Annonse
Fagartikkel

Det er i mange tilfeller innholdet, ikke språket, som er årsaken til at elever stryker på eksamen i engelsk. I denne artikkelen vider forfatterne deg tre områder det bør fokuseres på. Foto: Monkey Business - stock.adobe.com

Dette er årsakene til at elevene stryker på eksamen i engelsk

En analyse av klagesensors begrunnelser for ikke bestått eksamen i engelsk viser at nøkkelen til å bestå eksamen først og fremst er innholdet i besvarelsen, ikke språket. Dette bør få konsekvenser for elevenes eksamensforberedelser og innholdet i engelskundervisningen.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Som mangeårige sensorer i engelsk og som sensorer på den nasjonale klagesensuren vil vi her forsøke å belyse noen mulige årsaker til ikke bestått engelsk eksamen.

Gjennom å analysere klagesensorenes begrunnelser for laveste karakter, mener vi det er mulig å si noe om hovedårsakene til ikke bestått eksamen i engelsk, og slik bidra til økt bevissthet rundt hva som kreves av elevene til eksamen.

Vi vil også dele noen tanker om hva som eventuelt kan vektlegges mer i engelskundervisningen. Forskningen vår er basert på klagesensurens begrunnelser for å opprettholde karakteren 1 ved eksamen i engelsk (ENG1002 og ENG1003) våren 2017.

 

Sensur og klagebehandling

Det understrekes på hvert sensurmøte at en ekstra grundig faglig vurdering skal gis hvis en besvarelse står i fare for å få ikke bestått. Karakteren 1 medfører som regel at kandidaten mister retten til et vitnemål. Hendelsen får dermed alvorlige konsekvenser utover det rent faglige. Kandidatene kan da ikke søke på høyere utdanning eller bruke vitnemål i forbindelse med jobbsøknad de neste seks måneder.

Fylkesmannen skal sørge for at klagebehandling blir gjennomført etter eksamen med sentral sensur i videregående opplæring. I engelsk er det fylkesmennene i Rogaland og Hordaland som har hatt ansvaret for dette de siste årene. Før en klage kommer til nasjonal klagesensur, har den blitt vurdert av to sensorer, noen ganger tre hvis oppmann er brukt. Oppmann (leder for sensurmøtet i faget) blir brukt som en tredje sensor hvis de to sensorene ikke blir enige eller er i tvil.

På klagesensuren vurderer to nye sensorer hver besvarelse/klage. Her kan det også brukes en tredje sensor. Totalt sett kan altså en eksamensbesvarelse bli vurdert av seks kompetente sensorer, et system som vel må sies å inneholde god kvalitetssikring. Til sammenligning er for eksempel ordningen på en annen måte i vårt naboland Danmark, hvor det er institusjonen eller skolen selv som avgjør om en klage skal behandles videre eller ikke (uvm.dk) og to nye sensorer vil kunne bli utnevnt for å gi en ny bedømmelse.

 

Eksamensoppgave og begrunnelser

Oppgaven til eksamen våren 2017 for engelsk fellesfag (ENG1002, ENG 1003) besto av en kortsvarsoppgave med to svaralternativer og en langsvarsoppgave med fire svaralternativer. Kandidater som tilhører kode ENG1002 eller kode ENG1003 blir her behandlet som én gruppe. Det totale antall som fikk opprettholdt karakteren 1, var 62. Klagesensurens begrunnelser har en lengde på fire til seks linjer i tillegg til selve konklusjonen.

Alle begrunnelser er anonymisert, og analysen omfatter ingen vurdering av selve måten å begrunne på. Ved både ordinær sensur og klagesensur brukes eksamensveiledningen som et viktig rådgivende dokument, og sensorene skriver sine kommentarer inn i tre felt under overskriftene språk, struktur og innhold.

 

Presentasjon og kategorisering av funn

Klagesensurens begrunnelser og innholdet i disse gir mulighet for en oppdeling i tre hovedkategorier: Karakteren 1 fastholdes på grunn av innhold (A), karakteren 1 begrunnes med referanse til språk (B), og i sistnevnte kategori (C), begrunnes karakteren 1 med både innhold og språk. Gruppe A er den klart største gruppen med 35 besvarelser (56 %) og viser at kandidatene stryker på grunn av mangelfullt eller irrelevant innhold. Det er videre 18 besvarelser

(29 %) som ikke består eksamen grunnet både mangelfullt innhold og språk. Kun åtte kandidater (15 %) får en begrunnelse utelukkende knyttet til språk og mangelfulle språklige ferdigheter.

Ved å foreta en tekstanalyse og kategorisere ord som er mye brukt i begrunnelsene, får vi en mer detaljert oversikt og inndeling av årsaker til ikke bestått eksamen i de ovennevnte grupper. Vi har videre funnet det mest interessant å kommentere funnene i den største gruppen (A), hvor mangelfullt og manglende eller irrelevant innhold ser ut til å ha hatt en avgjørende betydning for endelig karakter. Tabell 1 gir en oversikt over nøkkelord i begrunnelsene.

