Statsminister Erna Solberg mener tiden er kommet for å reformere ungdomstrinnet med mer praktiske fag.
Statsminister Erna Solberg mener tiden er kommet for å reformere ungdomstrinnet med mer praktiske fag.

Høyre-leder Erna Solberg:
Vil videreutdanne lærere i flere fag

Statsministeren er for flere lærere i skolen, men mener kommunene må få større frihet til å velge hvor de skal settes inn. – For barn med utfordringer betyr den profesjonelle lærer ekstra mye, sier hun.

Publisert Sist oppdatert

På statsministerens kontor er sommerstemningen så vidt begynt å komme. Denne junidagen planlegger Solberg og rådgiverne de siste valgkampoppdragene før ferien.

Og selv om meningsmålingene viser rødgrønt flertall, har statsminister Erna Solberg langt fra gitt opp håpet om å være regjeringssjef i fire år til.

PARTILEDER-INTERVJUET

Rælingen 08.06.2021 Statsminister Erna Solberg besøkte Smestad skole i Rælingen 8. juni. Der ble hun møtt av rektor Elisabeth Aandalen og ordfører Ståle Grøtte (Ap), og alle elevene som veivet med flagg. Foto: Joakim S. Enger

Erna Solberg

60 år, født 1961 i Bergen.

Har vært partileder i Høyre siden 2004 og statsminister siden 2013. Stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989. Kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringen fra 2001 til 2005.

Etter stortingsvalget i 2013 ledet Solberg en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet med en bindende avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. Venstre og Kristelig folkeparti gikk inn i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Erna Solberg er historiens lengst sittende statsminister fra Høyre.

– Mitt foretrukne alternativ er en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, sier hun.

Solberg er stolt av hva regjeringen har fått til på det skolepolitiske feltet siden 2013.

– Vi har satset på lærerne gjennom lærerløftet, innført femårig masterutdanning, prioritert etter- og videreutdanning, innført strengere inntakskrav til lærerutdanningene og gjort lærerspesialistordningen permanent.


Hun vet at ikke alle er like glad i kravet til 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Og de rødgrønne vil reversere. Men Solberg vil ha mer kompetanse.

– Når lærerne fyller de nye kompetansekravene i 2025, vil vi videreutdanne i flere fag.

Ønsker praktiske valgfag på ungdomstrinnet

– I landsmøtetalen din sa du at turen nå er kommet til ungdomstrinnet. Hvorfor?

– De siste årene har vi satset på tidlig innsats og at flere gjennomfører videregående. Men nå er turen kommet til ungdomstrinnet. Det er fordi flere undersøkelser har vist at elever mister noe av mestringsfølelsen og motivasjonen i løpet av de årene.

Ett av grepene er mer praktiske fag:

– På ungdomstrinnet ser vi behov for noen obligatoriske valgfag som er praktisk orientert. Dagens valgfag er blitt for teoretiske, ikke praktiske slik målet var da de ble innført av de rødgrønne høsten 2012. Vi må også se på hvordan vi kan arbeidsrette flere fag og få inn arbeidsrelevans også i fag på ungdomstrinnet, blant annet fordi det er et mål at flere elever velger yrkesfag, sier hun.

– SSB mener Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2035. Hva skal dere gjøre med det?

– Det er kjempeviktig at vi klarer å løse den utfordringen. Det er en av grunnene til at vi vil gjøre endringer på ungdomstrinnet. Regjeringen har allerede gjort mye på yrkesfagfeltet. Lærlingtilskuddet er økt, flere får læreplass og yrkesfagelever kan studere videre. Tallet på studenter i fagskolene har økt fra 15.000 i 2016 til 23.000 i 2020. Nå er fagbrev ikke lenger en endestasjon, sier hun.

Det at universitets- og høgskolesektoren også tar inn fagarbeidere til høyere yrkesfaglig utdanning, mener hun bidrar til å øke yrkesfagenes status.

Et annet felt statsministeren er opptatt av, er en satsing på flere spesialpedagoger.

– Da jeg var skolepolitiker i Bergen på 1980–tallet, var vi veldig opptatt av den spesialpedagogiske opplæringen. Det å få mer spesialpedagogisk kompetanse ut på skolene er et arbeid vi er i gang med, som vil fortsette, sier hun.

Erna Solberg på besøk på Smestad skole i Rælingen kommune 8. juni. Samarbeidet mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolen om tidlig innsats var blant temaene.
Erna Solberg på besøk på Smestad skole i Rælingen kommune 8. juni. Samarbeidet mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolen om tidlig innsats var blant temaene.

Må gjøre noe med fagarbeidermangelen

At noen er litt trøtte av skolereformene, forstår hun, men hun mener endringer må til.

