Underveisvurdering og standpunktkarakter

Utdanningsdirektoratet har fått tilbakemeldinger om at det kan være nyttig med utdypende kommentarer på særlig tre områder: forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering, fravær og kravet til dokumentasjon.

Underveisvurdering og forholdet til standpunkt
For å understreke noen sentrale – men ikke nye – prinsipper, er begrepene underveisvurdering og sluttvurdering innført. Underveisvurdering skal fremme læring og bidra til at eleven blir bedre i faget. Gjennom underveisvurdering, både med og uten karakter, skal læreren veilede eleven i læringsprosessen, jf. §§ 4-4 til 4-6. Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Underveisvurdering skal altså være rettet mot læringsprosessen, mens sluttvurdering (standpunkt) skal være rettet mot læringsresultatet.

Det er ikke lenger en direkte kobling mellom terminkarakterer og standpunkt. Det står rett og slett at ”standpunktkarakteren skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget” jf. § 4-6. Den nye forskriften gir med andre ord større faglig handlingsrom til den læreren som setter standpunkt. Dette innebærer at læreren i større grad kan legge vekt på elevens faglige utvikling og ikke er like bundet av terminkarakterene som før. Elevene skal på samme måte som tidligere ha muligheten til å utvikle sin kompetanse gjennom hele opplæringsløpet. Dette er i tråd med hvordan mange lærere også tidligere har praktisert standpunktsettingen.

Fravær og vurdering
Det står i forskriften at fravær – samme hvilken grunn – kan føre til at grunnlaget for å sette termin- eller standpunktkarakter mangler. Hvis læreren er usikker på om han/hun har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens faglige utvikling og kompetanse, må læreren varsle eleven om dette så tidlig som mulig, jf. forskriftene §§ 4-7 og 4-10 om varsling. Dersom man på et faglig grunnlag kan sette termin- eller standpunktkarakter til tross for stort fravær, skal man gjøre det. Det er ikke fraværet i seg selv som er avgjørende, men at fraværet gjør det umulig å vurdere elevens faglige nivå. Det er et viktig skille mellom det å si at stort fravær (automatisk) vil føre til at man ikke får karakter, og det å informere om at stort fravær kan gjøre det vanskelig å sette termin- og standpunktkarakter.

Hvis læreren har grunnlag for vurdering, er det elevens faglige nivå som skal vurderes. Sluttvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget, og det er viktig at utenforliggende momenter ikke trekkes inn. Orden, atferd, innsats og fremmøte skal ikke trekkes inn i vurderingen (unntaket er dersom innsats er en del av kompetansemålene i læreplanen for faget). Vurdering skal ikke brukes som et sanksjonsmiddel, jf. forskriften § 4-7.

Kravet til dokumentasjon ved underveisvurdering
Et annet tema som direktoratet får mange henvendelser om er kravet til dokumentasjon i vurderingsarbeidet. Forskriften krever at alle elever skal ha vurdering uten karakter og det skal kunne dokumenteres at dette er gitt. Skolen eller skoleeier må selv vurdere hvor omfattende dokumentasjonen skal være og hva den skal inneholde.

Karakterer underveis skal alltid suppleres med begrunnelse og veiledning. Det gis ingen føringer for om begrunnelsene og veiledningene skal være skriftlige.

Dokumentasjonskrav i forhold til klage på standpunktkarakter
En standpunktkarakter er å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven – som elevene kan påklage. Dokumentasjon er viktig ved en eventuell klage. Det kan bare klages på sluttvurdering (for eksempel standpunktkarakter, eksamenskarakter og karakter til fag- og svenneprøve). Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter, jf. forskriften § 5-1. I forhold til klage på standpunktkarakter, kan det klages på om denne er fastsatt i tråd med gjeldende bestemmelser for karakterfastsettelse.

Kravet til dokumentasjon i forhold til standpunktvurdering i fag er knyttet til elevens rett til å kreve en begrunnelse for karakteren i forbindelse med en klage, jf. forskriften § 5-7. Dersom begrunnelsen for karakteren avdekker at karakteren er satt på feil grunnlag (for eksempel at orden, atferd, innsats, fravær el har vært en del av grunnlaget for karakteren), vil elevens klage kunne bli tatt til følge.

Formelt sett er det ikke i strid med forskriften å basere en standpunktkarakter på ikke-dokumenterte erfaringer, men læreren må i forbindelse med en eventuell klage kunne beskrive hvilken kompetanse han/hun mener at eleven har oppnådd ved slutten av opplæringen. Det vil for de fleste lærere være praktisk å ha noe dokumentasjon som viser elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i faget dersom en begrunnelse for standpunktkarakteren blir etterspurt.

Oppsummering
1. Eleven har rett til både underveis- og sluttvurdering. Underveisvurdering skal fremme elevens læring og skal gis både med og uten karakter. Det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Det er ikke noe krav til dokumentasjonens form, omfang eller innhold.

2. Standpunkt skal gi uttrykk for den kompetanse eleven har oppnådd i faget. Lærerens faglige handlingsrom for å sette standpunkt har økt og det er ikke lenger noen direkte kobling til terminkarakterene.

3. Fravær kan føre til at grunnlaget for vurdering mangler. I disse tilfeller skal eleven varsles om dette i god tid.

4. Karakterfastsettelsen skal være basert på elevens faglige nivå. Fremmøte, innsats orden og atferd skal ikke trekkes inn i vurderingen av fag.

5. Det kan klages på standpunktkarakterer dersom eleven mener at denne ikke er fastsatt i tråd med gjeldende regelverk om karakterfastsetting. Ved en klage må læreren kunne dokumentere fastsettingen av karakteren.

Artikkelforfatteren er avdelingsdirektør Vurdering i Utdanningsdirektoratet.