 

FOTO: Haugestad/McGarrighan

 

Begrepet relevans (relevant) brukes i 80 prosent av begrunnelsene. Vi har derfor sett det som hensiktsmessig å skille mellom to nivåer: delvis relevant og ikke relevant i tabellen.

En viktig årsak til at nettopp disse nøkkelordene går igjen i så mange begrunnelser, er at de nevnes i eksamensveiledningens beskrivelser av de ulike karakterene (Udir. 2017). Det blir derfor lettere for elever, lærere og foresatte å forstå grunnlaget for klagesensurens konklusjoner dersom de sammenligner den med eksamensveiledningens krav til de ulike karakterene. I denne sammenhengen er det i første omgang beskrivelsen av karakteren 2 som er mest aktuell, siden det er spørsmål om karakteren 1 beholdes eller endres.

For å oppnå karakteren 2 må besvarelsen inneholde stort sett relevante oppgavesvar som viser en viss forståelse for oppgavens tema, instruksjoner, krav til omfang og kilder som er brukt. Kandidaten skal også kunne gjøre rede for emner med noe overflatisk drøfting og noe selvstendighet, og innholdet skal være delvis underbygget av relevante eksempler.

 

Innhold A-gruppen

Ved å se nærmere på A-gruppens gitte begrunnelser og ordvalg finner vi at ordene relevant, kommunisere, kompetanse, kildebruk, forståelse, selvstendig og uselvstendig ofte brukes i tilbakemeldingene som gjelder innhold. Disse tilbakemeldingene omfatter i hovedsak en total og samlet vurdering av begge oppgavene. I enkelte tilfeller omfatter tilbakemeldingene kun én av oppgavene, og da i hovedsak langsvarsoppgaven.

Omtrent femti prosent (16 besvarelser) får tilbakemelding om at innholdet i besvarelsen er delvis eller lite relevant. Nærmere halvparten (17) får også tilbakemeldinger om ikke-relevant eller irrelevant innhold, mens to begrunnelser får tilbakemeldingen svært lite relevant.

I den samme gruppen mottar 18 kandidater en begrunnelse om at de kommuniserer delvis, noe, greit eller at de bare kommuniserer. 17 kandidater får vite at de enten har misforstått eller ikke forstått oppgavene. Halvparten i denne gruppen har altså et språk som kommuniserer noe eller delvis, men får allikevel karakteren 1 begrunnet med innhold.

 

Kompetanse

Alle begrunnelser for karakteren 1 får automatisk noen innledningslinjer som fastslår at besvarelsen viser «svært lav kompetanse» i faget. Allikevel er det 48 begrunnelser som avslutningsvis gjentar at besvarelsen viser lav eller svært lav/meget lav kompetanse. Det er også tre begrunnelser der ordet «måloppnåelse» brukes på samme måte, og sannsynligvis med samme betydningsinnhold.

 

Forståelse

Ordene «forstått», «misforstått» og «forståelse» blir bruk i 20 (32 %) av begrunnelsene. Tabellen viser de begrunnelsene hvor forståelse brukes negativt (svak forståelse). 12 av disse har et negativt innhold, der misforståtte oppgaveinstruksjoner eller svak forståelse for oppgavekravene knyttes direkte til besvarelsens mangelfulle relevans. I seks begrunnelser nevnes kandidatens svake leseforståelse/lesekompetanse som en forklaring på mangelfull relevans.

Det er også åtte begrunnelser som nevner at kandidaten viser «noe forståelse» eller at «deler av besvarelsen viser forståelse» for oppgavens krav. I disse tilfellene er det språket som er hovedårsaken til karakteren 1.

 

Kilder

Kilder nevnes i 15 begrunnelser, hvorav 13 påpeker at kildebruken er uselvstendig, eller at kilder er brukt, men ikke oppgitt. Det virker som om sensorene med vilje har ønsket å unngå å bruke ordet «plagiat». I en begrunnelse nevnes det at selv om kilder er brukt på en lite hensiktsmessig måte i besvarelsen, har kandidaten oppgitt dem på riktig måte.

 

Språk B-gruppen

Kun 15 prosent av kandidatene fikk karakteren 1 med begrunnelser som i hovedsak gjaldt språk og språkferdigheter.

Ord som ble brukt i klagesensurens tilbakemeldinger, var her språklig nivå, språkbeherskelse, forstyrrende feil, meningsforstyrrende, ordforråd, og lav grad av språklig (og skriftlig?) kompetanse. I tillegg ble også verbet kommunisere brukt. Alle unntatt én begrunnelse inneholdt ordene svært lav språklig kompetanse eller svært lavt språklig nivå. Fem av åtte begrunnelser fokuserte på delvis eller mangelfull språklig kommunikasjon eller at språket i seg selv hindret kommunikasjon.

