Langer ut mot Aps skolepolitikk:
– Endrer stadig løfter og mål
Høyres Mathilde Tybring-Gjedde mener Ap vingler i skolepolitikken. – Hårreisende påstand fra et parti som tviholder på løsninger som ikke fungerer, svarer Aps Torstein Tvedt Solberg.
Publisert
– I år etter år har vi vært tydelige på at lærerløftet og tidlig innsats i skolen er våre viktigste prioriteringer. Vi har jobbet systematisk i skolepolitikken. Ap derimot endrer mening om hva som er viktigst i skolen annethvert år. Forrige valg var det skolemat som var viktigst. Nå er det gratis SFO i 1. klasse, også til familier som tjener over en million kroner, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.
Tybring-Gjedde, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, har vært i mer enn en heftig debatt med sin erkemotstander Arbeiderpartiet de siste fire årene.
I august i fjor uttalte Aps utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg at de ville ta et «oppgjør med Høyre-skolen». Hans partileder Jonas Gahr Støre sa til Utdanningsnytt i sommer at det er på tide med en kursendring. «Vi er på vei mot en alvorlig situasjon i skolen», uttalte Støre.
– Jeg tror det er lettere for Arbeiderpartiet å tegne et skremselsbilde av vår skolepolitikk enn å bestemme seg for egen kurs. Ap har endret politikken sin hver gang de får en ny utdanningspolitisk talsperson, sier Tybring-Gjedde.
– Da Trond Giske var skolepolitisk talsperson, limte de seg tett opp mot Høyres skolepolitikk. Da var de for kompetansekrav til lærere, opptakskrav til lærerutdanning, lærerspesialistordningen, fraværsgrensen og et særlig fokus på lesing og regning de første skoleårene. Trond Giske og AP erkjente til og med i 2015 at «epler og pærer er ikke det som først og fremst fremmer læringen.» Nå har de snudd 180 grader i mange saker. Det er fortsatt usikkert hva de mener om nasjonale prøver og fraværsgrensen.
– Bør lytte til flere lærerstemmer
Arbeiderpartiet har snudd i en del store utdanningspolitiske spørsmål. Nå vil de reversere det såkalte avskiltingsvedtaket fra 2014 som sier at alle lærere, også de med godkjent lærerutdanning fra før 2014, må oppfylle nye kompetansekrav innen 2025. Dette vedtaket stemte de for i 2014. Og de vil fjerne kravet om karakteren fire for å komme inn på lærerutdanningen, som partiet tidligere har stemt for.
– I sommer forklarte Støre til oss at Ap snur fordi de har lytter til lærerstanden, blant annet fagforeningene. Er det heller Høyre som ikke vil høre?
– Vi lytter til lærerorganisasjonene, blant annet Utdanningsforbundet, på mange områder. Men vi er også tydelige på at vi ikke alltid er enige med dem. Jeg tror også Arbeiderpartiets politikere hadde hatt godt av å lytte til flere lærerstemmer og organisasjoner enn bare Utdanningsforbundet. Jeg møter lærere som sier at de setter stor pris på etter- og videreutdanningstilbudet vi har fått på bena, som bruker nasjonale prøver bevisst i undervisningen og oppfølgingen av elevene sine. Og jeg møter Elevorganisasjonen og Lektorlaget som fortsatt ønsker kompetansekravene. Dette er stemmer Ap også burde høre på, sier Tybring-Gjedde.
Uttalelsene får naturligvis Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg til å reagere.
– Hårreisende
– Det er egentlig en hårreisende påstand fra det partiet som har hatt ansvar for skolen de siste åtte årene. Høyre står på sin rigide og gammeldagse politikk som alle tall viser at ikke har fungert – lærermangelen fortsetter å øke, det er rekordmange ukvalifiserte som underviser i klasserommene og vi sliter med en fallende rekruttering til yrket og lavere søkertall til lærerutdanningene, sier han og fortsetter:
– Jeg synes det er spesielt å bli kritisert for å ta disse utfordringene på alvor. Det dramatiske ville vært om man ignorerte dem, slik jeg opplever at Høyre gjør.
