Arbeidspress gir smerter i nakke og skuldre

Stort arbeidspress, knapp tid og krevende oppgaver gjør at nær halvparten av lærerne får stive skuldre og vondt i nakken, viser en ny undersøkelse.

Publisert

– Arbeidspress gir mental belastning som gir anspenthet som gir smerte i nakken og skuldrene, sier forsker Synne Bendal.

Doktorgradsavhandling om belastningene i læreryrket

Tema er psykososiale belastninger, anspenthet og smerter hos lærere.

Ti skoler i to kommuner deltok.

300 ansatte i skolene fikk spørreskjema.
Dessuten ble noen dybdeintervjuet.

 

Lærernes rangering av belastningene i yrket

1. Mentale belastninger som følge av krav til prestasjon i arbeidet: arbeidspress, krevende oppgaver, krav til dokumentasjon, å skulle prestere i klasserommet.

2. Emosjonelle belastninger når det gjelder elever: redd for ikke å strekke til, ha dårlig samvittighet, ta elevens situasjon innover seg, krevende elever.

3. Kroppslige/fysiske belastninger i arbeidet: uheldige arbeidsstillinger, fysisk utforming av arbeidsplass, høyt arbeidstempo, tunge løft.

4. Sosiale belastninger på arbeidsplassen og med kolleger: forhold til kolleger og enhetsleder, diskusjoner om arbeidsfordeling, dårlig stemning i gruppa, vanskelig samarbeid.

 

Lærernes helseplager, store

  • 43 prosent av lærerne har sterke eller veldig sterke skulder- og nakkesmerter.
  • 19 prosent har sterk eller veldig sterk hodepine.
  • 11 prosent har søvnvansker.
  • 8 prosent har depresjon.
  • 2 prosent har angst.

 

Lærernes helseplager, moderate:

  • 54 prosent har noe hodepine
  • 41 prosent har noe søvnvansker
  • 35 prosent har noe depresjon
  • 16 prosent har noe angst

 

Arbeidsmiljøinstituttets statistikk

Tall større enn 1 tilsvarer en økt risiko sammenliknet med andre yrkesgrupper. 2 viser en dobbel risiko.

 

Psykososiale faktorer grunnskolelærere eksponeres for er:

  • Emosjonelle krav 2,18
  • Rollekonflikt 1,88
  • Vold eller trusler om vold 1,65
  • For mye å gjøre, arbeidstempo 1,26
  • Lav jobbkontroll 1,18

 

Arbeidsrelaterte helseplager er:

  • Hodepine 1,58
  • Psykiske plager 1,24
  • Sykenærvær 1,22
  • Mageplager 1,13

 

Kilde: http://noa.stami.no/arbeidsmiljoindikatorer/arbeidsmiljoprofiler/yrkesprofil/

 

Bendal (bildet til høyre) er forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og i ferd med å avslutte en doktorgradsavhandling om læreryrkets belastninger.

Synne BendalHun har sett på psykososiale belastninger, anspenthet og smerter hos lærere. Funnene er bekymringsfulle. 43 prosent av lærerne har sterke smerter i skuldre og nakke. Nær 20 prosent har sterk hodepine.

Forskeren er ikke i tvil om at smertene skyldes arbeidet.

– Undersøkelsen viser en sammenheng mellom smerter og jobbsituasjon. Vi har ikke funnet noen link til hjemmesituasjonen, sier Synne Bendal.

Andre funn er at én av ti lærere har søvnvansker, og 8 prosent oppgir at de er deprimerte.

– Arbeidspress, krevende oppgaver, krav til dokumentasjon og det å skulle prestere i klasserommet utgjør til sammen et stort mentalt press på lærerne, sier Synne Bendal.

 

Går i ett

– Det er en rolig dag i dag, sier lærer Astrid Bolstad og ser på klokka.

For ett minutt siden skulle hun begynt vakta ute i skolegården. Etterpå er det engelskleksa til femte-klassingene ved Austrått barneskole i Sandnes som skal rettes, deretter kunst og håndverk-time.

Astrid Bolstad går vakt i langfriminuttet ved Austrått skole i Sandnes.

Langfri-vakt: – Det er jo så allsidig og kjekt å være lærer. Til tross for en tøff arbeidsmengde er det verdt det, sier lærer Astrid Bolstad. Hun går vakt i langfriminuttet ved Austrått skole i Sandnes.

 

– Dagen begynner ofte med morgenmøte. Så sjekker jeg e-post og gjør klart det jeg skal ha med meg ned til undervisningen, sier Astrid Bolstad.

Når undervisningen begynner, går det stort sett i ett. Omstillingen fra et fag til et annet tas gående i gangen.

Lærer Ellen Simonsen har også en mindre hektisk dag enn vanlig. Hun har tid til en prat med Utdanning, og hun rekker både kaffe og matpakke i langfriminuttet.

– Visse dager har man både spisevakt og vakt ute. Da har vi ti minutter til å spise, drikke kaffe, gå på do, prate med kolleger og gjøre klart til neste time, sier Ellen.

