Clemet åpner for friskoler

En ny lov om friskoler er ute til høring. Det åpnes for å øke statsstøtten fra 85 til 90 prosent og skolene skal vurderes ut fra kvalitet og innhold og ikke som nå ut fra livssynsmessige, etiske eller pedagogiske formål. Statsråd Clemet mener offentli

Publisert

Ombudsmann Ove Johansson i Lärarförbundet i Sverige som har hatt friskoler siden midt på 90-tallet, er ikke enig med Clemet. Et spørsmål som dukker opp i sammenhengen er hvordan lærernes lønns- og arbeidsforhold blir. I Sverige står hver femte friskole uten tariffavtale.
 
Det finnes i dag to grupper privatskoler i Norge, de som mottar 85 prosent tilskudd etter privatskoleloven og de som ikke mottar statsstøtte. Ved den førstnevnte type privatskole har lærerne etter privatskoleloven paragraf 16 rett til lønns- og arbeidsvilkår som offentlig skole. Et ikke ubetydelig antall lærere gjør seg ikke nytte av denne rettigheten. I den andre gruppen som ikke får statsstøtte har lærerne ingen rettigheter utover det de avtaler seg fram til på den enkelte arbeidsplass. Spørsmålet er om paragraf 16 blir videreført i den nye loven om friskoler.
 
De private skolene i Norge er ikke medlem i noen arbeidsgiverorganisasjoner slik som i Sverige og Danmark. Så lenge det er slik må forhandlingene om tariffavtale foregå med hver enkelt skoles styre, en situasjon som ikke sikrer lærerne like lønns- og arbeidsforhold. 
 
- Vi vil kjempe for at lærere i private skoler, automatisk vil komme inn under felles tariffavtale og lønns- og arbeidsforhold, uttaler nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin. I så fall vil en lærer hvis han er medlem i Utdanningsforbundet, ikke kunne bli lønnet under det som er avtalt i tariffavtalen.
 
Eksplosiv utvikling
I Sverige har friskolene hatt en eksplosiv utvikling siden de ble innført på 90-tallet. I Stockholm-området er ca. 12 prosent av skolene friskoler.
 
- Lärarförbundet har hele 12 000 medlemmer i friskoler og private barnehager. Det er en stor gruppe medlemmer som vokser hele tiden, for friskoler dukker opp som paddehatter. Det er et mål for oss at lærerne har de samme arbeidsvilkår, ansettelsesvilkår i friskolene som i de offentlige skolene og minst samme lønn - men vi synes ikke det gjør noe om lønnen er bedre enn i offentlig skole, sier ombudsmann Ove Johansson i Lärarförbundet. De fleste, men ikke alle, friskolene er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon som Lärarförbundet forhandler fram tariffavtale med. Disse skolene har tariffavtaler som er ganske lik dem i offentlig skole. Men fortsatt er det 20 prosent av skolene som ikke har inngått tariffavtale.
 
- Vi har problemer med enkelte friskoler som ikke vil inngå tariffavtaler. Det gjelder framfor alt kristne frikirkelige skoler. Medlemmene der er ofte selv kristne og vil ikke lage bråk, sier Johansson og legger til at Lärarförbundet har hatt en tre års-kampanje for å få skolene til å inngå tariffavtaler.
 
- Blir lærernes rettigheter like godt ivaretatt i friskolene som i offentlig skole?
- I de fleste tilfellene lykkes vi. Men det er en svakhet at lærerne i friskolene ikke er like velorganiserte som i kommunene. Det gjør at arbeidsgiver ofte kan herje fritt. Folk våkner ikke før problemene dukker opp. Og det er vår oppgave å skolere dem og organisere dem. Det er klart at det koster lærerorganisasjonene mer ressurser og tid. Det er viktig at fagforeningene er tidlig ute og i beredskap.
 
- Har den offentlige skolen hatt godt av konkurranse fra private?
- Det tror jeg ikke. Vi har hatt en hard økonomisk periode i svensk skole med store nedskjæringer. Men noen friskoler har nye pedagogiske modeller som har vært positive og som den offentlige skolen har lært av.
Det pågår en stor debatt i Sverige om friskolene skal ha rett til å tjene penger. Spørsmålet er om det vil være mulig å tjene penger på offentlige midler for friskolene som i Sverige er fullt ut statsfinansiert, mens de offentlige skolene
ikke kan, sier Johansson.
 