– Det er kanskje ikke behov for en stor omlegging av ungdomstrinnet, men elevenes motivasjon må løftes. Av og til tenker jeg på egen oppvekst. Min far arbeidet i en praktisk bransje med busser og kollektivtransport. Men på et kontor. Min mor jobbet med psykisk helse. Også på et kontor. Jeg tror at hvis flere elever får prøve seg i praktiske fag tidlig, så kan vi klare å rekruttere flere fagarbeidere.

Hun minner om at Norge mangler både kokker og håndverkere selv om det florerer av matlagingsprogrammer og oppussingsprogrammer på tv.

– Pandemien har vist at Norge er avhengig av å importere fagarbeidere. Er det greit?

– Det er litt merkelig, når vi vet at en rørlegger eller en elektriker tjener mer enn en lærer, sett i et livsløpsperspektiv. Ikke alle som har valgt et yrkesfag tjener like godt, men i alle fall er det stor etterspørsel etter arbeidskraft og gode penger å tjene innen mange av yrkene, sier hun.

Solberg tror det vil skje endringer.

– De siste årene har vi fått flere voksenlærlinger. Nå åpnes mulighetene ytterligere med fullføringsreformen. Jeg husker godt et prosjekt jeg besøkte i Svolvær for voksne som tar fagbrev. Flere hadde gått studiespesialiserende og tatt et grunnfag på universitetet, kun for å finne ut at det ikke var det de var skapt for, sier hun.

Vil ha modulbasert opplæring i videregående

Solberg kom ikke inn på den videregående skolen hun ville inn på. Likevel mener hun karakterbasert opptak er mest rettferdig.
Solberg kom ikke inn på den videregående skolen hun ville inn på. Likevel mener hun karakterbasert opptak er mest rettferdig.

Solberg er stolt av fullføringsreformen, men minner om at den bare er vedtatt, ikke gjennomført.

– Som tidligere kommunalminister vet jeg at man stadig kom løpende med nye ting kommunene skulle gjøre før de var ferdige med forrige reform. Ett eksempel er eldremilliarden. Det tok tid å prosjektere og bygge sykehjem. Sånn er det med reformer i skolen også.

Selv var hun første kull som fikk Mønsterplanen. Den medførte 9-årig grunnskole. Mønsterplanen ble lagt fram for Stortinget i 1972, fastsatt i 1974, og tatt i bruk i 1975.

– Fullføringsreformen må følges opp med tiltak. I voksenopplæringen er det tatt i bruk modulbasert opplæring, som gjør det enklere for voksne å kvalifisere seg. Det er et tiltak jeg personlig har kjempet for. Modulbasert opplæring trengs også i videregående opplæring, hevder hun.

Det lar seg gjøre, mener statsministeren, etter å ha besøkt en videregående skole i Karmøy. Der tar de inn permitterte og arbeidsledige, også midt i et skoleår.

– Vi må slutte å ha en sånn A4-skole, der du enten kommer gjennom trakten, eller ikke. Fullføringsreformen er bra for samfunnet, men også krevende for skoler og lærere, som kan få nye elever midt i et skoleår, gjerne elever med behov for litt mer tilpasset opplæring. Samtidig kan eldre elever ha mer motivasjon enn de yngre. Derfor blir dette spennende.

– Fra 2022 skal regjeringen innføre karakterbasert inntak i hele landet. Men alle kan ikke velge skole fritt?

– Da jeg begynte på videregående, var det karakterbasert inntak i Bergen og jeg kom ikke inn på den skolen jeg ønsket. Men jeg er for karakterer, fordi jeg mener de motiverer; du strekker deg mer, øver mer. Jeg er også for objektiv vurdering og derfor eksamen. Loddtrekning derimot, er lite motiverende, da kan du ikke påvirke, sier hun.

Erna Solberg som førsteklassing. Hennes kull var det første på 9-årig skole.
Erna Solberg som førsteklassing. Hennes kull var det første på 9-årig skole.

Ingen tilhenger av karakterer på barnetrinnet

Solberg har mer tro på videregående profilskoler i realfag, språkfag eller andre fag, enn å endre inntakssystem.

– Karakterer har sine negative sider, men jeg tror det er en grunn til at det rødgrønne byrådet i Oslo fortsatt ikke har funnet et godt alternativ til karakterbasert inntak.

– Høyre har kjempet for karakterer fra 5. trinn. Hva mener du om det?

– Det har vært kampvoteringer om det på Høyres landsmøte flere ganger. Jeg har aldri vært tilhenger av det.

Om Høyres motstand mot lærernormen sier hun: – Det er viktig å huske hva som var vårt alternativ. Vi vil ha flere lærere, men mener kommunene bør få stå friere til å prioritere trinn og skoler. Selv har jeg hatt barn på Oslo vest, men mest ressurser settes inn på skolene i Oslo øst. Det er en skjevfordeling jeg støtter.

