Barnehagebarn i Oslo og Akershus synger stort sett klassiske barnesanger som Bæ, Bæ lille lam og Bjørnen sover, og ingen av låtene på topp 20-listen er fra etter 1990. Ill.foto: Ned Horton, FreeImages

Ny forskning: barnehagebarn synger ikke sanger skrevet etter 1990

Barn i Oslo og Akershus synger stort sett de samme 20 sangene hele tiden i barnehagen, viser ny forskning. – Barn får dermed ikke utvikle seg musikalsk, advarer en av forskerne bak studien.

Publisert

Barnehagebarn i Oslo og Akershus synger stort sett klassiske barnesanger som Bæ, Bæ lille lam og Bjørnen sover, og ingen av låtene på topp 20-listen er fra etter 1990. Det er konklusjonen til et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har kartlagt hvilke sanger som blir sunget ved 250 barnehager i de to fylkene.

- Det er fascinerende at så mange av de samme sangene som var populære på 1960-tallet fortsatt er populære i dag. Vi trodde at Kaptein Sabeltann, en av de populære låtene, var fra 1990-tallet, men den viste seg å være fra 1989, sier førstelektor Siri Haukenes ved HiOA til Utdanning.

- Låtene som blir sunget mest er også svært like musikalsk. De går stort sett i dur, og i totakt eller marsjtakt, alle er korte og har omtrent samme tonefall. De er også lite musikalsk utfordrende. Vi tenker at unger både kan og vil synge mer utfordrende sanger, sier Haukenes.

 

Velger det de kan fra før

Hun tror mange barnehageansatte velger sanger som «sitter i veggene», altså låter de og andre kan før.

- Konsekvensen kan bli at barn ikke får utviklet seg musikalsk, og de går også glipp av utrolig mye spennende musikalsk materiale. I tillegg kan det også hende at de voksne går lei når de synger Bæ, bæ lille lamfor tjuende år på rad, sier Haukenes.

- Samtidig, barnehageansatte har svært mye de skal holde styr på og har en hektisk hverdag, hvor viktig er sang kontra tid brukt på tilvenning, anti-mobbearbeid eller annen lek?

- Her gjelder «Ole Brumm-prinsippet» – det ene trenger ikke å gå på bekostning av det andre. Unger blir sterke og stolte av å synge, og det bidrar også til godt samhold, sier Haukenes.

 

Utviklet en app

Nå ønsker Musikkseksjonen ved barnehagelærerutdanningen ved HiOA å sette i gang tiltak mot det snevre sangutvalget, ifølge en pressemelding. Seksjonen skal med seks millioner kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DnB utvikle sangappen «TRALL» til bruk i barnehager og i skoler. Prosjektet skal bygge på forskning og følges av forskning, og studenter på både bachelor- og masternivå vil bli knyttet til delprosjekter.

 - Vi håper at appen kan bli et verktøy som kan gi ansatte og barna trygghet, og la dem ta sangen tilbake. I dag er det få ansatte som kan noter, og ikke så mange som spiller instrumenter, så vi håper appen kan bli et fint verktøy for folk i barnehagen, sier høgskolelektor Liv Anna Hagen til Utdanning, som i tillegg til Haukenes, har fått med seg Ingrid Anette Danbolt, Nina Engesnes og Elisabeth Anvik ved seksjonen på prosjektet.

Forskerne er også opptatt av at sang er foreslått fjernet fra den overordnede læreplanen for skolen, og at sang ikke er nevnt under fagområdet Kunst, kultur og kreativitet i rammeplanen for barnehagen fra 2017.

- Sang og musikk i barnehagen og skolen får stadig mindre plass i de overordnede planverk, og vi håper at TRALL kan bidra til å styrke bruken av sang, sier Anvik ifølge pressemeldingen.

 

- Høy kvalitet

Liv Anna Hagen sier de håper appen blir et kvalitetssikret alternativ til tjenester som Youtube.

- Det som ofte skjer, er at ansatte søker på Youtube og spiller av den første versjonen av Bæ, bæ lille lam som dukker opp. Strømmetjenester blir ofte brukt litt ukritisk. Med appen har vi fått med oss kvalitetsmusikere fra blant annet Kringkastingsorkesteret, slik at det musikalske nivået er høyt, sier Hagen.

 

Powered by Labrador CMS