56 tillitsvalgte i Utdanningsforbundet konkluderer med at rollen som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) må styrkes. Ill.foto: Utdanning

Arbeidsplasstillitsvalgte vil ha en styrket rolle

Rollen som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) i Utdanningsforbundet må styrkes, er en soleklar konklusjon etter det første dialogkurset som inngår i Organisasjon 2019-prosessen i forbundet.

Det første av de fire dialogkursene samlet 56 tillitsvalgte fra tariffområdene KS, Oslo kommune, stat, Spekter, FUS, PBL og Virke i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Det egentlige temaet var: Hvordan synliggjøre Utdanningsforbundet enda bedre. Dette gjelder især innen de private tariffområdene.

Fire dialogkurs

  • Første kurs 30. januar samlet deltakere fra alle tariffområder fra fylkeslagene i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland.
  • Andre kurs 31. januar samlet deltakere fra alle medlemsgrupper fra fylkeslagene i Buskerud, Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, og Møre- og Romsdal.
  • Tredje kurs 6. februar samlet deltakere fra fylkeslagene i Østfold, Sogn og Fjordane, Trøndelag-fylkene, Nordland, Troms og Finnmark med utgangspunkt i problemstillingen «by og land».

Disse tre første kursene konsentrerte seg om medlemsperspektivet, arbeidsplassen som arena, og organisasjonen i møte med omgivelser i endring.

  • Fjerde kurs 7. februar samlet tre representanter for hvert fylkesstyre. Dette kurset vektla betydningen av kommune- og regionreformen.

Det skjer store endringer innen de tariffområdene Utdanningsforbundets medlemmer befinner seg innenfor, og vi kan imøtese store organisatoriske endringer som følge av kommune- og regionreformen. Dette får følger for de tillitsvalgtes rolle, og hvordan skal forbundet ta tak i rollen som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) spesielt, for å sikre medlemsnærhet? Dette var i essens innholdet i nestleder Terje Skyvulstads åpningshilsen til deltakerne på Gardermoen 30. januar.

Det var ATV-enes behov for økt innflytelse og bedre kontakt med lokallags- og fylkeslagsnivåene kurset vektla. Frikjøpsproblematikken, eksempelvis, ble ikke berørt denne gang.

Forskningskoordinator Kristine Nergaard fra Forskningsstiftelsen Fafo fulgte opp. Hun slo blant annet fast at forbundet har klart lavere organiseringsgrad i privat sektor, og det vil først og fremst si innen den private delen av barnehagesektoren.

Nergaard viste imidlertid også at mange medlemmer ikke føler seg godt nok ivaretatt av forbundet. Det gjelder så mange som i underkant av 40 prosent innen Faglig-administrativt støttesystem (Fas) og i overkant av 40 prosent innen universitet og høgskole (UH), begge riktignok små sektorer.

Men, sa hun, misnøyen gjelder også 20 prosent av medlemmene i barnehagene og nær 15 prosent av medlemmene i både grunnskole og videregående opplæring. 8000 medlemmer i lederstillinger føler seg heller ikke ivaretatt godt nok, ifølge Nergaard.

 

– Behov for nettverksbygging

– Vi må bygge opp nettverk mellom de tillitsvalgte i de private barnehagene, sier Leif Inge Westbø, pedagogisk leder og ATV i Prestmosen FUS Barnehage i Nannestad kommune, i en kommentar til hvordan gjøre forbundet til det opplagte alternativet for fagpersoner i utdanningssektoren. Hører man som pedagog organisatorisk naturlig til i Utdanningsforbundet, skal ATV sørge for å verve vedkommende.

Han mener også at ATV-ene må komme til orde i fylkeslagsstyrene, slik at medlemmene i de private barnehagene føler de blir sett, gjerne ved at et fylkesstyremedlem får et særlig ansvar for å følge opp ATV-ene, inkludert de i privat sektor.

Westbø mener videre at det bør etableres møtepunkter for interesserte medlemmer og tillitsvalgte. der egnede fagforeningssaker kan diskuteres på tvers av skillet offentlig og privat.

– Vi må dessuten prøve å engasjere oss tidligst mulig i lokale politiske prosesser som angår barnehagen, og gjerne engasjere oss partipolitisk, sier Westbø, som selvsagt også vektlegger viktigheten av verving.

– Vi må gjøre veien kortere mellom nivåene, sier Monica Skogbakken, hovedtillitsvalgt (HTV) og lokallagsleder i Oppegård kommune, opprinnelig lærer i grunnskolen. – Det må bli lettere for ATV-ene å få høyere nivåer i tale.

Skogbakken mener det er viktig å få tilgang til massemediene og å snakke tydelig der, og hun roser forbundsleder Steffen Handals medieopptredener. Hun mener tillitsvalgte på alle nivåer bør følge hans eksempel.

Hun legger til: – Vi må arbeide på tvers innen forbundet. Vi arbeider for de samme barna, og da må vi arbeide sammen. 

 

Tillitsvalgt også for rektor

– Særlig nye ATV-er må få hjelp fra sentralt hold til å få oversikt over oppgavene, kanskje i form av et årshjul, foreslår Svanhild Herbertson, lokallagsleder og skoleleder i Bjerkreim kommune, i en kommentar til temaet arbeidsplassen som arena og ATVs rolle.