I de nøye planlagte dagene til de to lærerne er det ikke satt av tid til noe uforutsett. 

– Det går i ett, og skjer det noe ekstra, for eksempel at en elev blir syk, ryker tidsskjemaet, sier Astrid og haster avgårde: inn i personalrommet, river til seg en vest og småløper ned trappa. Ute skinner sola. Ungene er godt i gang med en lek av den høylytte typen. Arbeidslivet her stemmer godt med forskernes funn.

– Lærerne har et høyt tidspress. Lite skal til før tidsskjemaet sprekker. Oppgavene kommer så tett at en skriver som ikke virker, er nok til at hele dagsskjemaet ryker, sier Bendal.

 

– En konsekvens av arbeidstidsavtalen

Funnene Bendal har gjort, stemmer godt overens med den nasjonale overvåkingen av arbeidsmiljø og helse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) står for. Tallene herfra viser at lærere har doblet risiko for hodepine, sammenlignet med resten av yrkesbefolkningen. Vondt i magen og psykiske plager er de neste punktene på lista over læreres helseplager. Også her viser det seg at emosjonelle krav, rollekonflikter, stående arbeid, vold og trusler og inneklima er de største risikofaktorene for grunnskolelærere. 

Forsker Synne Bendal mener at selve arbeidstidsavtalen til lærerne må ta noe av skylda for tidspresset.

– Det er viktig å huske at noen at utfordringene lærere har, er en konsekvens av arbeidstidsavtalen. De fleste yrker med 43,5 timer fast per uke vil slite med mye av de samme symptomene på overbelastning. Noen tok faktisk til orde for å utvide skoleåret og få en mer levelig skoleuke i stedet. De var definitivt mindretallet, men stemmene finnes, sier Bendal.

Astrid Bolstad og Ellen Simonsen er kolleger og lærere ved Austrått skole i Sandnes.

Kolleger: – Det positive med læreryrket er ungene og kollegene, sier Astrid Bolstad. Hun og Ellen Simonsen er kolleger og lærere ved Austrått skole i Sandnes.

 

Kjenner presset

Arbeidstilsynet har i flere tilsyn funnet at ansatte i skoleverket har en stressende hverdag. Mange har kroppslige og mentale plager. For en del har det ført til tidlig utstøtning fra arbeidslivet. I den nasjonale tilsynskampanjen «Med skolen som arbeidsplass» i 2009 ble det gitt 2437 pålegg om å forbedre arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved skolene.

Verken Astrid Bolstad eller Ellen Simonsen er plaget av hodepine eller nakke- og skuldersmerter, men de kjenner det mentale presset daglig.

– Du går fra engelsk til kunst og håndverk til norsk. Du må være konsentrert hele tida, sier Ellen.

Forsker Synne Bendal kaller det lærerne beskriver, den mentale belastningen i læreryrket. Det er den lærerne opplever som den største. Mentale belastninger kommer som følge av krav til prestasjon i arbeidet; arbeidspress, krevende oppgaver, krav til dokumentasjon og det å skulle prestere i klasserom.

Astrid Bolstad kjenner forskerens funn i hverdagen. 

– Det stilles veldig store krav til lærere. Krav som ikke alltid er i samsvar med vår kapasitet. Skal du gjøre alt grundig, går det ikke, sier hun.

Både hun og Ellen Simonsen mener skiftene er noe av det mest slitsomme, men også mest spennende i jobben.

– Vi må være omstillingsdyktige for å takle alle skiftene. De kan skape stress, men er samtidig det som gjør arbeidet vårt så interessant, sier Ellen Simonsen.

Synne Bendal har gjennom forskningen funnet ut at ikke alle lærere får plager som følge av arbeidspresset.

– Arbeidsmengde, læringskrav og rollekonflikt øker den mentale belastningen, mens kontroll over tempoet og sosial støtte fra kolleger bidrar til å redusere denne, sier Bendal.

I tillegg opplever enkelte presset som noe positivt.

– Ikke alle lærere opplever det mentale og emosjonelle presset som en belastning, men får energi av det høye tempoet, sier Bendal.

– Som lærer må man kunne ha mange baller i lufta samtidig, sier lærer Ellen Simonsen.

Alle ledige minutt fylles på Austrått skole. Astrid retter engelskleksene til femteklassingene.

Arbeidsrom: Alle ledige minutt fylles på Austrått skole. Astrid retter engelskleksene til femteklassingene.

 

Emosjonelle plager

Lærere i undersøkelsen oppgir at etter den mentale belastningen, kommer den emosjonelle. Astrid Bolstad kjenner igjen dette med samvittigheten: – Du må videre, selv om du gjerne skulle vært igjen og fullført noe. Det er mange samvittighetsfulle lærere som tar jobben sin veldig alvorlig, sier hun.

Tallene fra Stami viser at læreryrket er ett av yrkene hvor man er mest utsatt for emosjonelle belastninger.

– Hovedinntrykket er at det er mye frustrasjon over arbeidspresset blant lærerne. De vil gjerne være lærere og bruke tiden sin på undervisning og ikke på skjemaer, kjøkkentjeneste, rydding og alt mulig annet, sier forsker Synne Bendal.