– I barnehagen vil regjeringen ha minst 50 prosent pedagoger. Hva med andre ansatte?

– Vi vil ha flere med mastergrad og at assistenter kan utdanne seg til barne- og ungdomsarbeidere eller barnehagelærere. Samtidig er barnehagen og helsevesenet arenaer der innvandrere får en vei inn i arbeidslivet. Lager vi for mange barrierer, får vi et problem. Men språkkrav til de ansatte er viktig, sier Solberg.

– Hva med kravet til språkvurdering av alle barn?

– Hvis et barn får en assistent som snakker eget morsmål, kan det gi en bedre introduksjon til barnehagen. Men blir barna gående med den assistenten, kan det bli for lett å ty til morsmålet. En assistent som snakker somali må ikke være med de somaliske barna hele tiden. Målet må være at alle barn får et begrepsapparat på norsk som gjør at de kan lære fra dag én i skolen, sier hun, litt forsiktig med formuleringen.

– Høyre ga fra seg kunnskapsministeren til Venstre. Hvordan har det vært?

Solberg, som selv har dysleksi, er opptatt av at lesevansker avdekkes tidlig.
Solberg, som selv har dysleksi, er opptatt av at lesevansker avdekkes tidlig.

– Høyre ønsket det departementet og vi hadde kunnskapsministeren i seks år, men da Frp gikk ut av regjering, måtte noen omrokkeringer til. Posten gikk først til Trine Skei Grande, som var partileder i ett av regjeringspartiene, og nå til Guri Melby. Skolepolitikken til Venstre og Høyre ikke er så forskjellig, blant annet er vi enige om fritt skolevalg. Men Høyre er nok litt mer opptatt av yrkesfag.

Skolen betyr særlig mye for innvandrerbarn

– I et videoklipp sier du at Høyre vil ha en skole for de barna som trenger skolen mest. Sårbare barn har vært et tema under hele pandemien. Er du spesielt opptatt av dem?

– Jeg har alltid vært opptatt av de barna som ikke har hatt et støtteapparat hjemme, barn som ikke går tur i skogen og ser på tresorter og steinsorter og tar naturfag på veien. Noen barn har foreldre som ikke snakker godt norsk eller som er psykisk syke. For disse barna er skolen spesielt viktig. Foreldre kan gjøre en del, men for barn med utfordringer betyr den profesjonelle lærer ekstra mye, sier hun.

Solberg mener foreldre med flyktning- eller innvandrerbakgrunn ofte er mer opptatt av skole enn norske foreldre og at det kan føre til et overdrevent skolepress. I en kombinasjonsklasse på en videregående skole i Larvik møtte hun en afghansk flyktning som fortalte at foreldrene ønsket at han skulle bli advokat.

– Han valgte i stedet elektrofag, ble lærling og tjente penger mens han utdannet seg. Det gjorde at foreldrene ble fornøyde. Et godt gratis utdanningssystem er det som bidrar mest til klassereisen, ikke minst for innvandrere. Skolen gjør også at vi får brukt talentene til etterkommere, sier hun.

Vil ikke åpne for utbytte av skoledrift

Solberg vil ha friskoler, men ønsker ikke å åpne for utbytte av skoledrift.

– Det viktigste er en god offentlig skole med ambisiøse mål for hver elev. Har vi ikke det, vil foreldre føle at deres barn ikke får brynt seg nok. Da vil de se seg om etter alternativer, sier hun.

– Vil du åpne for fritt skolevalg i grunnskolen, slik Sverige har?

Et godt gratis utdanningssystem bidrar mest til klassereisen, ikke minst for innvandrere, sier Erna Solberg.
Et godt gratis utdanningssystem bidrar mest til klassereisen, ikke minst for innvandrere, sier Erna Solberg.

– Nei, det vil jeg ikke. Svenske byer har større utfordringer med integrering enn Norge. Men det har skjedd på grunn av boligpolitikken, ikke skolepolitikken. I Oslo var Ullern videregående en skole ingen søkte seg til. Nå er det en skole alle vil gå på. Begge mine barn gikk der, sier Solberg.

– Er det lettere å få til endringer på Ullern enn i Groruddalen?

– Skolene i Rinkeby utenfor Stockholm har også klart å snu trenden. Men selvsagt er det utfordrende. Derfor er jeg for en skjevfordeling av ressurser. Og så synes jeg vi snakker litt for lite nå om skoleledelsens rolle og viktigheten av god pedagogisk ledelse.

Om det å kunne åpne opp samfunnet igjen når pandemien er på hell, sier Solberg:

– Jeg tenker det samme som alle andre, at det er godt å kunne møte litt flere, klemme litt flere. Men det er mer krevende å åpne enn å stenge. Og pandemien er ikke over. Fortsatt må vi passe på.