Hun vektlegger også at det bør tilrettelegges for samarbeid mellom ATV-er i samme kommune, og mellom ATV-ene og tillitsvalgte på nivåene over.

– Dessuten må ATV bevisstgjøres på at hun ofte er tillitsvalgt også for den lokale rektoren eller barnehagestyreren, sier Herbertson. – ATV bør ikke møte i saker der medbestemmelsesretten skal håndheves med det utgangspunkt at rektor eller styrer er noen man skal bekjempe. De er ofte våre medlemmer. ATV bør som forbundets ansikt utad stå sammen med leder i samarbeid om viktige saker.

– Først og fremst må den tillitsvalgte få godt med tid og rom til å utføre sitt verv, sier Margareth Vatne Rønningsen, medlem av fylkeslagsstyret i Rogaland og kontaktperson for videregående opplæring (VGO).

– ATV-en må få god støtte fra lokallaget, blant annet til å bidra til å utvikle skolen eller barnehagen – ATV-en har kompetanse til det, sier hun.

 

 

Arbeidsplassen er førstelinjen

Arbeidsplassen er førstelinjen i organisasjonen. Der trengs det tillitsvalgte med et godt lag rundt seg, og organisasjonen må støtte og ivareta dem, sier Mildrid Kronborg Økland.

 

Medlemmer og dermed arbeidsplasstillitsvalgte  (ATV-er) har ulike behov ut fra hva slags arbeidsplass det dreier seg om: - Dette ser vi spesielt innen private tariffområder, som i store, private barnehagekjeder, sier Mildrid Kronborg Økland, nestleder i Utdanningsforbundet Hordaland og medlem av organisasjonsutviklingsutvalget.

Når både private barnehager og institusjoner innen KS-systemet finner nye måter å organisere seg på, kan Utdanningsforbundet lett tape innflytelse. Kommuner flytter virksomheter over i kommunale og interkommunale selskaper, private kjeder organiserer seg etter konsernmodeller.

– Da blir det vanskeligere å få innflytelse lenger. Vi har på flere områder ingen konsertillitsvalgte som kan opptre på det nivået der beslutningene tas, sier Kronborg Økland.

 

 

Bereder grunnen for bedre kommunikasjon med medlemmene

75 prosent av medlemmene sa nei til det framforhandlede resultatet i tariffoppgjøret 2014. Forbundsledelsen innså at kommunikasjonen mellom medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer måtte styrkes. Nå er et stort arbeid i gang som vil kulminere under landsmøtet høsten 2019.

 

– Skal vi ivareta Utdanningsforbundet som en sterk organisasjon i forhandlinger og i arbeidet med å påvirke norsk utdanningspolitikk, er vi avhengige av å utvikle en god organisasjonsdialog som fører til at nivåene kommer nærmere hverandre. I tillegg må vi arbeide med å verve nye medlemmer og beholde dem, sier Tore Fjørtoft, medlem av forbundets sentralstyre og leder av Utvalg for organisasjonsutvikling.

– Under tariffkonflikten i 2014 erfarte vi at det medlemmene mente og kommuniserte, ikke ble oppfattet klart nok av oss som satt sentralt i forbundsledelsen, sier Fjørtoft. Han er enig i at ledelsen, inkludert sentralstyret, feilvurderte stemningen blant medlemmene den gangen.

– I tiden etter landsmøtet 2015 har sentralstyret vedtatt en strategisk plan for forbundets politiske arbeid, fortsetter han. – Der bekreftes landsmøtets ambisjoner. Vi skal arbeide for fortsatt medlemsvekst, sette i gang en lederoffensiv, samt rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte.

 

Tre områder

Disse tre områdene blir ifølge Fjørtoft særlig vektlagt:

  • Medlemsperspektivet. Vi må kunne motivere alle i våre målgrupper til å melde seg inn og til å fortsette som medlemmer. Hva må vi gjøre for å oppnå det?
  • Arbeidsplassen som arena og den arbeidsplasstillitsvalgtes rolle. Målet er å styrke de arbeidsplasstillitsvalgte på alle arbeidsplasser, samt å styrke klubben. Hva må vi gjøre for å oppnå det?
  • Organisasjonen i møte med omgivelser i endring. Dette dreier seg om å ivareta landsmøtets forventninger om det indre utviklingsarbeidet sett i lys av den eksterne politiske prosessen knyttet til kommune- og regionreformen, en reform som vil gi forbundet organisatoriske utfordringer. 

 

Mot landsmøtet 2019

I tidsrommet 30. januar – 7. februar avvikles fire såkalte dialogkurs (se egen ramme). 23. mars avsluttes denne prosessen med en oppsummeringskonferanse.

Når kurs og konferanse er gjennomført, legger organisasjonsutviklingsutvalget opp til å presentere et forslag til sentralstyret i god tid før neste landsmøte.

– Vi ønsker å legge til rette for at lokal- og fylkeslag skal bli kjent med saken fram mot lokallags- og fylkeslagsårsmøtene våren 2019. Bakgrunnen er at organisasjonen skal settes i stand til å gjøre eventuelle endringer på landsmøtet om høsten, sier Fjørtoft.