Dårlig samsvar mellom statlig og regional prioritering

Det er et faktum at de fleste lærere aldri har studert engelsk siden engelsk er et valgfag i lærerutdanningen. Grunnskolen har dermed svært mange ukvalifiserte engelsklærere. På denne bakgrunnen er engelsk ifølge UFD et fag som skal prioriteres innen etter- og videreutdanningen.
 
1. mars i år sendte Læringssenteret ut et brev til Statens utdanningskontor der dette presiseres. Men i Bergen får lærerne ikke en krone i støtte for å ta videreutdanning i faget. Systemet er slik at pengene fra Læringssenteret deles ut av Statens utdanningskontor. Forutsetningen for å få dem er at kommunen har inngått avtale med en utdanningsinstitusjon.
 
- Vi hadde en slik avtale. Men føringene fra Læringssenteret hadde ikke hatt noen virkning på de fagene som utdanningsregionene i Bergen hadde prioritert, sier prosjektleder Anna Birketveit ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning.
 
Pengene nådde ikke brukerne
UFD bevilget i 2002 betydelige midler til kvalifisering av engelsklærere i grunnskolen. På landsbasis skulle det settes i gang 13 internettbaserte videreutdanningskurs i engelsk som ga ti vekttall. Lærerne skulle arbeide hjemme på fritiden, men ha noen felles samlinger i løpet av kurset. Mesteparten av utgiftene var dekket, unntatt vikarutgifter og ca. 5000 kroner i kursavgift som skoleeier skulle betale og som skulle gå til studietur til Storbritannia.
 
Ett kurs med 30 studieplasser ble lagt til Bergen. Det viste seg at lærerne her ikke fikk noen støtte og måtte betale av egen lomme. Dermed kom det bare ti søkere, bare én av dem fra Bergen, de øvrige fra omkringliggende bedrestilte kommuner. Det er nå 20 ledige plasser på engelskkurset, forteller Birketveit.
 
Intensjonsgap
- Kursregionene svarer lærerne at det ikke skal satses på engelsk i år. Dette viser at kursregionene får gjøre som de vil, og at de godt kan prioritere andre fag enn det UFD gjør. En lærer sa til meg at hun hadde sluttet å se på faglige tilbud fordi hun vet at hun ikke får støtte til denne typen kurs. Det er et gap mellom regjeringens intensjoner og det som skjer i kommunene.
 
- Midlene til denne typen etter- og videreutdanning for lærere bør gå gjennom høgskolene som kurstilbydere. Når lærere har fått plass på kurs, vil de samtidig få økonomisk støtte til fri vikar og eventuelle andre utgifter. Med slike vilkår vil vi garantert kunne fylle mange videreutdanningskurs i engelsk, sier Birketveit.
 
Kommunene er ansvarlige
Ved Statens utdanningskontor (SU) i Hordaland opplyser Hanne Melander at det er kommunene som er ansvarlige for etter- og videreutdanning av lærere. Statens utdanningskontor får inn planene fra kommunene og ser til at de er i samsvar med sentrale retningslinjer. Det er SU som deretter tildeler midler til kommunene.
 
I år forekom imidlertid et unntak: Kravet som ble fremmet fra Læringssentret var at kommunene skulle ha en undertegnet avtale med en lærerutdanningsinstitusjon. Prioriterte fag var informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), norsk, matematikk, engelsk og skoleledelse. Kommunene har prioritert pedagogisk bruk av IKT, norsk med vekt på lese- og skriveopplæring og noe matematikk og skoleledelse.
 
Det viste seg at engelsk ikke var med, selv om Læringssenteret hadde forutsatt det. Begrunnelsen kan være at brevet fra Læringssenteret kom for sent til å kunne planlegge tilbudet, mener Melander.
 
- Kortsiktig planlegging er et problem
Melander er enig i at kortsiktigheten i planleggingen er et problem og at systemet er tungrodd: - Tilbudene universitet og høgskole kan gi, er avhengig av at de får tid til å planlegge tilbud som holder kvalitetsmessige mål. Det er veldig ulikt hvordan kommunene disponerer sin del av etterutdanningsmidlene. I noen kommuner er dette overlatt til den enkelte skole, i andre kommuner fattes beslutningene på kommunenivå.
 
Melander tror likevel at etterutdanningen blir opprettholdt selv om utdanningskontorene, i tråd med forslag fra UFD, skulle forsvinne: - De fleste går imot det i høringsuttalelsene fordi det vil svekke hovedansvaret for å koordinere skoler og fagmiljø, slik vi har tradisjon for. Men det vil først bli klart i revidert nasjonalbudsjett til våren.