeltpersoner i å tjene seg søkkrike på tilskudd og foreldrebetaling som er ment til driften. Hvorfor i all verden skal det gå an å tjene penger på barnehagedrift, mens det ikke er lov i skolen? Barnehagesektoren trenger ikke bare et opprør på vegne av barna, vi trenger en revolusjon!