Åpent brev til kunnskapsministeren – Retten til utdanning for barn på flukt

Utdanningsforbundet mener det er svært beklagelig at Barnekonvensjonens rett til utdanning ikke drøftes når politikerne skal vurdere asylsøkerbarnas livssituasjon.

Utdanningsforbundet mener at både barnehage- og skoletilbudet for asylsøkerbarna i Norge må forbedres. Barnekonvensjonen (BK) skal sikre alle barn like rettigheter innenfor et lands jurisdiksjon. Vi stiller derfor spørsmål ved om BK artikkel 2 om ikke-diskriminering brytes.

Barnehagetilbud

I dag får foreldrene tilbud om barnepass for asylsøkerbarn under to år når de deltar i opplæring. Videre har barn fra to år og opp til skolealder rett til tre timers daglig barnehageplass. Dette samsvarer ikke med barnets selvstendige rettigheter etter BK og barnehagelovens § 12 a om barnets individuelle rett til barnehageplass.

Asylsøkerbarnas spesielle situasjon krever at vi som vertsnasjon bidrar til et trygt og stabilt opplærings- og oppvekstmiljø. Tidlig innsats for deres språkopplæring, sosialisering og kunnskapstilegnelse er ikke bare viktig for å lykkes i det norske samfunnet, men også for å utvikle seg til trygge mennesker i en omskiftelig tilværelse.

Grunnskoleopplæring 

Barnekonvensjonen gir rett til utdanning for alle barn, også for barn på flukt fra sitt opprinnelsesland. I Norge innebærer det at asylsøkerbarna får grunnskoleopplæring dersom det er sannsynlig at oppholdet varer i mer enn tre måneder. Utdanningsforbundet mener at barna må tilbys dette umiddelbart etter ankomst til landet. Barnehage og skole bidrar til trygge rammer og rutiner i hverdagen for alle barn, i tillegg til læring og lek i stimulerende omgivelser. Dette har alle asylsøkerbarn behov for. 

Det er også viktig å sikre asylsøkerbarn over 16 år rett til grunnskoleopplæring. I dag er dette tilbudet avhengig av hvilken kommune de bor i. Vi ser av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets oppfølging vedrørende merknader fra FNs barnekomité av juni 2011, at regjeringen vurderer å utvide retten til grunnskoleopplæring for asylsøkerungdom over opplæringspliktig alder.

Stater som har signert og ratifisert Barnekonvensjonen, skal bidra til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid om forhold som angår utdanning. Det gjelder særlig bidrag til å avskaffe uvitenhet og analfabetisme i et globalt perspektiv, jf. BK art 28, punkt 3. Utdanningsforbundet mener derfor at retten til grunnskoleopplæring for asylsøkerbarn må sikres bedre enn i dag.

Enslige, unge asylsøkere

Enslige, unge asylsøkere mellom 16 og 18 år har ingen rett til utdanning etter norsk lov. Utdanningsforbundet mener det både er rettslige og samfunnsmessige grunner til å gi asylsøkerungdom rett til videregående opplæring.

Det er viktig at også ungdom på flukt får mulighet til å utvikle seg og lære slik at de kan ta ansvar for sitt eget liv. Et opplæringstilbud vil kunne gi dem en meningsfylt hverdag. I dag sitter mange unge asylsøkere og avventer immigrasjonsmyndighetenes godkjennelse eller avslag på asylsøknaden, uten tilbud om opplæring. Utdanningsforbundet mener det er et viktig samfunnsforebyggende tiltak å gi asylsøkerungdom et relevant opplæringstilbud, også på videregående opplærings nivå.

I rapporten Barnets rettigheter på barns premisser – utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett, argumenterer S.H. Søvig med at så lenge retten til videregående opplæring er en basal rett for alle i Norge, bør retten til utdanning etter BKs art 28 tilstås. Hvis ikke, er det grunn til å hevde at Norge bryter BK art 2 om diskrimineringsforbudet. Dette synspunktet har blitt trukket fram i Stortingsmelding 27 Barn på flukt og NOU 2010:7 Mangfold og mestring, uten at regjeringen har konkludert.

Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 27 Barn på flukt

Utdanningsforbundet er overrasket over at retten til opplæring ikke var en del av debatten i Stortinget når asylsøkerbarnas situasjon stod på dagsordenen. Utdanningsforbundet ber derfor kunnskaps- ministeren sikre asylsøkerbarna samme rett til opplæring som norske barn har.

Norge har dessuten nektet å underskrive tilleggsprotokollen om individuell klagerett etter Barnekonvensjonen. Det samsvarer dårlig med det omdømmet Norge har internasjonalt når det gjelder menneskerettigheter. Det er nærliggende å se den manglende opplæringsretten og den manglende klagerettsadgangen for det enkelte barn i sammenheng.

Når Stortingsmelding 27 omtaler viktige utdanningsspørsmål for de mest sårbare barna i Norge, og Stortinget velger å la dem stå ubesvart, er det nødvendig for Utdanningsforbundet å spørre hvordan og når regjeringen skal følge opp de utfordringene den selv har formulert.

Med vennlig hilsen

(Brevet ble sendt like før jul, før lederskiftet i Utdanningsforbundet.)