Ny lov om friskoler:

  • Loven sendes ut på høring medio april.
  • 3 måneders høringsfrist
  • Legges fram for Stortinget til høsten
  • Behandles trolig i Stortinget i vårsesjonen 2003.
  • Trer i kraft fra 2003.
 
Clemets forslag:
  • Kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet
  • Retten er betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige langsiktige konsekvenser for kommunene.
  • Forslaget gjelder bare private grunnskoler
  • Statsstøtten økes til 90 prosent
- Blandet erfaring
Eva Nærby, nestleder i Utdanningsforbundet Oslo sier at Utdanningsforbundets erfaring med private skoler er blandet. Noen private skoler driver i tråd med lov og avtaleverk, andre gjør det ikke.
 
- Vi har eksempler på skoler som omgår tariffavtaler og arbeidsmiljøloven. En privatskole ville si opp en lærer fordi han var mye syk selv om læreren stilte med sykmelding. En annen skole siler ut elevene ved opptak for å unngå de mest problematiske. Uakseptabelt, da skolen skal være åpen for alle, påpeker hun.
Nærby er uenig med statsråd Clemet i at offentlige skoler blir bedre av å få konkurranse.
 
- Den offentlige skolen er glimrende som den er. Det er politikerne som ikke er gode nok. Det som ville fått skolene til å bli enda bedre er å få støtte fra arbeidsgiver og ikke bare klaging. Skolen må få rammemuligheter til å få gjort det man forventer av skolen.
 
- Clemet hevder det kan redde grendeskoler fra nedlegging dersom de blir private?
- Politikere trekker stadig fram at i Norge bruker vi så mange penger per elev. De bør ta fram norgeskartet og se hvor det er skoler. Det er myndighetenes plikt å opprette skoler der folk bor. Små skoler koster mer enn store. Å gjøre grendeskolene om til privatskoler vil være en ansvarsfraskrivelse.
Nærby har ikke tro på at det er grobunn for mange private skoler i Norge. - Jeg tror ikke det sitter en masse entusiaster klar til å opprette skoler. Det vil være en begrenset interesse. Brukerundersøkelser viser dessuten at 80 prosent av foreldrene er fornøyde med skolen. Til tross for sulteforing, er skolen bra. Men hvis man utarmer den offentlige skolen og stadig snakker om hvor dårlig den er, kan det hende folk tror den ikke er så bra.
 
- Foreldre i Oslo har beregnet at noen skoler får mindre penger per elev enn privatskoler. Kan det føre til at det blir flere privatskoler?
- Hvis det er riktig at noen av skolene i Oslo får mindre penger per elev enn de private, er det alvorlig og bør være et varsku til politikerne. Hvis regnestykket er riktig, bør alle skoler i Oslo bli private slik at de får øremerkede midler. Så er vi tilbake til 1970-tallet, sier Nærby.
 
 
- Skrikende behov for muslimsk skole
Misnøye blant muslimske foreldre over kristendoms- og livssynsfaget (KRL) er bakgrunnen for at muslimske foreldre strømmer til Urtehagen skole.
 
- Mange muslimske foreldre er frustrert over KRL-faget, over at de ikke får velge. De opplever å ikke bli ikke møtt med forståelse, sier Unn Kristin Syverud, inspektør ved den muslimske grunnskolen Urtehagen i Oslo, landets eneste muslimske grunnskole i Oslo.
 
- Mange synes denne skolen gir en fin mulighet til å bli imøtekommet på sin muslimske identitet. De sier at de ellers ville sendt barna tilbake til hjemlandet for å gå på skole. Fellesnevneren for foreldrene er at de er engasjerte og følger med. Det er ingen problemer å få dem til å møte opp på foreldremøter. 
 
- Hadde det vært behov for denne skolen om vi ikke hadde hatt KRL-faget (kristendom med livssynsorientering)?
- Jeg tror nok vi ville ha startet likevel. Men behovet hadde ikke vært så skrikende. Det har hendt vi har hatt besøk av rasende foreldre med KRL-boken i hånden som har bedt om at deres barn må få gå her.
 
