"Min Gaza-historie"

"Denne historien er ikke ny, dette har vært vår historie som palestinere i de siste tiårene. I over 60 år har vi gjennomlevd mange kriger, vi har blitt tvangsflyttet mange ganger, vi har mistet våre hjem og våre kjære mange ganger, og vi har måttet kjempe for alt vi eide mange ganger…

Det eneste unike med krigen i Gaza nå er sted og tid for katastrofen. Men de som rammes er hver gang våre barn, kvinner og familier.

Det var i Jaffa og Acka og i andre deler av Palestina i 1948, og det er i Gaza i dag. Det samme krigsmaskineriet og politiske regimet har fordrevet en hel befolkning mer enn en gang, og palestinerne er blitt flyktninger i nabolandene og i forskjellige deler av Palestina mer enn en gang. I 1948 kjørte den israelske hæren rundt i Jaffa og beordret de palestinske araberne om å forlate sine hjem før bombingen begynte. Dette er hvordan min mors familie, El Issa-familien, forlot Jaffa og hjemmene sine, minnene, barndommen og eiendelene i 1948. Min mor var nygift og etterlot seg alle bryllupsgavene og broderiene da hun ikke visste at dette vill gå tapt for alltid.

I dag ser verden fortsatt i stillhet på denne krigen i Gaza, og verden ønsker fortsatt ikke å se sannheten. Det som skjer i Gaza i dag er en påminnelse for oss om at den israelske okkupasjonen fortsatt lever i beste velgående, og at det ikke kan bli fred og rettferd med okkupasjon.

I dag blir hundrevis av Gaza-beboere drept, inkludert barn og kvinner. Hele familier blir massakrert. Familien Fayez Dayeh forsvant under ruinene av deres hjem som ble ødelagt av F16-raketten som rammet huset deres i Jabalia. Fayez Dayeh, den 65 år gamle bestefaren, ønsket å redde familien så han insisterte på å samle alle barna og barnebarna under hans tak mens bombingen pågikk. Da huset hans ble truffet, ble alle 25 familiemedlemmene begravd under ruinene og det tok to dager for redningskorpset og naboene å grave fram kroppene eller restene som var igjen av dem.

Ironien i dag er at de uskyldige og forsvarsløse barna i Gaza, kvinnene og borgerne som blir massakrert, tvunget på flukt og utarmet, fortsatt venter på FN og restene av en regjering som utarbeidet og undertegnet menneskerettighetserklæringen. Det er de som bestemmer om barna i Gaza kan ha disse rettighetene, retten til å leve, å spise, å gå på skole og å leve i fred.

Kjære Gud, ha barmhjertighet med oss, det forsvarsløse folket. Gud, vær så snill og redd våre barn fra denne ville krigen så de kan se livets og sannhetens lys. Hjelp oss å vise verden sannheten og hjelp oss å arbeide for fred og rettferdighet, og ikke ødeleggelse. Gud, la oss ikke miste håpet og verdigheten, da det er det eneste vi har igjen. Våre barn, som alle barn i verden, fortjener et bedre liv. Gud, gi oss mot og visdom til å skape et bedre liv for alle."

(Brevet er oversatt fra engelsk av Liv Skjelbred)