Bedre eller verre for elevene med lesevansker?

Bakgrunnen for påstanden er resultatene fra PIRLS som viser at det i 2011 kun er 5 % av elevene som scorer på det laveste mestringsnivået i lesing mot 12 % i 2001. Det er gledelig! Men det er svært uheldig å snakke om at andelen elever med lese- og skrivevansker har gått ned. Elever med lese- og skrivevansker trenger god tilpasset opplæring og kompenserende datahjelpemidler for å opparbeide seg gode leseferdigheter. Det er fullt mulig å ha lese- og skrivevansker OG gode leseferdigheter – takket være skolen, gode lærere og iherdig innsats fra elevene selv. Disse elevene har fortsatt lese- og skrivevansker, men de har blitt bedre lesere. 

Resultatene viser kanskje at den generelle leseopplæringen har blitt bedre. Men de viser ikke at den tilpassete opplæringen for elever med lese- og skrivevansker har blitt bedre. 

Vi opplever tvert imot at situasjonen for elevene med spesifikke lese- og skrivevansker – eller dysleksi – har blitt forverret den siste tiden. PC-tilskuddet har blitt fjernet. Kommunene har fått ansvaret og de praktiserer det svært ulikt. For de fleste er den reelle forskjellen blitt at da de tidligere hadde private PC der de kunne ha spesialtilpasset programvare hjemme og på skolen, får de nå låne en PC på skolen. Det kan være en ny PC hver dag og de får den ikke med seg hjem til leksearbeid. Rundskrivet som spesifiserte rett til tilrettelagt eksamen er fjernet. Rundskrivet la føringer som skolene og elevene kunne forholde seg til, nå er situasjonen uoversiktlig og preget av at alt er en kamp mellom skolen og hjemmet.

Og nå: Før sommeren ble Opplæringsloven endret. Foresatte har ikke lenger rett til å kreve en sakkyndig vurdering som bl.a. innebærer utredning for lærevansker før skolene har vurdert og prøvd ut tiltak. Noen skoler har kartleggingskompetanse, men det er slett ikke alle. Konsekvensen av denne lovendringen er dermed at skolene, også de uten kompetanse på lærevansker, skal vurdere og prøve ut tiltak før man har brakt på det rene hva elevene sliter med. Det er som å pålegge fastlegen å prøve ut medisiner før pasienten henvises til en spesialist. Og sånn går dagene. 

Vi trenger en skolepolitikk som forstår leseferdigheter og lesevansker som to forskjellige ting. Vi ønsker oss en skole som er bedre på den generelle leseopplæringen for de med dårlige leseferdigheter og som er god på tilpasset opplæring for elevene med lesevansker. I dag er det svært tilfeldig om en skole har slik kompetanse. 

Det er heller ikke sånn at rapporter om norske elevers leseferdigheter er entydige. PISA-undersøkelsen viser en status quo situasjon for de svakeste leserne, det samme gjør nasjonale prøver. 

I fare for å bli for opphengt i begrepsforskjeller, mener vi at dette er en viktig distinksjon.