Utdanningsdirektør slakter skoleportalen

Utdanningsdirektøren mener at etableringen av portalen bærer preg av holdningen at dersom du ikke er flink, blir du hengt ut.
 
Moe ledet i sin tid et utvalg som forsøkte å finne fram til et nasjonalt vurderingssystem. Forsøket førte ikke fram i 1997. Han mener at både de statlige utdanningskontorene, Læringssenteret og Utdanningsdepartementet ikke har bidratt nok med tilsyn og oppfølging.
 
- Derfor har saken havnet i et vakuum, og det vi nå opplever er et berettiget krav om å få fart på systemet, men at det kommer for kjappe løsninger, sier Moe som ikke er uenig at det blir laget en kvalitetsportal.
 
- Forslaget i sin nåværende form bærer ikke preg av å være noen god strategi for endring i skolen, sier Moe til Utdanning.
 
- Jeg synes utvalget legger for ensidig vekt på nasjonale kartlegginger som utgangspunkt for kvalitetsvurdering. Det er vanskelig å se hvem som skal kunne balansere de harde fakta mot bakgrunnsdata om skolen. En for sterk vekt på kartlegginger alene vil fordreie lærernes perspektiv. I Storbritannia er det konstatert at lærere nå manipulerer testene for at skolene skal komme bedre ut på rankingen, sier Moe.
 
- Innhenting og publisering av data, selve test- og kartleggingsarbeidet, gir i seg selv ingen bedring i skole. Det har vi god dokumentasjon på fra både Sverige, USA og Storbritannia. Når Storbritannia nå greier å forbedre skolen, skyldes ikke det testingen isolert sett, men samspillet om oppfølgingen mellom departementet, OFSTED (Office for Standards in Education) og skoleeierne. I USA som har lengst erfaring med å samle inn data fra skolene, har man ikke fått til endringer med data. I Sverige er det blitt gjort mye for å samle inn kunnskap om skolen. Nå bekymrer skolefolk seg for at stadig færre elever ikke når læringsmålene.
 
Moe mener at sammenligning av skoler legger opp til at elever og foreldre kan få velge skole. Han er ikke uenig i at det er på tide å legge mer vekt på opplysninger av denne typen.
 
- Men norsk skole har vært for lite opptatt av vitenskapelig fundert og sammenlignbar dokumentasjon. Men her er det også noen fallgruver. Kvalitetsoppfatningen kan komme til å bli innsnevret til å dreie seg bare om kartleggingsopplysningene, sier han og viser til hvordan media håndterer KOSTRA-data (KOmmune-STat-RApportering) og karakteropplysninger.