Den muslimske skolen startet opp etter initiativ fra Trond Ali Linstad, høsten 2001 med tre klasser. Neste høst planlegges utvidelse med et fjerde skoleår og deretter gradvis til tiende som den er godkjent for. Hittil har skolen 75 barn fra ulike asjonaliteter, men foreldre står i kø. Hele 60 barn har søkt første klasse fra neste år. Barn som er født i 1998 og -99 meldes inn allerede, opplyser Syverud. Foreldrebetalingen er 500 kroner i måneden for skole og det samme beløpet for skolefritidsordningen. Rektor Trond Ali Linstad opplyser at prisen er satt for lavt og vil bli oppjustert.
 
Å være muslim er ingen betingelse for å være lærer ved skolen. Syverud er selv ikke muslim, trosspørsmål og religionsundervisning overlater hun til de lærerne som er muslimer. Hun tok jobben fordi hun syntes det var spennende å være med å starte en skole. - Men hvis vi får kvalifiserte søkere til lærerstillingene med muslimsk bakgrunn, vil vi selvfølgelig vurdere dem nøye, sier Syverud.
 
- Foreldrene synes ikke det er noe problem at læreren ikke er muslim. De er opptatt av at skolen skal være ordentlig og at det er flinke folk som underviser. Miljøet er åpent og tolerant.
 
De fleste, men ikke alle, lærerne har lærerutdanning. Alle er imidlertid vant til å jobbe i skoler med mange innvandrere. Skolen har også noen tospråklige lærere, både for å kunne gi noe støtte på morsmålet og kunne kommunisere godt med foreldrene.
 
Syverud opplyser at skolen følger den vanlige tariffavtalen for lærere og at lønns- og arbeidsforholdene er mest mulig lik offentlig skole. Undervisningen er også den samme med to unntak: Det undervises i islam og ikke i KRL. Elevene får noe undervisning i arabisk fra første klasse for å kunne lese Koranen på arabisk.
 
Syverud mener barna blir bedre integrert i det norske samfunnet enn som elever ved en vanlig skole hvor de kan oppleve å falle utenfor på grunn av språk og religion.
 
- Erfaringer fra andre nordiske land viser at muslimske barn får en indre trygghet på seg selv ved å gå på muslimsk skole. En del barn føler seg veldig feil i vanlig skole, de har feil språk og feil religion. Her får de aksept på at det å være muslim er fint. En undersøkelse fra Sverige viser at særlig jenter får selvtillit. Det kan på lengre sikt være integreringsfremmende at vi møter dem på deres språk og religion. Skolen prøver også å opprette vennskapsklasser ved andre skoler og invitere andre skolebarn til Urtehagen.
 
- Dette står jeg for. Hvorfor skal ikke muslimer ha et eget skoletilbud? Det er bra med et slikt skoletilbud for "proteksjonistiske" foreldre. Det kan lokke dem ut. Her kommer foreldrene på foreldremøtene fordi de føler seg trygge. De er veldig engasjerte og spør "er dette bra nok?" De er opptatt av at denne skolen ikke skal være dårligere og at den gir barna de samme mulighetene som vanlig offentlig skole.
 
Om Syverud er positiv til den muslimske skolen, synes hun ikke noe om Clemets forslag om friskoler.
- Jeg tror ikke Clemets forslag er bra. Det er fare for at det blir en uthuling av enhetsskolen. Jeg vil ikke ha et skolesystem for bare dem som har penger. Jeg mener vi bør være restriktive når det gjelder privatskoler. De må representere et alternativ, og ikke slik at folk kan starte på ethvert grunnlag.
 
- Det sier du som selv jobber på en privat skole?
- Ja, jeg er her fordi jeg mener den er riktig. Dette er en verdensreligion som søker om en skole for alle sjatteringer av islam. Det er ingen sektskole. Ingen andre har samlet alle muslimer i en skole, ikke engang i Sverige eller Danmark.
 
 
Skylder på Giske
- Vi er i utgangspunktet positive til en ny privatskolelov. Vi mente tidligere at den nåværende loven var god nok, men da det ble så mye turbulens rundt godkjenningen av nye skoler under statsråd Giske, ser vi behovet for å endre loven, sier Torgeir Flateby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF). Han er særlig opptatt av at det fortsatt skal være mulig å få støtte til skoler med religiøs og etisk målsetting og til Steiner- og Montesorri-pedagogikk.
 
