Alle kan få vurdert sin yrkeskompetanse
Stortinget vedtok torsdag å åpne for at personer som ønsker det kan få vurdert sin yrkeskompetanse og få utstedt kompetansebevis, også dersom formålet ikke er videre utdanning. - En viktig lovendring som bryter med skolens monopol på kunnskapsformidling,
De som får rett til å utstede kompetansebevis på grunnlag av kompetansevurdering på videregående skoles nivå, er blant annet utdanningsinstitusjoner og bedrifter.
Endringen i opplæringsloven trer i kraft umiddelbart. Departementet vil komme tilbake med nærmere forskrifter.
En viktig seier
- Dette er en viktig seier for den tause kunnskapen, en anerkjennelse av at læringsprosesser også foregår andre steder enn i skolen, sier Rolf Reikvam. Han har vært en pådriver for lovendringen og er strålende fornøyd med Stortingets vedtak.
Forslaget om lovendring har vært omstridt. Stortingsrepresentant - og tidligere medlem i KUF-komiteen - Inge Lønning (H) var blant motstanderne.
Men torsdag fikk lovendringen full støtte av alle partier med unntak av Fremskrittspartiet og den uavhengige representanten i komiteen, Jan Simonsen.
Bryter skolens monopol
- Dette er et oppgjør med dem som har prøvd å latterliggjøre livets skole. Med kompetansebeviset får den tause kunnskapen status. Lovendringen åpner blant annet for at de som har mislyktes i den tradisjonelle skolen, nå har mulighet til å dokumentere sine kunnskaper som voksne, sier Reikvam og fortsetter:
- Fra før av er det åpnet for å ta inn studenter til høgskoler og universitet på bakgrunn av realkompetanse. Sammen med den lovendringen som nå er vedtatt, har vi brutt med skolens monopol på kunnskap, sier Reikvam. Han håper mange nå vil benytte seg av muligheten til å få sin yrkeskompetanse vurdert.
Ingen friske midler
Departementet forutsetter at lovendringen skal gjennomføres uten tilførsel av friske midler. På bakgrunn av erfaringer fra det såkalte "Realkompetanseprosjektet" anslår UFD at yrkesprøvingen vil koste 15.000 kroner per prøve, inkludert administrasjonskostnader og tolketjeneste.
Lovendringen er særlig viktig for arbeidet med integrering av innvandrere og asylsøkere i Norge.
Spørsmålet om mulige følgekostnader ved at flere blir motivert for å ta opplæring, skal departementet vurdere nærmere.
Fylkeskommunen skal følge opp dem som har rett til videregående opplæring. Arbeidsmarkedsetaten skal følge opp arbeidssøkere. Kommunene skal følge opp flyktninger i introduksjonsprogram og trygdeetaten skal følge opp sine brukere.
