– Vi har gitt kommunene penger nettopp for å kunne styrke arbeidet med å informere foreldre med minoritetsbakgrunn om barnehagen. Men jeg mener vi skal vurdere å lovfeste en oppsøkingsplikt for kommunene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Paal Svendsen
– Vi har gitt kommunene penger nettopp for å kunne styrke arbeidet med å informere foreldre med minoritetsbakgrunn om barnehagen. Men jeg mener vi skal vurdere å lovfeste en oppsøkingsplikt for kommunene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Paal Svendsen

Isaksen vurderer å innføre infoplikt om barnehager til innvandrerforeldre

Foreldre med innvandrerbakgrunn bør få informasjon om det norske barnehagetilbudet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som vurderer lovpåbud.

Onsdag samler Isaksen eksperter, representanter fra bydeler og etater i Oslo, Drammen, Skedsmo, Moss, Bergen og Stavanger og folk fra minoritetsmiljøer for å drøfte hvordan regjeringen kan nå målet om å øke barnehagebruken blant minoritetsspråklige barn.

Statsråden peker allerede før møtet på ett tiltak han ønsker å videreutvikle:

– Vi har gitt kommunene penger nettopp for å kunne styrke arbeidet med å informere foreldre med minoritetsbakgrunn om barnehagen. Men jeg mener vi skal vurdere å lovfeste en oppsøkingsplikt for kommunene, sier Isaksen til NTB.

Han viser til erfaringer fra enkelte bydeler i Oslo.

– Der kombineres hjemmebesøket som alle nyfødte får fra helsestasjonen, med informasjon om barnehagen. De driver rett og slett oppsøkende virksomhet for å rekruttere barn til barnehagen.

Flere tiltak

Regjeringen ønsker å øke barnehagebruken blant minoritetsspråklige barn for å gi dem en bedre start på skoleløpet og unngå at de blir overrepresentert på «dårlige statistikker», som frafall i videregående skole.

Kommunene fikk 10 millioner kroner i rammetilskuddet i 2016 for å styrke arbeidet med å informere foreldre om barnehagetilbudet. Det kan for eksempel innebære å bistå med søknader og orientere om ordningene med redusert pris og gratis kjernetid, samt drive oppsøkende virksomhet for å øke rekrutteringen til barnehagen.

Men til tross for tiltak som gratis kjernetid for tre- fire – og -femåringer fra lavinntektsfamilier og nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling, viser tallene at minoritetsspråklige barn i mindre grad går i barnehage enn øvrige barn.

Blant minoritetsspråklige barn mellom ett og fem år gikk i fjor 79,4 prosent i barnehage, mot 93,8 prosent blant øvrige barn.

Kontantstøtte

Forskjellen er klart størst blant ettåringene. Der går 42,1 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehage, mot 79,1 prosent av øvrige barn.

– Kontantstøtten gjør isolert sett at det blir mer attraktivt å ikke sende barna i barnehagen. Det er det ingen tvil om. Samtidig er kontantstøtten et viktig bidrag mot barnefattigdom, sier Isaksen.

Han er dessuten overbevist om at kontantstøtten ikke er et uoverstigelig hinder for å få flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen.

– Det er ikke skadelig å være litt lenger hjemme med barna. Men for barn som skal lære norsk, er det viktig at de kommer i barnehage, sier statsråden.

Isaksen tror kulturelle normer og barrierer i minoritetsmiljøer kan stå i veien for å sende barn i barnehage. Et annet aspekt kan være prisen, tror han.

(©NTB)