Ordforråd eller vokabular blir bare nevnt i én av denne gruppens begrunnelser. At språket var direkte feil, hadde forstyrrende feil eller var meningsforstyrrende, nevnes i to begrunnelser. En mer detaljert forklaring vedrørende språkferdigheter finner vi i to besvarelser hvor språklig terminologi som ordklasser og ordbøyningsmønstre blir brukt. Setningsstrukturen blir kommentert i en besvarelse, og da i forbindelse med lange og meningsforstyrrende setninger.

 

Analyse og tolkning av resultatene

Det mest overraskende funnet i begrunnelsene er at en så stor andel kandidater fikk karakteren 1 grunnet et irrelevant, manglende eller ufullstendig innhold. Språket kommuniserer med andre ord et innhold som ikke eller kun delvis er et relevant svar på oppgaven. Allikevel ser vi at hver fjerde kandidat i denne gruppen har et språk som kommuniserer noe eller delvis. De kan med andre ord gjøre seg forstått på engelsk. Språket er i A-gruppen ikke årsak til laveste karakter, og det virker derfor rimelig å stille spørsmålet om hvorfor så mange besvarelser ikke oppfyller kravene til innhold. I eksamensveiledningen (Udir. 2017) leser vi følgende:

 

Alt eleven leverer, skal vurderes som en del av elevens kompetanse. Kjennetegnene er til hjelp for sensor i å definere kvaliteten på elevens besvarelse. Ved å benytte kjennetegn på måloppnåelse, kan sensor danne seg et bilde av elevens kompetanse, slik den fremkommer i eksamensbesvarelsen.

Karakteren 1 skal brukes i tilfeller der oppgave-svaret som helhet viser svært lav kompetanse i faget. Svar som i sin helhet viser seg å være kopi av tidligere publisert materiell, vil også bli vurdert til karakteren 1.

 

Kompetansemål

Fra eksamensveiledningen (Udir. 2017) står det at til eksamen er det å utforme tekster også en del av den kompetansen elevene viser i tråd med kompetansemålene, det vil si «skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng, tilpasset formål og situasjon.

Kompetansemålene eller læreplanmålene (Udir. 2013) peker på at kandidatene skal forstå hovedinnhold og detaljer i tekster av varierende omfang om forskjellige emner. Et annet læreplanmål sier at elevene skal kunne vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst. Begge disse målene er sentrale på en skriftlig eksamen i faget.

 

Forberedelsesdagen

Denne dagen anses som en del av eksamen. Et spørsmål som derfor melder seg, er om elevens bruk av forberedelsesdagen kan være en del av forklaringen på hvorfor en del besvarelser nok ligger innenfor emnet, men ikke svarer på noen av de gitte problemstillingene i langsvarsoppgavene? Dersom eleven har brukt dagen til å skrive en tekst med tilknytning til forberedelsesmateriellet, kan det i noen tilfeller være fristende å bruke den uten å sørge for den nødvendige tilpasningen til en av langsvarsoppgavene.

I noen få tilfeller virker det som om selve språket er såpass uferdig at det vil kreve en god del tid og innsats før kandidaten har en realistisk mulighet til å bestå eksamen. Dette gjelder da spesielt gruppe B hvor hovedårsak til karakteren 1 var språk.

 

Kildebruk og plagiat

Selv om disse forholdene ikke nevnes i klartekst, er det formuleringer i noen av begrunnelsene som tyder på at dette kan være tilfelle. For eksempel «Teksten er ikke er relevant svar på noen av de gitte oppgavene.» Eller «Teksten er et konglomerat av sitater fra en rekke ikke-oppgitte kilder.» Det er selvsagt ikke problematisk at kandidater kan bruke deler av egne tekster der det er relevant. Det oppmuntres til bruk av kilder, men det er svært viktig at også disse brukes på en etterrettelig måte. Både resirkulering av egne tekster og uriktig bruk av kilder kan for enkelte kandidater synes som en lettvint løsning, men fører neppe frem til noe godt resultat.

Et kompetansemål ber jo nettopp eleven vurdere forskjellige kilder og bruke innhold fra kildene på en selvstendig, kritisk og etterprøvbar måte. (Udir. 2013). Korrekt kildebruk og regler om plagiat er kanskje noe som kan tydeliggjøres mer.

 

Forståelse og kulepunkt

Fra eksamensrapporten 2017 (Udir. 2017) kan vi for eksempel lese fra kommentar på langsvarsoppgave 2c at det var en del kandidater som nesten bare viste til forberedelsesmateriellet og kun refererte til andre kilder i en setning eller to. Dette viser liten forståelse for oppgaveinstruksjoner. En mulig forklaring er at kandidaten ikke har øvd nok på å trekke ut essensen i oppgaveinstruksjoner.

