Alle bidrag til "Riv muren"-kampanjen er nødvendige

For min, og jeg tror for veldig manges del hadde det vært vanskelig å akseptere om en så stor, lysvåken og oppegående organisasjon ikke hadde ment noe om et overgrep som denne muren, skriver innsenderen av dette innlegget.

Noe har skjedd med tilhengerne av Israels okkupasjonspolitikk her til lands. De tar ordene Palestina og palestiner i sin munn og penn. De siste par-tre år har det vært merkbart stillere fra den kanten.
 
Noen skiftet nok mening da krigsforbryteren Sharon ble sendt opp i statsministerstolen. Andre etter at samme Sharon var på "spasertur" til Tempelhøyden med 2-3 tusen følgesvenner, hvorav mange bevæpnete. En nøye beregnet handling for å bringe palestinske sinn over bristepunktet.
 
"Israel har sett seg nødt til å sette opp gjerder og murer i et fortvilet forsøk på å beskytte seg mot selvmordsbombing og annen terrorisme", skriver Hans Erik Bull Enger i Utdanning nr. 3. Slik kan en også skrive om en massiv murbygging som har som sitt eneste formål å manifestere apartheidpolitikken staten Israel hele tida har ført.
 
Til alt overmål bygges muren inne på palestinernes svært begrensete restareal. I tillegg til å splitte familier og kappe opp det palestinske territorium enda mer, raserer muren næringsgrunnlaget for tusener av palestinske familier.
 
Jordbruksarealer blir ødelagt av bulldosere, og oliventrærne, som både er livsnødvendig næring og nasjonalt symbol røskes opp. For å gjøre ydmykelsen komplett blir mange trær plantet igjen - i Israel!
 
Bull Enger hadde meldt seg ut av sin fagorganisasjon hvis den ikke hadde drevet så bra på det yrkesfaglige feltet. For min, og jeg tror for veldig manges del hadde det vært vanskelig å akseptere om en så stor, lysvåken og oppegående organisasjon ikke hadde ment noe om et overgrep som denne muren.
 
At vårt land og ikke minst vår statsminister har et nært forhold til landet som her forgriper seg kan ikke forhindre det eneste vettuge kravet som murbyggingen utløser: Den må stanses og reverseres.
 
Den israelske journalisten Gideon Levy, som rapporterer jevnlig fra de okkuperte områdene, forteller at det verste er likegyldigheten som han opplever bli mer og mer vanlig i Israel. Opinionen bryr seg lite når f.eks. fødende palestinske kvinners barn dør på kontrollpostene på grunn av IDFs (den israelske hærens) oppførsel.
 
Levy håper at verden vil redde Israel fra seg selv. Garantisten for en stadig rekruttering til selvmordsbombernes rekker er Israels brutale framferd overfor palestinerne.
 
Jeg tror heller ikke bistandsminister Hilde Frafjord Johnson ble spesielt begeistret for det hun fikk se av den israelske krigsmaskins herjinger under sitt besøk i Gaza nylig.