Angst og plikt kan gi gode karakterer

I testen som ble utført så forskeren på hvilke personlighetstrekk som var dominerende hos testpersonen. Etter avsluttet videregående skole så forskeren på hva som kjennetegnet dem som hadde oppnådd høye karakterer.

Resultatet viste at de mer nervøse og ryddige elevene med en sterk følelse av plikt, også var de elevene som hadde de beste karakterene.

http://www.lu.se/article/skolan-gynnar-elever-som-drivs-av-oro-och-plikt

I en pressemelding skriver forskeren:

– Vi har altså et skolesystem som belønner pliktoppfyllende og angstdrevne elever, sier Pia Rosander.

Personlighetstrekk

For å kartlegge elevene brukte forskeren en psykologisk kategorisering for å vise hvilke typer adferd som forklarer variasjon mellom personligheter. De fem personlighetstrekkene er åpenhet, samvittighetsfull, utadvendthet, kontroll og følelsesmessig stabilitet. Disse egenskapene påvirker hvordan en person oppførere seg og er relativt stabile, noe som innebærer at de ikke forandrer seg særlig hverken i løpet av tid eller er situasjonsbetinget.

Samvittigheten hadde en markant sammenheng med høye karakterer. Også lidelser sånn som angst og uro gav utslag i høye karakterer.

Forskeren hadde sett for seg at åpenhet og intelektuell nysgjerrighet førte til gode karakterer.

- Dagens skolesystem belønner altså de flinke jentene. Guttene har ofte en personlighet som drives av lyst og nysgjerrighet, ikke av belønninger og karakterer.

- At barn presterer ulikt er ingen nyhet. Det at to barn med samme IQ, samme bakgrunn og samme lærer oppnår ulike resultater var det jeg søkte svaret på.

- Det er ikke bra for deres psykososiale helse, hvis angsten er det som er drivkraften, uttaler Rosander.  

Samvittighetsfulle gutter hadde lavere IQ enn de mindre pliktoppfyllende.

Utadvente

De utadvente elevene presterte dårligere enn de introverte. Dess mer utadvent, dess større sannsynlighet for at eleven ikke oppnådde toppkarakterer.

Rosander skriver at hun ble overrasket over at personer med mer nevrotiske personlighetstrekk skulle få bedre karakterer enn de mer følelsesmessig stabile elevene.

- Det kan godt hende at mer angst og større sårbarhet blant disse elevene også førte til en større frykt for å mislykkes i en akademisk situasjon, og at det dermed motiverte dem til å pugge mer.

Individbasert opplæring

- Hvordan fanger vi opp flinke elever med «feil» personlighetstype? Skolen må være mer individualisert for å fange opp underyterne, sier Rosander.

Pia Rosander mener at lærerne må få større kunnskap om at personligheten ikke er noe som lar seg påvirke av hverken eleven selv, læreren eller foreldrene.

- Det hjelper ikke å kjefte og be disse elevene skjerpe seg, i stede må en for eksempel hjelpe dem til bedre studieteknikker eller å bistå med å legge til rette for strukturer som passer den enkelte, sier den svenske forskeren.