Advarer mot nytt klassesamfunn
Svensk skole er i ferd med å utvikle klasseforskjeller basert på foreldrenes utdanningsnivå og sosioøkonomiske status, advarer fem svenske professorer.
Undersøkelser gjort av svenske myndigheter viser sammen med Pisa-undersøkelsen at svensk skole er i ferd med å utvikle seg til en klasseskole. Det er særlig gutter med innvandrerbakgrunn som ikke klarer overgangen mellom grunnskolen og videregående skole.
Denne utviklingen skjer til tross for at den svenske skolemodellen i mange tiår har hatt et Løfte om et likeverdig skoletilbud til alle barn, uansett sosioøkonomisk bakgrunn,
skriver de fem professorene Inger Enkvist og Jonas Frykman ved Lunds universitet, Martin Ingvar ved Karolinska Institutet, Hans Albin Larsson ved Högskolan i Kristianstad og professor i litteraturvitenskap, Ebba Witt Brattstrøm ved Södertörns högskola i et innlegg på nettsiden til Dagens Nyheter. De fem er professorer henholdsvis i spansk, etnologi, integrativ medisin, historie og litteraturvitenskap.
De viser til at Sverige siden 2004 har ligget under Oecd-gjennomsnittet når det gjelder andelen av elever som fullfører videregående skole. Når det gjelder leseferdigheter, ligger svenske elever på gjennomsnittet, men de mener likevel situasjonen blant svenske elever er bekymringsfull sett i forhold til finske elever. I Sverige er forskjellene i leseferdigheter større mellom skoler og innenfor den enkelte skole, og foreldrenes utdanningsnivå og hjemmenes sosioøkonomiske status er avgjørende. Sverige er i ferd med å utvikle en klasseskole som sorterer elvene etter foreldrenes utdanningsnivå, advarer de.
Mens Finland har satset på en lesepedagogikk der svake elever får hjelp fra begynnelsen av, har Sverige langt flere elever på lavt nivå i lesing. Dette er begynnelsen til en utsortering som forsterkes opp gjennom skoleårene, mener de.
Av rapporten ”Studieresultat i gymnasieskolan” fra Skolverket framgår det at 11,4 prosent av elevene faller fra før de har fullført videregående skole. Dette er en økning fra 1996 da frafallet var 8,6 prosent. Særlig gjelder dette gutter med innvandrerbakgrunn. Forskerne peker på at dette er en gruppe som mest av alle trenger utdanning og mener dette viser en samfunnsutvikling mot et voksende lavutdannet, mannlig proletariat.
Jenter modnes tidligere enn gutter og har derfor en lettere vei til lesning, ifølge forskerne. Til tross for dette leser finske gutter i gjennomsnitt like bra som svenske jenter. Dette viser at elevenes prestasjoner kan påvirkes dersom skolen har gode metoder.
(ls)