Tidligere hadde de fleste langsvarsoppgaver kulepunkter som måtte brukes i svaret. Ett av argumentene mot kulepunktene var at de hindret de flinke elevene i å vise at de kan strukturere en tekst. På den annen side er det liten tvil om at kulepunktene var til stor hjelp for elever som befant seg i den nedre delen av karakterskalaen. Det er grunnlag for å hevde at kulepunktene hjalp svakere elever til å strukturere en respons og skrive lengre tekster.

Når kulepunktene er borte, må eksamenskandidatene selv lage sine egne punkter, for eksempel ved å streke under viktige deler av oppgaveinstruksjonen. Dette krever nok en del øving i klasserommet før eksamen.

Noen få begrunnelser nevner svak leseferdighet som en mulig forklaring på at oppgaveinstruksjonen er misforstått.

 

Kommunikasjon

I motsetning til de andre nøkkelordene brukes kommunikasjon som regel for å beskrive en positiv side ved besvarelsen. Dersom det sies at språket kommuniserer, er det et tegn på at det er innholdet som er besvarelsens svakhet. At språket «kommuniserer delvis» ifølge noen av begrunnelsene i gruppe B, kan kanskje tolkes dit hen at karakteren 2 ikke er helt utenfor rekkevidde, men at kandidaten må arbeide med å forbedre språket sitt.

 

Oppsummering

I overraskende mange tilfeller tyder begrunnelsene på at nøkkelen til å bestå eksamen ikke er språk, men innhold. På grunnlag av begrunnelsene og vår analyse av disse, bør det derfor fokuseres på følgende tre områder:

  1. Oppgaven må være forstått.
  2. Kandidaten må ha nok kunnskaper til å besvare oppgaven.
  3. Kandidaten må kunne svare relevant og med egne ord.

 

Eksamensbesvarelser fra tidligere år og vurdering av disse gir viktig informasjon og et godt utgangspunkt for samtaler mellom lærere og mellom lærere og elever. En felles forståelse for hva som kjennetegner kvaliteten ved eksamensbesvarelser på ulike nivåer i faget, er viktig. Denne kunnskapen vil kunne hjelpe eleven til å bestå eksamen. På bakgrunn av våre tall og analyser vil det være viktig å fokusere mer på innhold. Relevant kunnskap, forståelse og selvstendige tekster kan være avgjørende faktorer, spesielt for gruppen elever som står i fare for ikke å bestå eksamen.

 

  • Astrid Haugestad er høyskolelektor i engelsk litteratur og didaktikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har arbeidet flere år i videregående skole og har vært medlem av eksamensnemnd og klagenemnd i engelsk. Haugestad har jobbet med nasjonale prøver i engelsk og vært leder for arbeidet med ny forsøkslæreplan i engelsk ved voksenopplæringen. 
  • Desmond McGarrighan er høyskolelektor i språk og didaktikk ved Høgskulen på Vestlandet. Han har undervist i Norge siden 1972, først i ungdomsskolen og på videregående skole og de siste seks årene på høyskolenivå. McGarrighan er lærebokforfatter og var i ti år medlem av eksamensnemnden for Eng1002/1003.  I tillegg har han i flere år vært sensor og klagesensor.

 

LITTERATUR

Utdanningsdirektoratet (2015) Læreplan Engelsk https://www.udir.no/kl06/ENG1-03/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg1-–-studieforberedende-utdanningsprogram-og-vg2---yrkesfaglige-utdanningsprogram

Fylkesmannen i Hordaland (2017) Om klager på eksamen https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/Barnehage-og-opplaring/Grunnskule-og-vidaregaande-opplaring/Klager/

Undervisningsministeriet Danmark (2018) Klager over prøver https://uvm.dk/gymnasiale-uddannelser/proever-og-eksamen/klager-over-proever  10.02.18

Utdanningsdirektoratet (2017) Eksamensrettleiing – om vurdering av eksamenssvar 2017, ENG1002/ENG1003 Sentralt gitt skriftlig eksamen. Passordbeskyttet side. https://sokeresultat.udir.no/eksamensoppgaver.html#?k=eng1002%202017&start=1&openedmodalwindow=1&passwordcorrect=1

Utdanningsdirektoratet (2017) Eksamensrapport – tilbakemelding fra sentralt gitt skriftlig eksamen ENG1002 og ENG1003 Engelsk fellesfag. https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/Eksamensbesvarelser-med-begrunnelse-for-karakteren/

 

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

 

 

 

Fakta

Denne artikkelen leser du også i Bedre Skole nr. 2/2018

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen leser du også i Bedre Skole nr. 2/2018