Videregående skole forsømmer elevmedvirkning

Det er blant konklusjonene professor Erling Lars Dale ved pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo trekker. Han har avslutta undersøkelsene av det som er kalt differensieringsprosjektet, om differensiert opplæring. Det omfatter 1700 rapporter fra videregående skoler, blei starta i 1999 og avslutta i år, og er det mest omfattende nasjonale forskningsprosjektet om videregående skole noensinne.
 
Resultatet er ikke umiddelbart flatterende verken for lærere eller elever. Lærerne gjennomfører sin undervisning uten særlig ansvar for at elevene faktisk lærer noe. Den underforståtte avtalen mellom lærer og elev er at læreren ikke stiller krav og at eleven til gjengjeld er rolige og velvillig. Kommentarene elevene får til sitt arbeid, for eksempel, refererer mer til vanlig høflighetskodeks enn til kvaliteten i elevarbeidet,  ifølge Dale.
 
Dette fører til at på tross av den tilsynelatende hyggelige stemningen har lærere og elever ikke særlig høye tanker om hverandre. 88 prosent av lærerne synes elevene er umotiverte, mens bare ni prosent av elevene synes lærerne underviser slik at eleven får maksimalt utbytte. Men både lærere og elever er enige om at elevmedvirkning praktiseres i liten grad. Nettopp dette mener forskerne er nøkkelen for å endre situasjonen. De kan dessuten vise til at læreplanen i Reform 94, den siste store reformen i videregående skole, holder elevmedvirkning som et svært viktig virkemiddel.
 
- Elevene må kjenne en helt annen forpliktelse enn i dag for å nå bestemte mål i sitt arbeid. For å få det til må det utvikles en betydelig annerledes elevkultur enn i dag. Elevmedvirkning, der elevene blant anna er med og setter mål for egen læring, er helt sentralt for å skape denne kulturen, understreker Dale.
 
Han konstaterer at lærere, særlig på allmennfag, har liten sans for elevmedvirkning og mener det ikke egner seg i videregående. Men Dale gir klart inntrykk av at det er pedagogenes ansvar å endre elevkulturen. Samtidig understreker han sterkt at elevmedvirkning ikke er den enkelte lærers ansvar aleine. Initiativene må komme fra ansvarspersoner lenger opp i systemene.
 
- Vi har ingen grunn til å være fornøyde med resultatene fra den internasjonale Pisa-undersøkelsen om kunnskapen til norske elever. Elevmedvirkning er et svært viktig redskap til forbedring, sier han.