Astronomisk gåte nær sin løsning

Solforskere har lenge undret seg over at den gassen som omhyller sola, koronaen, er svært varm, og det samtidig at solas overflate har en mye lavere temperatur.

Tidligere har vi hørt sagt at den eller de som finner forklaringen på fenomenet, er svært nær en Nobelpris, og nå har Norsk Romsenter på sin nettside en teori som om den er riktig, vil kunne gi en løsning på mysteriet. Og det er forskere innen astrofysikk ved Universitet i Oslo som har lansert den nye teorien.

Mens solas overflate har en temperatur på litt under 6000 grader, er koronaen mer enn en million grader. Det er nærmest postulert at fenomenet har sitt utspring inne i sola.

Nye og mer oppløselige bilder av sola viser at det er ”fingre”, spicules, som blir skutt opp i koronaen ut fra områder i sola som sender ut synlig lys, og det med en fart på 300.000 kilometer i timen (på litt over en time ville de tilbakelegge distansen jorda-månen). Man har tidligere sett disse ”fingrene”, men har ikke kunne tillegge dem noen betydning. Det nye er at man tror at denne spiculus-gassen varmes opp på veien ut fra sola. Man har beregnet at den varmen disse ”fingrene” bringer med seg, er tilstrekkelig til å kompensere for det varmetapet koronaen har på grunn av stråling og solvind.

Ved Universitetet i Oslo er solforskningsgruppen ved Institutt for astrofysikk utpekt til et toppforskningsmiljø. I forskningen på dette omtalte fenomenet er satellittstasjonen ”SvalSat” involvert. Data fra en japansk solforskningssatellitt er også med i jakten på hemmeligheten bak den varme koronaen. Også andre forskningsnettverk gir bidrag til en avsløring av hva som ligger bak dette hittil litt mystiske fenomenet i solas korona.