Vanskelig å stå fram som lesbisk og homofil

- Læreren opplevde at kolleger trakk seg unna i lunsjpausene og hun fikk heller ingen støtte fra ledelsen. Til slutt ble hun sykemeldt og er det fremdeles, sa Jon Reidar Øyan, leder i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) på konferansen ”Du ser det ikke før du tror det”.

Konferansen satte søkelyset på arbeidslivets møte med lesbiske, homofile og bifile arbeidstakere. Den ble arrangert i samarbeid med Europride som pågår i Oslo denne uken.

I likhet med flere arbeidstakere som har fått føle konsekvensen av å stå åpent fram med sin seksuelle legning tok læreren kontakt med LLH. Det samme gjorde en journalist:

- Etter å ha vært sommervikar i en avis i flere år, fikk journalisten plutselig vite at sommervikarstillingen var besatt. Til slutt kom det fram at den egentlige årsaken til at hun ikke fikk fortsette som sommervikar, var at hun lever i et lesbisk forhold. Saken endte med at hun fikk økonomisk kompensasjon for å ikke bringe saken videre, sa Øyan.

Han la til at mange homofile og lesbiske opplever at kolleger er tolerante og har de ”riktige” holdningene utad, men innad på den enkelte arbeidsplass er situasjonen en annen.

Skolen har en viktig rolle
- Hva skal en arbeidstaker gjøre? Skal man skjule at man er homofil? Skal man stå fram og ta konsekvensen - selv om man ikke vet hva konsekvensen blir? Mange kvier seg, sa Øyan.

Han mener fine ord ikke er nok og oppfordret fagforeninger til å gå fra ord til handling når det gjelder å arbeide for aksept og respekt. Øyan viste til en fersk undersøkelse fra NOVA som viser at 35 prosent av kvinnene og 39 prosent av mennene som har en annen seksuell legning velger å holde det skjult.
- Skolen har en viktig rolle når det gjelder å spre informasjon og kunnskap, sa han.

En av LLHs viktige kampsaker, er å få fjernet en nylig vedtatt lovparagraf i arbeidslivsloven. Paragrafen sier at det ikke skal være tillatt å spørre etter seksuell legning, med unntak av for visse typer stillinger. Norge er alene om å ha en slik lovfestet rett til å diskriminere, sa Øyan som viste til at en jurist har kalt lovparagrafen en arbeidsrettslig skamplett.

Han fikk full støtte av Heikki Holmås, som er stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti (SV):
- Regjeringen skal ha ros for at den gjennom arbeidslivsloven har sørget for at vi har fått et helhetlig lovverk. Men den samme regjeringen har innført en eksplisitt rett til å diskriminere ved å gjøre det tillatt å spørre om seksuell legning i visse tilfeller. På dette feltet går Norge lengre enn EUs rammedirektiv. Det står ingen ting i direktivet som gir hjemmel for en slik praksis, sa Holmås.

Han la til at bare Arbeiderpartiet og SV er motstandere av den nye lovparagrafen som regjeringen vedtok.

Usynliggjøring som hersketeknikk
Øyan påpekte at det ikke er nok at lovgivningen mot diskriminering gjelder arbeids- og boligmarkedet, slik det er i dag. - Lovgivningen må gjelde på alle samfunnsområder. Det nye diskrimineringsombudet må få et utvidet ansvarsområde, sa han.

- Mange mener vi maser for mye om det å være homo. Men vi maser fordi usynliggjøring brukes som hersketeknikk. En mann må få snakke om mannen sin og en kvinne må få snakke om kona si uten at de blir beskyldt for å drive homokamp, sa Øyan.

Han understreket at store ord ikke holder i det lange løp.
- Formelle rettigheter er heller ikke nok. Det trengs konkrete løfter og forpliktelser. Alle dere som er med i ledelsen eller er tillitsvalgte i en fagforening må tenke over hva dere gjør på feltet. Dere har et stort ansvar, sa han.

Holmås la også vekt på at SV går inn for en kjønnsnøytral ekteskapslov.
- Den loven vi har i dag knytter barnepermisjonen til barnets far. Vi trenger en likeverdig lov som også gir permisjonsrettigheter til partneren, sa Holmås.

I tillegg til å arbeide for lovendringer, mener han det er viktig å arbeide med holdninger.
- Holdninger skapes. De kan ikke vedtas, sa Holmås.

Forskning viser at fordommene mot homofile og lesbiske er sterkere blant menn enn blant kvinner. Holmås viste til at Norge har ett av verdens mest kjønnsdelte arbeidsliv. Selv har han en bakgrunn som tillitsvalgt i forsvaret.

- I forsvaret opplevde jeg at mange hadde fordommer mot homofile. Det vi gjorde var å sørge for at valgkomiteen, når de skulle velge folk til tillitsverv, spurte hver enkelt om deres holdninger. Homofile som blir trakassert på arbeidsplassen kommer ofte til tillitsvalgte. Derfor er den tillitsvalgtes holdning så viktig, sa Holmås.

Også Holmås la vekt på at skolen har et spesielt ansvar og han nevnte arbeidet med nye læreplaner som et viktig felt
- Ungdom er akkurat like skeptiske og har like mye fordommer mot homofile og lesbiske som eldre. Unge som selv er homofile og lesbiske er sårbare og opplever mye usikkerhet. De har behov for støtte. Lærerorganisasjonene må gå aktivt ut og vise hva de står for, sa Holmås.

- For å bekjempe diskriminering må en holdningsendring til. Her har arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene en viktig oppgave å gjøre. Vi skal samarbeide med dere, vi skal presse på og vi kommer ikke til å slutte å mase, sa Øyan.