Tall fra Samordna opptak som ble presentert i juli i år viste, nok en gang, at lærerstudiene taper terreng. Da det var to uker igjen til semesterstart, hadde 60 lærerstudier fortsatt ledige plasser.
– Vi har lytta til sektoren. Skal man drive forsvarlig politikk, må man også tilpasse seg tilpasse seg de utfordringene som finnes der ute. Jeg er dessuten hundre prosent uenig i hvordan Høyre beskriver vår politikk. De har verken forstått alvoret i sakene, eller hva vi mener, sier Tvedt Solberg.
Fortsatt kompetansekrav og opptakskrav
Han ramser opp:
– Vi er imot avskiltingsvedtaket, men vi ønsker fortsatt kompetansekrav og satser på videreutdanning for lærere, også i flere fag, og tema som IKT og klasseromsledelse.
– Vi er imot Høyres rigide krav om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Vi vil fortsatt ha opptakskrav for studiet, men det kan være for eksempel snittkarakterkrav eller krav rettet mot de fagene vedkommende skal undervise i.
– Lærerspesialistordningen har vi hele tiden vært kritiske til.
– Og fraværsgrensen, vi var med å sikre flertall for den, men når vi hører at den skaper utfordringer, må den justeres slik at den ikke er så rigid at den fører til økt frafall.
– Kan velgerne stole på at dere ikke snur i disse sakene igjen?
– Ja. Dette står i partiprogrammet vårt og er løftene våre for de neste fire årene. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til å få gjort noe med disse sakene.
Les også: Høyre-leder Erna Solberg: Vil videreutdanne lærere i flere fag
Gap i matkostnader
Ved forrige valg var skolemat den saken Arbeiderpartiet løftet høyest. I 2021-utgaven av partiprogrammet lover partiet fremdeles å «innføre et sunt, enkelt skolemåltid i løpet av dagen og gi skolene ha frihet til å organisere dette selv». I sitt alternative budsjett har de satt av 300 millioner kroner til satsingen.
Men det er milevis unna beregninger gjort av Kunnskapsdepartementet, etter spørsmål fra Arbeiderpartiet i Stortinget før jul. De viser at det for et halvår vil koste 817 millioner kroner for et enkelt brødmåltid, frukt/grønnsaker og melk til elevene i 1-7. trinn.
Legger man til ungdomsskolen og den videregående skolen, beregnes kostnaden til 1507 millioner kroner for et halvår med skolemat. For et helt år vil prislappen være rundt 3 milliarder kroner.
Torstein Tvedt Solberg sier at de i sitt budsjett legger opp til at det «må skje en gradvis innfasing».
– Vi ønsker skolemat, men det er et stort løfte, som vil kreve mye og som vil koste. Derfor er vi også ærlige på at det vil ta tid å innføre. Selv om vi hadde bevilget 3 milliarder i første budsjett ville det ikke vært mulig å komme i gang med skolemat overalt uansett. Mange skoler og kommuner vil trenge mer tid til å finne den beste løsningen lokalt. Det skal ikke være én rigid ordning som en påtvinger fra Oslo, det må være rom for å finne lokale løsninger, sier han.
– Men dere er enig i at tre milliarder er prisen dere må opp i på sikt?
– Det kommer til å koste. Og selv om estimatene spriker litt, er det denne typen beløper det vil være snakk om, ja.
– Kunstig skille
– Vil det være penger igjen til å satse på lærerne da?
– Ja, i motsetning til Høyre som prioriterer skatteletter for de rikeste, så vil vi over helsebudsjettet dekke inn skolemat, og samtidig sørge for bedre økonomi i kommunene slik at de kan prioritere skole. Høyre drar opp et kunstig skille, og sier det må være enten eller. Vi vil vise hvordan man får til begge deler.
Det har Mathilde Tybring-Gjedde lite tiltro til.
– Med Ap vil de store pengene bli brukt til skolemat og skolefritidsaktiviteter. Det blir ikke en krone igjen til det viktigste for elevenes læring, nemlig flere gode lærere, bedre spesialundervisning og bedre lese- og regneopplæring, sier hun.
– Så må det være opp til velgerne om de vil ha konkrete tiltak og handling, som Høyre har vist de siste åtte årene, eller stadig endring i løfter og mål, som synes å være Arbeiderpartiets taktikk.