Forholdet til elevene, redselen for ikke å strekke til og dårlig samvittighet er eksempler på emosjonelle belastninger.

– Man føler seg ofte utilstrekkelig. Det er alltid noe mer man kunne ha gjort, og man husker alltid det man ikke rakk: den ene eleven jeg skulle ha hørt på eller gitt oppmerksomhet. Relasjonen til elevene lider når vi har det for travelt. Og den er jo så viktig, sier Ellen Simonsen.

Astrid Bolstad er enig: – I en hektisk dag er det den nære relasjonen til elevene det går ut over, sier hun.

Å jobbe tett med elevene er det de to liker aller best, men det er også krevende.

– Den klemmen du står i når du skal undervise og samtidig håndtere store atferdsvansker blant elevene, er vanskelig, sier Ellen Simonsen.

Etter slike undervisningstimer kjenner de to lærerne at jobben ikke legges igjen på lærerrommet.

– Man tar både elevsaker og fag med seg hjem, sier Ellen.

Jobben kan følge lærerne inn i natta. 11 prosent av lærere i undersøkelsen oppgir at de har store søvnvansker, mens 41 prosent har moderate vansker med å sove på grunn av jobb.

– Jeg har ofte hørt kolleger komme om morgenen og si at de har sovet dårlig fordi de ble liggende og tenke på en elev eller et opplegg, sier Ellen.

Særskilt norskopplæring med Cosmina, Jacub, Jihan og Rolian

Undervisning: Særskilt norskopplæring med Cosmina, Jacub, Jihan og Rolian: – Man må kunne ha mange baller i lufta som lærer, sier Ellen Simonsen.

 

Syk på jobb

– Lærere opplever et stort nærværspress, sier forsker Synne Bendal.

I undersøkelsen ble lærerne spurt om de har gått på jobb når de var så syke at de burde vært hjemme. 85 prosent svarte ja.

Ellen Simonsen startet skoleåret med en bronkitt, men lot ikke den holde henne borte fra jobb.

– Jeg holdt de to timene med kunst og håndverk selv om jeg var syk. Det var mer stress å lage opplegget til en vikar enn å gjøre det selv, sier Ellen og smiler.

Astrid Bolstad tror hun ville gjort det samme: – Alle har det travelt på jobb. Er man borte, blir det mer arbeid for de andre. I tillegg må man bruke så mye tid på å skrive opplegg til vikaren at det kanskje er lettest å ta timen selv, sier Astrid.

Forskeren opplyser at dette er nøyaktig de årsakene lærerne i undersøkelsen oppgir.

– Når lærere går syke på jobb, er det ofte fordi de ønsker ikke at klassen skal få en uforberedt vikar som gir et dårligere tilbud. Lærerne tenker også på kolleger som må steppe inn, og dermed får det enda travlere enn de allerede har det, sier Synne Bendal.

I tillegg opplyser lærerne i undersøkelsen at de ikke har tid til å være syke. Når de kommer tilbake på jobb, må de ta igjen det tapte og det vil de ikke få tid til.

– Lærerne går altså ikke syke på skolen fordi de synes det er så morsomt å jobbe at de ikke orker å holde seg borte, sier Bendal.

Hun mener at sykefraværet er noe man bør diskutere.

– Lærerne har lavt sykefravær. Kanskje burde det vært høyere, sier Bendal.

 

Kan prate om det vanskelige

– Når så mange lærerne har plager som følge av jobben, er det bekymringsfullt, mener forsker Synne Bendal.

Hun mener imidlertid at å minske det mentale og emosjonelle presset på lærerne ikke nødvendigvis er så krevende.

– For noen hadde det hjulpet mye med bedre struktur av egen hverdag. For andre ikke å skulle overprestere hele tiden. Når det gjelder struktur, må det en rydding til i hva som bør være lærernes oppgaver, hva som bør gjøres av noen andre, reduseres i omfang eller ikke gjøres i det hele tatt, sier Bendal.

Lærerne ved Austrått skole tror at en åpen kultur i skolen også kan hjelpe på lærerhelsen.

Astrid Bolstad er lærernes verneombud og fornøyd med meldeklimaet på skolen.

– Hos oss er det stor åpenhet. Vi er blitt oppfordret til å varsle og instruert i hvordan gjøre det. Vi kan melde fra både om det fysiske arbeidsmiljøet og forhold som påvirker oss negativt psykisk, sier Astrid.

Lærere på skolen har meldt fra, og ting er blitt gjort: – Vi har fått målt radon og innelufta. I tillegg er det lydisolert her. Men det er nok lettere å melde fra om dårlig inneluft, enn om de emosjonelle tingene. Vi har likevel tatt opp andre vanskelige ting. Det er takhøyde for det her, sier Astrid.

Til tross for en travel dag og lite tid til å hente seg inn, er begge lærerne enige om at de trives: – Det er så allsidig og kjekt og så mye positivt med elevene og kollegene. Derfor trives vi, til tross for en tøff arbeidsmengde, sier Astrid Bolstad.