En prinsipiell sak om overtidsbetaling ble rundet av i Arbeidsretten i Oslo torsdag. Her forlater Rasmus Gjestland i Utdanningsforbundet rettslokalet, mens advokat Christopher Hansteen står i bakgrunnen. Foto: Jørgen Jelstad.
En prinsipiell sak om overtidsbetaling ble rundet av i Arbeidsretten i Oslo torsdag. Her forlater Rasmus Gjestland i Utdanningsforbundet rettslokalet, mens advokat Christopher Hansteen står i bakgrunnen. Foto: Jørgen Jelstad.

Retten skal avgjøre når lærere har krav på overtidsbetaling

Arbeidsretten skal nå avklare reglene for når lærere skal få overtidsbetalt. Det kan få konsekvenser for lærere over hele landet.

Publisert

 

 

Utdanningsforbundet tok i fjor ut stevning mot KS og Østfold fylkeskommune for å få avklart bestemmelsene om overtidsbetaling for lærere. Uenighet om tolkningen av overtidsbestemmelsene har aldri blitt skikkelig avklart gjennom forhandlingene med KS. Torsdag denne uken ble saken avsluttet i Arbeidsretten, og dommerne vil snart fatte en avgjørelse.

Overtidstvist

Saken stammer fra et vedtak i Østfold fylkeskommune, hvor Utdanningsforbundet er uenig i deres tolkning av overtidsbestemmelsene. Tvisten handler om når reglene for overtidsbetaling skal slå inn.

En lærer har en fast ramme for hvor mange undervisningstimer de skal ha gjennom en årsamme. Arbeidstid utenfor undervisningstiden er satt av til for- og etterarbeid og andre oppgaver knyttet til lærergjerningen. Til sammen utgjør dette et årsverk. Blir en lærer pålagt vikartimer ut over årsrammen, skal dette overtidsbetales.

Uenigheten har sin bakgrunn i at lærere kan ha forskjellige funksjoner som gjør at de pålegges færre undervisningstimer, altså en reduksjon i årsrammen. Dette fordi lærerne på den måten får frigjort tid til å gjøre det ekstra arbeidet som er knyttet til funksjonen. Det mest typiske eksempelet er en kontaktlærerfunksjon.

 

Dette mener KS

Som et forenklet eksempel kan en kontaktlærer få redusert årsrammen med 38 timer. Hvis denne læreren må ta en tilfeldig vikartime – altså en ekstra undervisningstime – mener KS at læreren ikke skal betales for overtid før hun har hatt 38 slike vikartimer og dermed nådd den generelle årsrammen fastsatt i avtalen. Deretter skal det betales overtid.

I rettsdokumentene er det blant annet en e-post til Kristiansand kommune fra spesialrådgiver i KS, Kjersti S. Myklebust, fra 2014. Der skriver hun at svaret er det hun «pleier å sende ut til kommuner og skoleledere som spør om overtid/avspasering ifm. tilfeldige vikartimer».

I e-posten skriver KS at «dersom læreren har deltidsstilling, eller dersom læreren av ulike grunner har redusert undervisning, f.eks. på grunn av funksjoner e.l., vil godtgjøringen for tilfeldige vikartimer være ordinær undervisningstimelønn fram til årsrammen for undervisning er nådd».

 

Utdanningsforbundet uenig

Utdanningsforbundet mener derimot lærere skal ha overtidsbetalt for undervisningstimer utover den årsammen som gjelder for den enkelte lærer. Det innebærer at også en lærer med kontaktlærerfunksjon som har redusert undervisningsplikt, skal overtidsbetales fra første vikartime. Dette fordi læreren som pålegges vikartime da må flytte det ekstra arbeidet kontaktlærerfunksjonen medfører, til utenfor den fastsatte arbeidstiden.

Utdanningsforbundet mener overtidsbetaling også skal gjelde ved pålagte undervisningstimer utover det som fremgår av arbeidsplanen til den enkelte lærer. KS mener at så lenge en vikartime legges innenfor arbeidsplantiden, skal det ikke kompenseres med overtid.

 

– Formålet er fleksibilitet

Advokat Øyvind Gjelstad har ført saken for KS og Østfold fylkeskommune. I sitt sluttinnlegg sa han at formålet med arbeidstidsavtalen er fleksibilitet, noe som innebærer at det må være rom for skolelederne til å gjøre prioriteringer innenfor rammene.

Utdanningsforbundet har meddelt at de ikke kjenner til noen andre eksempler enn Østfold fylkeskommune hvor overtidsbestemmelsene praktiseres på denne måten. Gjelstad sa i sluttinnlegget at denne tolkningen av bestemmelsene er noe KS har ytret lenge overfor kommunene, og at det vil være overraskende om ikke flere praktiserer på lignende vis.

Advokat Christopher Hansteen, som har ført saken for Utdanningsforbundet, sa at fleksibilitetsbegrepet ikke har noenting med vilkårene for overtid å gjøre. Han vektla også at denne saken med Østfold fylkeskommune er den eneste saken som har kommet opp på denne måten. Hansteen understreket at denne saken kom opp i 2011, sju år etter overgangen til KS-området, og sa at det tyder på at KS ikke har vært særlig klare på hva de mener er den rette tolkningen av overtidsbestemmelsene.

 

Vil vente på avgjørelsen

Ingen av partene ønsker å kommentere saken før det foreligger dom. Utdanningsforbundet skriver på sine nettsider at «kjennelsen fra Arbeidsretten vil bli den sentrale avklaringen av hvordan overtid er å forstå». Det innebærer at avgjørelsen vil påvirke lærere over hele landet.

 

 

 

Powered by Labrador CMS