Vil bekjempe rasisme - uenige om bruk av slør

De engelske politifolkene ble spurt om sitt syn på bruk av heldekkende slør. Sjef for likestillings- og antidiskrimineringspolitikken i engelsk politi, Maqsood Ahman, forsvarte muslimske kvinners rett til å bruke heldekkende slør, også kalt nikab eller burka.

- Jeg forsvarer kvinners rett til å bruke miniskjørt hvis de ønsker det. Da må jeg også forsvare muslimske kvinners rett til å bruke ansiktsslør, dersom de ønsker det, sa Ahman.

Han fikk imidlertid motbør fra en av sine engelske politikolleger som også foreleste på konferansen. Chief Superintendent Ali Dizaei er selv muslim:

- Jeg vil ikke ha kvinnelige politifolk som insisterer på å bære ansiktsslør når de skal patruljere ute i gatene, rett og slett fordi jeg mener det er upraktisk og kan være farlig. Det kommer jeg til å hoppe opp og ned og si dersom noen ønsker å innføre en slik rett, sa Dizaei. Hijab, det muslimske skautet, har han derimot ikke noe imot.

Samme dag som konferansen ble holdt i Oslo, ble en sak om bruk av ansiktsslør slått stort opp i engelske medier. Aishah Azmi (23), som arbeider som assistent på en skole i Dewsbury i West Yorkshire i England, ble nylig suspendert fra jobben sin fordi hun valgte å bruke heldekkende ansiktsslør. BBC News kunne torsdag 19. oktober fortelle at den muslimske kvinnen ikke fikk medhold i sin anklage om religiøs diskriminering. Men kommunen der hun arbeider, Kirklees Council, ble dømt til å betale henne en oppreisning på 1100 engelske pund.

Vil bekjempe rasisme

Er rasisme et foreldet begrep, som bør ut av språket? På ingen måte, skal vi tro de engelske politifolkene som foreleste i Oslo. Norsk politi har samme oppfatning:

”Rasisme og diskriminering rammer utsatte grupper av mennesker på mange forskjellige måter. Politiet ønsker å ta dette problemet på alvor, og arbeider aktivt for å bekjempe rasisme og diskriminering, både i egne rekker og i samfunnet generelt. Politiet tar anmeldelser av rasisme og diskriminering alvorlig, og skal sørge for at alle borgere føler at deres rettsikkerhet blir ivaretatt,” heter det på norsk politis egen hjemmeside.

Videre kan vi lese: ”For politi- og lensmannsetaten er god dialog mellom minoritetene og politiet en forutsetning for bevissthet og kunnskap om de særlige problemstillinger som gjelder for minoriteter i deres møte med politi og rettsvesen”.

- Enten er man rasist eller så er man antirasist. Det finnes ikke noe midt imellom, sa Manny Bharot som foreleste sammen med Ravnir Dosanjh. Begge er lærere og underviser engelske politistudenter i antidiskrimeringsarbeid. De arbeider i tillegg som politifolk i England.

Manny Bharot åpnet med å fortelle om en episode som skjedde rett etter det siste bombeangrepet på T-banen i London. Da de to politifolkene skulle ta et innenriks fly, stormet plutselig fem-seks andre politifolk etter dem inn i avgangshallen og arresterte Dosanjh.

- Vi ble sjokkert. Våre egne kolleger? Men vi ble også litt smigret da vi så at terroristene de var ute etter var i 20-årene, mens vi begge er i 40-årene, sa Bharot spøkefullt.

Den egentlige hensikten med å fortelle historien var å si noe om hvor lett det er for en sort mann å bli arrestert i England, særlig rett etter at en terrorhandling er blitt begått.

Støtte fra likestillingsombudet

Bharot fikk støtte fra likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangaas. Hun nevnte at mange svarte er blitt stoppet gang på gang i Norge hvis de har en ny sykkel eller en fin bil.

- Noen ganger har politiet rett i sine mistanker. Andre ganger tar de åpenbart feil, sa Gangaas.

Hun sa at hun som ombud har fått få klager på rasisme og diskriminering fra norsk politis side. Men det må ikke få oss til å tro at fenomenet ikke eksisterer, understreket hun.

- Rasisme eksisterer, hevdet Bharot, og la til: - For å kunne gjøre noe med et problem må man først innse at problemet finnes. Han siterte den amerikanske forfatteren James A. Baldwin: ”Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed until it is faced”.
På spørsmål om det i England er vanskeligere for en svart politimann å gjøre karriere enn for en hvit, sa Bharot: “It is not only the sticky floor but also the glassroof.”. Med det mente han at for svarte er det både en høy terskel for å komme inn i politiet og vanskelig å avansere til lederstillinger.

Han sa at han synes det er bra at norsk politi har som mål å rekruttere flere kvinner og flere med minoritetsbakgrunn. Som eksempel trakk han fram politistudent Angela Bustos som han tilfeldig hadde møtt patruljerende på gaten i Oslo dagen før. Hun ble kalt opp til scenen og fikk en engelsk uniformshatt i gave. Angela Bustos var på konferansen sammen med søsteren Marcela Bustos om driver med pedagogisk forskning ved Høgskolen i Oslo.