Bachelor-student med viktig oppdagelse: Husker tall annerledes enn ord

Høgskolen forteller på sine nettsider at det var den unge psykologistudenten Lars Egner som gjorde oppdagelsen da han arbeidet med sin bacheloroppgave i psykologi som han fullførte i fjor.

Han gjennomførte en såkalt digit-span-test i høgskolens psykologilab, en hukommelsestest som er mye brukt for å måle hjernens arbeidsminne eller korttidsminne.

Husket lange tall best

I bacheloroppgaven sin forteller Egner at han gjennomførte tre ulike hukommelsestester på et utvalg av 30 deltakere, 19 kvinner og 11 menn i alderen 22 til 37 år. Deltakerne ble delt inn i tre grupper og ble muntlig presentert for tall mellom 1 og 9 som de skulle huske og gjenta.

Den første gruppen fikk tall som ikke hadde noen forekomster av de to tostavelsestallene fire og åtte, den andre gruppen fikk tall med normal fordeling av alle tall, mens den siste gruppen fikk tall med dobbelt så mange forekomster av tostavelsestallene. Alle deltakerne hadde norsk som morsmål og ingen av dem hadde øvd på å huske tallrekker på forhånd.

Hva resultatene viste

Egner påviste signifikante forskjeller mellom de tre gruppene. Den første gruppen, som bare fikk enstavelsestall, skåret dårligere enn gruppe nummer to, som hadde et normalt innhold av alle tall. Best skåre fikk likevel den tredje gruppen, som hadde dobbelt så høyt innhold av tostavelsetallene fire og åtte.

Egner skriver også i sin bacheloroppgave at han fanget opp noen spontane reaksjoner fra deltakerne om at «det er lettere å huske fire og åtte» og «jeg liker bedre fire og åtte». Egner nevner som en mulig forklaring at det er lettere å huske de lange tallene; at de bruker lengre tid på å prosesseres i hjernen og derfor fester seg bedre.

Forbløffet forskere

Oppdagelsen til den unge psykologistudenten har forbløffet den etablerte forskningen. Hans oppdagelse stemmer nemlig dårlig med etablerte teorier om hvordan hukommelsen virker. Til nå har det vært allmenn enighet om at lange ord er vanskeligere å huske enn korte ord. Det tyder med andre ord på at det er forskjell på hvordan vi husker ord og tall.

Egner er likevel klar over at det trengs mer forskning på dette feltet. Det ønsker han selv å bidra med og han forteller at han har fortsatt arbeidet med oppdagelsen sin etter at han fullførte sin bachelorgrad i psykologi i fjor. Nå er han i ferd med å fullføre en master i miljøpsykologi.

Samtidig har han fått muligheten til å legge fram sine resultater på forskerkongresser både i Norge og i utlandet. Han var blant annet til stede på The 14th European Congress of Psychology 2015 i Milano hvor han hadde en muntlig redegjørelse for sin oppdagelse, og har også lagt frem sine resultater på en kongress her i Norge.

Interessant funn

Professor Stefan Sütterlin ved Høgskolen i Lillehammer har god kjennskap til Egners arbeid ettersom han var veileder for ham på bacheloroppgaven. Ifølge HIL-professoren var det Egner selv som kom opp med ideen som forskningsspørsmålet var basert på. Sütterlin mener utvalget som Egner brukte var stort nok til at det er mulig å trekke rimelig sikre konklusjoner av studien hans. Selv om dette dreier seg kun om et enkelt funn, er det tilstrekkelig til å stimulere framtidig forskning.

Sütterlin forteller at det ikke er veldig vanlig at studenter som enda ikke er ferdige deltar på forskerkongresser, men det er mulig og det skjer av og til. Han forteller atEgner nå er involvert i en vitenskapelig artikkel som allerede er godkjent for publisering i tidsskriftet «Psychology Research and Behavior Management» som gis ut av Dove Medical Press.