Boikotte Israel?

Akulbi er en såkalt samordningskomité for akademisk og kulturell boikott av staten Israel, opprettet i juni 2011. I et innlegg i Utdanning nr. 19, 2013 kalt «Danser med staten Israel» fremmer Vanja Alling og Kirsti Aarseth sitt anliggende: Boikott Israel! Det mangler ikke på negative karakteristikker av Israel som okkupasjonsmakt og boikottvilje, og at de gjør utallige brudd på internasjonal rett.

Jeg har vært en del ganger i Israel. Jeg ser et fredselskende folk som dessverre må bruke en betydelig del av sitt nasjonalbudsjett på å opprettholde et sterkt forsvar. I løpet av 25 år, fra 1948 til 1973, var de utsatt for flere angrepskriger fra de fiendtlige nabostatene. Hadde de ikke hatt et sterkt forsvar, så hadde de ikke eksistert i dag.

Israel er i dag et blomstrende demokrati med relativt høy rettssikkerhet, som Norge, men til en mye høyere pris. De er verdensledende på en rekke områder, i jordbruk, datateknologi, vitenskap, m.m. Menneskeverdet står høyt i Israel, som i Norge. Om et menneske kommer i skade, settes alt inn på å redde, som i Norge. Noe Hamas spydig har kommentert slik: Vi elsker døden like meget som jødene elsker livet.

Litt om internasjonal lov og rett når det gjelder staten Israel. Etter at tyrkerne hadde okkupert hele Midtøsten i 400 år, ble de kastet ut i 1917, mot slutten av første verdenskrig. I San Remo-avtalen av april 1920 ble det vedtatt at jødene har lov å bosette seg i deres gamle hjemland, hvor som helst mellom elven Jordan og Middelhavet, inkludert det som senere ble kalt Vestbredden (Judea og Samaria). Dette ble ratifisert av Folkeforbundet i juli 1922, da samtlige 52 medlemsland (inkludert Norge) stemte for, og er gjeldende folkerett. Da FN ble opprettet i 1945 ble det i artikkel 80 slått fast at det skulle gjelde uten endring. FNs delingsvedtak av 29/11 1947 var et forslag til deling av Vest-Palestina mellom jødene og araberne. Jødene godtok det og opprettet staten Israel 15. mai 1945. Men hele den arabiske verden forkastet det og gikk til krig på FNs vedtak og staten Israel dagen etter. Derfor er ikke FNs delingsplan av 1947 med grenser gjeldende folkerett, og arabernes krav om at Israel skal trekke seg tilbake til 1947-grenser blir en frekkhet, siden delingsplanen ble forkastet av dem. Til tross for dette er det store flertallet av jøder i Israel villige til å gjøre store territorielle kompromisser, hvis det bare kan bli i bytte med en ekte fred.

Så vil jeg få minne om historiske fakta: Palestinerne har aldri hatt noen egen suveren stat i området, aldri hatt noen hovedstad, aldri hatt noen grenser. De har samme språk, kultur og religion som araberne i alle de 22 arabiske statene. Israel er på ingen måte en illegal okkupasjonsmakt. Myten om et palestinsk folk som ble fratatt sitt hjemland, ble skapt etter 6 dagers krigen i 1967.

Jeg foreslår at Akulbi gjør én av to ting: Dra på studietur til Israel og få opplæring i jødenes historiske, juridiske og kulturelle rett til sitt gamle hjemland Israel. Hvis dere ikke vil bli informert, så legg ned! Dere gjør bare skade.