Barnehageeierne nedprioriterer barnas fysiske sikkerhet

Halvparten av styrerne sier det er satt av 100 kroner eller mindre per ansatt per år til sikkerhetsopplæring. Det er personalets evne og kunnskaper til å ivareta barnas fysiske sikkerhet det dreier seg om.

Dersom barnehageeierne hadde prioritert sikkerhetsopplæringen av personalet høyere, kunne skadehyppigheten blant barnehagebarna blitt vesentlig redusert, mener teamet bak opplæringsprogrammet Sikkerhetsrommet. I fjor måtte 15 000 barn til medisinsk kontroll eller lege-/tannlegebehandling etter ulykker i barnehagen. Første steg nr. 2/2011 inneholder en større reportasje om arbeidet med å trygge barna fysisk i barnehagen.

5054 styrere i kommunale og private barnehager i alle landets kommuner ble invitert til å besvare spørsmålene i Den store barnehageundersøkelsen 2010 i regi av Kompetansetorget AS i samarbeid med Drammen kommune. 1008 styrere svarte. Undersøkelsen viser et gjennomsnitt på 2,8 registrerte skader per barnehage per år, og i tallet 2,8 skjuler seg alt fra en forstuet fot og en utslått tann til alvorligere skader.

Når halvparten av styrerne ifølge undersøkelsen kan opplyse at det settes av 100 kroner eller mindre per ansatt per år til sikkerhetsopplæring, må det tillegges at opplæring i førstehjelp og livredning kommer i tillegg og ikke er med i denne hundrelappen.

Over 20 000 med Sikkerhetskortet

– Mørketallene er imidlertid trolig store, mange skader rapporteres eller registreres ikke, sier Kari Bente Skarbø og Knut Emil Kolstø til Første steg. Skarbø er daglig leder av Kompetansetorget AS, som har utviklet det nettbaserte opplæringsprogrammet Sikkerhetsrommet. Kolstø, med mange års erfaring som førskolelærer og styrer, er daglig leder av Sikkerhetsrommet.

Kompetansetorget AS har hittil konsentrert seg om å vinne innpass blant barnehager og kommuner i Buskerud og Oppland, men stadig flere barnehager og kommuner andre steder i landet begynner å få øynene opp for opplæringsprogrammet. Kolstø tror at et sted mellom 20 000 og 30 000 barnehageansatte kommer til å ta det såkalte Sikkerhetskortet i løpet av året, etter å ha bestått prøvene i programmet. Sikkerhetsrommet er et program som stadig oppdateres, og deltakerne må selv oppdatere seg årlig for å få beholde det sertifiseringsbeviset som Sikkerhetskortet er.

Begeistring i pionerkommunene

Utdanningsdirektør Tore Isaksen i Drammen kommune sier til Første steg at "konseptet er genialt" – men så har da også et utvalg kommunale styrere fra Drammen vært med på å utvikle opplæringsprogrammet. Alle barnehageansatte i Drammen, i kommunale så vel som private barnehager, har siden nyttår i år vært tilsluttet Sikkerhetsrommet.

Kommunalsjef Frode Holst i Lunner kommune i Oppland sier at denne formen for personalopplæring koster kommunen 480 kroner per barnehageansatt per år, og det kaller han "en billig forsikring". Lunner sier også at opplæringsprogrammet representerer en god form for dokumentasjon av arbeidet med barns sikkerhet.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har stilt seg bak Sikkerhetsrommet fra første stund. Christian Hellevang, rådgiver i KS Myndighetskontakt, sier at Sikkerhetsrommet er et prosjekt KS ser på som "liv laga" og som KS håper vil bli brukt rundt om i Barnehage-Norge. Per april i år hadde sju kommuner tatt i bruk opplæringsprogrammet, blant dem så pass store kommuner som Drammen og Kongsberg.

Støtter alt fokus på barns sikkerhet

Barneombud Reidar Hjermann sier det er bra med alt fokus på barns sikkerhet, men at programmer i seg selv ikke er nok. Ethvert program må innarbeides i lokale holdninger og rutiner for å lykkes, sier han. Hjermann mener et godt uavhengig tilsynssystem for barnehagene er vel så viktig som et opplæringsprogram som Sikkerhetsrommet, for slik det er i dag blir det lett "bukken og havresekken" når kommunene skal ha tilsyn med seg selv.

Lena Jensen, leder av Foreldreutvalget for barnehager (FUB), tror Sikkerhetsrommet vil kunne bidra til økt sikkerhet i barnehagen. Jensen mener imidlertid at det generelt er viktig hele tiden å forebygge og hindre ulykker gjennom gode rutiner og faste sikkerhetsøvelser, uavhengig av hva man kaller det.