- Har KFF noen gang vurdert å melde seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon som organisasjonene kan forhandle med om tariffavtaler og arbeidstid?
- Nei, det har aldri vært reelle drøftelser om å gå inn i en arbeidsgiverorganisasjon. Enkelte skoler har avtaler med de eksisterende organisasjonene. Det har ikke vært fristende opp gjennom årene å inngå tariffavtaler når lærerorganisasjonene stort sett har uttrykt seg veldig kritisk til private skoler og til de kristne skolene især. Det har gjort at det har vært litt surt klima. Når det gjelder tariffavtaler følger vi spillereglene. Hvis halvparten av lærerne krever det, vil vi gå med på å inngå avtale.
- Men dersom skolene ikke har en felles tariffavtale, kan det åpne for ulik lønn og arbeidstid?
- Det heter i loven at man "har rett til" samme lønn som i offentlig skole. Mange skoler har det. Men en del ansatte har gitt avkall på deler av lønnen. Det kan bety at det er litt forskjellig avlønning. Noen skoler har vært nødt til å drive en dugnad hvis man skulle få endene til å møtes. Jeg er spent på hvordan dette vil fungere i en ny lov. Vi er ikke lei oss for at mange ansatte har vært villige til å gi avkall på lønn, men det burde ikke vært nødvendig, sier Flateby.
 
 
- Kan svekke offentlig skole
- Vi er skeptiske til at det åpnes for flere privatskoler. Uansett må det være en forutsetning for å få offentlig støtte at lærerne har samme tariffmessige rettigheter som de har i offentlig skole. Det vil være Utdanningsforbundets oppgave å sikre, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin.
 
- Ser du for deg at det vil bli mange friskoler når den nye loven blir vedtatt?
- Jeg ser ikke for meg at det er et stort behov utover det som er i dag med skoler på livssyns- og pedagogisk grunnlag. Jeg er ikke imot at det opprettes religiøse skoler, men ser ikke behovet for at det blir et stort marked. Men faren for at det vil svekke offentlig skole er stor. Vår oppgave blir å styrke offentlig skole slik at behovet faller bort. Friskoler kan også virke til fortrengsel for offentlige skoler. Jeg frykter det kan fremme sentralisering av offentlig skole. Det gjenstår å se, men jeg er skeptisk i utgangspunktet.
 
- De kristne friskolene mener lærerorganisasjonens sure og kritiske holdninger til privatskolene er årsaken til at ikke alle har inngått tariffavtaler?
- Det burde ikke være behov for egne tariffavtaler for privatskoler. Det burde være automatikk i at lærerne hadde tariffavtale. Utdanningsforbundet mener det er en legitim rett til å ha alternativ skole på religiøst og pedagogisk grunnlag forutsatt at de forholder seg til læreplanen. Vi har ikke motarbeidet religiøse skoler som KG. Men vi har sett eksempler på religiøse skoler som vi stiller spørsmål om de har forholdt seg til læreplanen og norsk lov. Har de for eksempel rett til å nekte homofile lærere tilsetting, slik vi nylig har sett, spør Aahlin
 
Dette brevet sendte Utdanningsforbundet til UFD den 16.april:
Yrkesforbud for homofile lærere
 
Vårt Land skriver i et oppslag 13. april: "Kristne friskoler nekter å ansette homofile". Og Kristne Friskolers Forbunds (KFF) leder, Torgeir Flateby, bekrefter denne holdningen og hevder at disse private skolene har rett til å gjøre dette.
 
Utdanningsforbundet vil understreke overfor Utdannings- og forskningsdepartementet at en diskriminering av homofile arbeidstakere er uakseptabel.
 
Et slikt yrkesforbud for homofile arbeidstakere strider for det første, etter vårt skjønn, mot arbeidsmiljølovens bestemmelse, slik professor Henning Jakhelln peker på. For det annet strider dette også mot ideer om likeverd, menneskeverd og toleranse slik de er nedfelt i generell del av læreplanen.
 
Utdanningsforbundet kan ikke se at privatskoleloven gir hjemmel for å fravike hovedprinsippet i arbeidsmiljølovens § 55. Vi ber departementet om å klargjøre dette overfor skoleeier. Utdanningsforbundet ber også om at dette eventuelt klargjøres i forbindelse med forslaget til lov om frittstående skoler.
 

samfunn

Ledige stillinger: